Arkiv artikkel fra den 17-02--1997 Vårjakt på beverMørket kommer sigende. Umerkelig forsvinner fargesynet. Landskapet langs elva endres til svarte og kvite kontraster. Den oppdemte kulpen er blank og flat som et nybonet dansegulv. Ikke tegn til det minste vindpust fra noen retning. Likevel glir en meter lang skygge bortover parketten uten å lage så mye som en krusning på vannskorpa. Det er en urgammal skapning som på ny befolker våre vassdrag etter å ha vært utryddet i mange hundre år. Nå er den på veg til kveldsøkten med felling og beiting på svære osp- og bjørkestammer. Den varme kvelden lukter vår. Den litt ubestemmlige og søtlige lukten av bevergjel pirrer smaksløkene hos en halvkald jeger. Etter en sporløs svømmetur på 100 meter går beveren på land. Ospa med sevje og grønne knopper er som fersk kransekake etter en lang vinter på bjørk og halvtørr, gammel osp. Stivner som sinnataggen
Siktekorset glir stille opp og legger seg på beverens bryst. Om fem minutter er det for mørkt til å skyte selv på de 25 meterne som er mellom oss nå. Ettersøk er umulig før det lysner i morgen tidlig. Skuddet må plasseres riktig. Avtrekksvekten er en kilo og jeg legger en halvkilos trykk på den samtidig med at jeg plystrer to toner. Beveren fryser i bevegelsen, akkurat som sinnataggen i Vigelandsparken. Munningsflammen lyser opp og blender meg et kort øyeblikk. Beveren gjør et slag med halen. Det høres ut som et rifleskudd i den våte gjørma. Bena vil ikke lystre den lenger. Den varme vårkvelden er like stille igjen. En rugde kommer summende forbi, gjør en volte og forsvinner videre ut i natten på søken etter en passende partner. Skuddholdet var ikke langt, med fotturen i nesten bekkmørke gjennom kratt og buskas for å finne et sted der elva kan krysses er strabasiøs. Etter ti minutters tid er jeg framme ved den ennå varme skrotten. Dødsstivheten har enda ikke inntrådt. Beveren føles som en sekk poteter, slapp og løs. Den litt søtelige lukten av våt bever og bevergjel er blitt til en trygg og god følelse i vårnatten. Vel tilbake i hytta blir beveren veid. 22 kilo stopper vekta på. Mens den enda er varm flås den og innvollene tas ut. Hjertet, lever og nyre legges til side for lunsj til i morgen. Resten henges i skjulet for mørning. En såpass gammel og stor bever trenger adskillige dagers kjøttmodning før den er klar for middagsbord eller nedfrysing. Verdifullt vilt
Bever finner du i flere kommuner i Finnmark og sørover til de sørligste fylkene. Du må ha fellingstillatelse fra viltnemda for hvert dyr og etter jakttidens slutt melde tilbake om resultatet. Beveren har ingen andre fiender enn jegeren og ulv, de ganske får steder ulven har kommet tilbake. Beverskinnet er nydelig. Skinnet og kjertlene bak på kroppen, bevergjel, er bakgrunnen for at nesten ble utryddet i Skandinavia. Bever kjøtt er til søndagsmiddagen og høytidsdager. Produsert av or-, bjørkebark, urter, krydder vekster, vannplanter og gress er beverkjøtt noe av det bedre du kan by dine gjester. Beverkjøtt omsettes for langt høyere priser enn elg og rådyr kjøtt. De finnes farmer i Europa hvor det drives oppdrett av bever for kjøttets del. Om noen tiår har kanskje bever- og hjorteoppdrett overtatt for sauedrift? Som elg- og rådyr kjøtt bør beverkjøttet modnes. La det henge i matkjeller ved en temperatur på 5‑10 grader i 40 til 100 dag/grader avhengig av hvor stort og gammelt dyr du har. Etter å ha tatt ut og flådd beveren har du 5 til 15 kg kjøtt. Husk at hjerte, lever og nyre også er førsteklasses mat. Innmat skal ikke henges til modning. Det er fint til lunsj eller kvelds etter en vellykket jakt. Skyter du med rifle er det ofte skadd kjøtt rundt utgangs åpningen. Dette kan du berge ved snarest mulig å legge kjøttet i kefir eller i eddikvann. Du bruker 1 liter eddik til 7‑8 liter vann, gjerne saltvann. Blandingen er riktig når det er rett før den ramme eddik smaken forsvinner og du i løpet av få minutter ser at blod trekkes ut av kjøttet. La kjøttet ligge i kefiren eller eddik blandingen ett døgns tid. Jeg synes kefir er best men eddik vannet gjør samme nytta. Denne behandlingen mildner også den særpregede og litt søtlige smake på beverkjøttet. Noen vil hevde at det ødelegger viltsmaken — smak og behag. Vårstemningens vilt
Bever jakt er best om våren med lyse, lange fine vår kvelder. På denne tiden av året er det ikke så mye annet å jakte på. Når du kommer inn i et beverrevir blir du møtt av lukten av bevergjel. Etter en vår med beverjakt vil du alltid forbinde denne særegne lukten med vår. Du kan også jakte bever om høsten, problemet er da at det blir tidlig mørkt slik at det er vanskelig å se beveren. Tidlig på året er den gjerne glad for å møta våren og er ute til langt ut på formiddagen og kommer ut tidlig på kvelden slik at du jakter i lyse eller skumring, En voksen bever veier gjerne 15 til 20 kg. Store dyr kan veie 20-30 kg. 34 kilo er det største vi kjenner til her til lands. Jakter du langs smale bekker og grunne stille flytende åer kan du skyte den i vannet, men er det strøm eller dypt bør du skyte den på land. Uansett bør du helst plassere skuddet i nakken der kraniet slutter eller i brystet. Rekker beveren å komme ut i vannet, dykker den momentant. Et slag med halen fører den langt av gårde, slik at du risikerer å ikke finne den igjen. Som regel bør du avstå fra å skyte bever som svømmer. Alle vitale organer bortsett fra hjernen er under vannflata også det meste av hodet. Om du ikke har god overhøyde eller skuddhold på ti meter eller mindre, er det stor risiko for skadeskyting. Korte skuddhold og tung kule
Vanlig skuddhold er 5 til 30 meter langs bekker og små elver. I større vassdrag, tjern og sjøer kan avstandene bli drøye. En skadeskutt bever dykker og gjemmer seg unna, og er som regel tapt. Vær sikker får du tar initiativet til "sannhetens øyeblikk". Beveren har et smalt og spinkelt brystparti som glir over i en bred, høy, tung og uharmonisk bakkropp. Bak innvollene og hofte partiet sitter kjertlene med bevergjel. Disse brukes fortsatt i forskjellige sammenhenger. Til krydder i brennevin eller som medisin. Hjerte og lunger er forholdsvis små og sitter mye lenger fram på dyret enn du ville forventet. Derfor skyter du lett for langt bak og vomskyter slik at dyret slipper unna og først dør noen dager senere. Mange bruker kombi våpen til bever jakt. Rifla må være godt innskutt og helst på det skuddholdet det er mest sannsynlig at du vil engasjere beveren. Oftest er det 25 til 50 meters avstand. Det viktigste er hvor du treffer og ikke at du treffer. Velg en rifle du skyter godt med. En tung stor sakte ekspanderende kule lager et sår som dreper effektivt uten å lage for store kjøtt ødeleggelser. For eksempel en 180 grains Nosler Solid base kule i kaliber 308W . Bruk ikke lette raske kuler., Beveren er "fylt" med sagflis om våren slik at raske, hurtig ekspanderende kuler vil ødelegge alt for mye kjøtt. Velg derfor den tyngste kula du får til våpnet og helst en med mellomvegg og tykk mantel som er beregnet på trenge gjennom store dyr. Skumringsjakt
Beveren får unger om våren, men hunn beveren forlater ikke bever hytta før lenge etter at jakttiden er over. Beveren er et skumrings‑ og natt aktivt dyr. De lyse vårnettene er derfor den beste tiden for å jakte bever. Når våren kommer tidlig eller påsken kommer sent er denne høytiden en fin periode for bever jakt. Den kvite snøen langs elva gir fin kontrast til den beitende beveren i mørke vårkvelder. En smart taktikk er å gå på ski langs vassdrag, tjern og innsjøer på utkikk etter beiteområder hvor beveren tilbringer natta. Når du har funnet en slik beiteplass er det lurt å klargjøre posten midt på dagen, slik at det bare er å sette seg ned og sitte helt i ro når du skal postere kommende kveld. Om du i stedet velger å smyge deg innpå beveren, er det lurt å planlegge ruta du vil følge midt på dagen, slik at du ikke roter deg inn i kratt og villnis som lager lyd og røper deg. Når sola begynner å gå ned bør du være på plass med lommelykt, termos, varme klær og en lyssterk håndkikkert. Sitt helt i ro inntil det er for mørkt til å skyte. Om morgenen bør du være på post mens det enda er for mørkt til å skyte og bli der til solen har kommet et godt stykke opp på himmelen. Beveren hører ikke særlig godt, men hørselen er godt utviklet. Dersom vassdraget ikke lager mye lyd skal en sitte ytterst stille. Den best utviklede sansen hos beveren er nesen. Får beveren været av deg, kommer et slag med halen som høres ut som et geværskudd. Da er jaktmulighetene spolert for den økta.. Ta gjerne med en liten tøypose med talkum. Ved å riste litt på posen drysser det ut en fin sky talkum som driver med værdraget. I steden for talkum kan du bruke aske. Denne askeposen er en av bever jegerens viktigste hjelpemidler. Du kan også bruke et skogsfugl- eller rypedun som du henger i en 20 – 30 cm lang sytråd. På stille kvelder er det gjerne et høyst lokalt værdrag langs vassdrag, pytter og tjern. | 
