| Arkiv artikkel fra den 01-07--1996 Vil du prøve deg som fangstmann på Svalbard?Har du lyst til å prøve deg som fangstmann på Svalbard? I utgangspunktet er det fritt fram for folk fra alle land som har signert Svalbardtrakten. Her finner du en nærmere orientering om hva det innebærer og kreves av en fangstmann på Svalbard: Vil du prøve deg som fangstmann på Svalbard? Jegere og fangstmenn fra alle land som er med i Svalbardtraktaten har lik rett til å slå seg ned på Svalbard. Dette er hjemlet i traktaten fra 1925 som i artikkel to sier: Alle de høie kontraherende parters skib og undersåtter skal ha like rett til fiske og fangst innen de områder som er med i artikkel 1 og deres territoriale farvann. Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og — om nødvendig — av dyr og plantelivet. Borgere i land som har signert Svalbard traktaten kan dra til Svalbard og begynne som fangstmann. Fangstmannsliv som et alternativ for et års tid eller mer En del mennesker setter av et år eller flere til å dra på loffen med ryggsekk og sandaler rundt i verden. En sabattstid fjernt fra storsamfunnets krav om produktivitet, å være vellykket, pengejag og fokusering på materielle ting. Andre reiser til Svalbard som fangstmann. Med litt gammelpenger — oppsparte midler — og lavt forbruk, er det forsatt åpent for den som ønsker det å prøve seg som fangstmann på Svalbard. Du kan forvente å fangste 10 til 50 rever pr år og plukke dun om sommeren. Klarer du å holde matbudsjett på et minimum gjennom å jakte sel, sjøfugl, rein, rype og gås, kan du få det til å gå i null. Om ikke annet så med hjelp av strøjobber i sommersesongen. Med dagens priser på skinn er det svært vanskelig å få det til å gå rundt utelukkende som fangstmann. 1.000,- til 1.200,- pr skinn som turistsuvenirer er en vanlig pris. Dunsanking er en viktigere inntektskilde en revefangst for de fleste fangstmenn. Denne høstingsformen vil ikke kunne få så stor omfatning fordi de viktigst lokaliteten er vernet eller er vanskelig tilgjengelig. Et sted å bo Utfordringer er å finne noe annet enn telt å bo i. Det er ikke tillatt å leie ut private hytter og hus på Svalbard. Det gis ikke tillatelse til å bygge nytt. Dessuten får du ikke kjøpe hus eller hytte dersom du ikke er fastboende. Med andre ord kan du fritt reise opp som fangstmann og fangste, så lenge du bor i telt, lavvo eller i en innefrosset båt. Med det er ei råd for alt. Den vanligste fremgangsmåten er å komme i kontakt med en fangstmann og hospitere hos ham/henne. Noen måneders erfaring som vikar hos en fangstmann, kan gi deg nødvendig kunnskap og erfaring. Kan du først dokumentere at du har nødvendige kunnskaper kan du søke sysselmannen om å få leie en fangststasjon. Alternativt kan du som fastboende på Svalbard kjøpe ei hytte av en annen fastboende. Kun personer som er fastboende på Svalbard har lov til å eie hytter. Når fastboende flytter fra Svalbard må de selge hytta. Som fastboende regnes den som har hatt opphold i minst seks mnd på Svalbard. FANGSTMANNEN — ET SPESIELT FOLKEFERD —Det kreves helt spesielle anlegg for å klare seg som fangstmann; forteller Naturvernkonsulent Ole Ketil Bøkseth hos Sysselmannen på Svalbard. Flere måneder med mørketid og ensomhet. Det kreves seldisiplin for å klare å holde seg aktiv i det evige vintermørket. Det krever sin mann å finne på noe å gjøre hele tiden, så ikke rastløsheten og kjedsomheten tar knekken på én. — I dag er tre fangststasjoner i drift på øygruppen. I tilegg har vi et par som er litt til og fra. Den femte, Hiawata, har de siste åra bare holdt på med dunsanking fra stasjonen sin på Akseløya. — I dag er det kun fallemfella som er tillatt til revefangst. I løpet av 1997 kan det tenkes at også Svalbardfella godkjennes for bruk. Statens hytte for fangstmenn — For de som kan dokumentere at de har nødvendige kvalifikasjoner stiller vi fangstasjonen på Austfjordneset til disposisjon. Den leies ut på åremålskontrakter og to år er maksimum tid. Kulturarv er viktig; understreker Bøkseth. — Vi ønsker å legge forholdene til rette for at de eldgamle fangstradisjonene fortsatt holdes i live på Svalbard. Om jakt og fangstyrket på Svalbard — For fangstmennene er dunsanking ofte viktigere enn revefangsten rent økonomisk. En av fangstmennene, Hiawata, driver som nevnt for tiden kun med dunsanking. Han har skaffet seg utstyr for å rense dunene og dermed ser det ut til at han får levelig økonomi ut av dette. Egg og dunsanking kan kun foregå etter tillatelse fra Sysselmannen. Det er kun fangstfolk som har søkt og i hekkeperioden er det kun fangstfolk som får løyve. Slik sett er det blitt en lempning på bestemmelsene i den nye forskriftene ettersom det er fritt å sanke dun i tiden 16 august til 31 oktober. Sysselmannens forhold til fangstmenn —Sysselmannens forhold til fangstnæringa er positiv; forteller Bøkseth. Sysselmannen har ingen plikter i forhold til fangstfolkene. Vi yter av og til gratis service i form av transport av post, henting av stemmesedler i forbindelse med valg, transport av proviant og andre nødvendige ting de måtte trenge. — Vi på vår side har nytte av fangstmennene gjennom at de er i felten og ser hva som foregår. På sett og vis fungerer de som et frivillig vilt- og naturoppsyn for oss. Slik har vi gjensidig nytte av hverandre. Vi gir også tillatelser og dispensasjoner for -egg og dunsanking, samt felling av sel til hundefor utenfor ordinær jakttid Framtiden for fangstnæringen —Fangstmannsyrket er en tradisjon mange ser verdien av å bevare, selv om det er kanskje ikke så mye igjen av den opprinnelige fangstmannskulturen. Den moderne fangstmann har scooter, telefon, telefax, og får den viktigste inntektene på småjobber om sommeren. Likevel har fangstmannen fortsatt sin plass på Svalbard. —Den kanskje viktigste endringen i fremtiden finner vi i de nye forskriftene som trer i kraft fra 1997. Der understrekes det at jakt og fangst på Svalbard avviker fra den vi har på fastlandet på to måter. 1) Jakt og fangst på fastlandet er nødvendig for å regulere bestander i forhold til beitegrunnlag og skader på næringsvirksomhet 2) Jakt og fangst på fastlandet er nødvendig for å regulere bestandens innbyrdes størrelse og sammensetning. På Svalbard er dette to ukjente problemstillinger. Tvert i mot skal jakt og fangst på Svalbard forvaltes slik at det ikke påvirker bestandens sammensetning og utvikling. Dette kan sysselmannen regulere gjennom jaktider, gi kvoter, opprette jakt- og fangstfrie områder også utenfor vernede områder samt gjennom å sette begrensninger i hvilke feller som kan brukes. Framtidig fangstvirksomhet vil derfor være sterkt kontrollert og regulert på Svalbard og i liten grad ha økonomiske lønnsomhet som målsetning.
|
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok&Media Bok anmeldelse Google |