| Arkiv artikkel fra den 14-09--1993 Utmark er sauebeite, elgkjøtt og tømmer.Den saken er klar. Om høsten kan de som vil gå ut å skyte seg en hare, bare de ikke bruker bikkje som jager sau, krypskytter elg, eller fisker uten fiskekort. At tømmer, elgjakt og sau er den eneste næring som gir avkastning i utmarka er en myte som distrikt Norge må sloss med i mange år framover. Flere og flere erfarer at det sentraliserte fedreland og hele det heite Europa tørster etter andre opplevelser enn sol, sand og pjolter glass. Det som selger er opplevelser. Opplevelser i regn, tåke, vind, sure sokker og våt granbar! Det er større avkastning å hente i vilt og naturopplevelser enn i tømmer og sau fra mange av distrikts Norges kommuner. Å formidle opplevelser er et produkt som må ses i perspektiv og i en helhet. Gjestene skal ha en grundig produktbeskrivelse før de kjøper varen. Rammen må være ærlig og ha en rimelig standard og ikke minst må produktet stå i relasjon til produktbeskrivelsen . Grunnlaget for en vellykket utnyttelse er helheten. Gjesten skal ha husvære, forpleining, en vært som kan takle alle oppdukkende behov og problemer, jaktterreng, jaktguide, hjelp til å ta vare på trofe og kjøtt. Alle disse behovene skal dekkes innen grenda, bygda eller kommunen. Oet er summen av alle disse tjenestene som vil satte fart på distrikts Norge. Markedet er meget stort, men det nytter ikke å sette en annonse i Nationen om at jaktkort selges rimelig i Skrukkefullbygda. Jaktkort er verken innbringende eller attraktive i seg selv. Gjesten er ute etter en opplevelse i utmarka og ikke en tilfeldig hareskrott. Han vil føle seg som en gjest som blir tatt vare på og ledet fram til de "gode" plassene. I sommersesongen og kanskje påsken har bygda nok med de "vanlige" turistene. Resten av året gir viltbestanden rom for omsetning av naturopplevelser ved jakt.
Jaktterrenget skal være godt. Gjesten må ha en rimelig sjanse til å nedlegge viltet og den reelle jaktsituasjonen må stå i forhold til produktbeskrivelsen som gjesten har kjøpt varen etter. Jaktreiser omsettes i høy grad ved at jegeren "skryter" av en fin opplevelse til andre . All jakt bør veiledes og følges opp av en representant for jaktrettsinnehaveren, en jaktguide. Utenlandske jegere og uerfarne norske jegere vil oftest ha behov for veiledning største delen av jakta. Jaktguiden bør uansett følge med på den første jakt økta. Helst bør gjesten ha guiden som en del av pakken. Å sende gjester ut i skogen med et kart er forkastelig sett både fra gjestens side og med tanke på forholdet til lokale jegere, grunneiere og prosjektets troverdighet. Guiden må selv være en erfaren jeger fra bygda og være godt kjent i terrenget. Undersøkelser viser at nær sagt alle jegere har det sosiale som hovedgrunn for å jakte. Er gjesten utenlandsk må guiden kunne kommunisere med gjesten da fortrinnsvis på gjestens målføre. Guiden må tilføre gjesten mer enn bare skrotter av døde dyr. Jaktguider lønnes fra 300-1200 kr pr dag, avhengig av jaktformen, guidens ferdigheter, jaktens varighet, og om guiden er hundefører med egen hund.
Dersom jaktformen gir mulighet for bruk av hund, bør dette brukes. Det skal være gode hunder og dyktige erfarne hundeførere. Med Norsk prisnivå må vi iallfall levere kvalitetsvarer, her i form av fagmessig hundearbeid. Norske veier er ikke kjent for sin internasjonale standard. Skal transporten til jaktområdet foregå på dårlige veier bør verten eller guiden stå for transporten fra innkvarteringen til jaktområdet. Utenom turistsesongen er gjerne kampingshytter, pensjonater og hoteller til disposisjon til en rimelig pris. Det er i disse periodene jakta arrangeres. Norske jegere tar ofte til takke med en enkel campinghytte eller et skogshusvære, men det gjelder ikke alle og i all fall ikke de som har med kone. Utenlandske gjester setter gjerne pris på litt komfort når de først har begitt seg den langs vegen til tempererte og fuktige Norge. En vært har jaktgjesten krav på. Enten det er jaktguiden eller andre som gjør jobben, er behovet alltid til stede. Verten tar vare på gjesten og lar ham føle seg vel. Han ordner med formidling av telefonbeskjeder. Aktiviserer gjesten på dager det av en eller annen grunn ikke jaktes, formidler eventuell reparasjon av bilen, innskyting, reparasjon av våpen, klær som går i stykker, aktiviserer eventuelle koner og barn. Er det utenlandske gjester ordner verten med vilttrygdeavgift og hjelper med innførsel og utførsel av våpen og ammunisjon, handleturer, behandling av trofer,skinn og kjøtt samt tusen andre små og store ting.
Salgbars jaktopplevelser er jakt på tiur, elg, hjort, rådyr, rype, hare, sel, bever, villrein, gås, ender, skogsfugl, gaupe, rev, duer og gjerne kombinasjoner av flere jaktformer og villtarter. Det er opplevelser, utfordringer, spenning, kameratskap, hygge, miljøet jegere i mellom og et pent trofé gjesten er kommet for å oppleve og ikke flest mulig kalde dyreskrotter. Overfor er det viktig at gjesten føler seg som en gjest og ikke som en jaktkunde som kommer, skyter seg en skrott og raskest mulig kommer seg vekk for en ny jaktkunde skal slippe til. Det er ikke jaktkortet og troféavgiften som gir omsetning men helheten. I Norge er det alltid være, vi er kjent for det. Ofte er dette været slik at gjesten ikke kan jakte en eller flere dager av oppholdet. Av og til kanskje ikke i det hele tatt. Da skal ikke gjesten sitte på rommet og studere kvisthull i veggen, men tas med på bygdas severdigheter og gis et meningsfylt og givende opphold av verten. Gjesten bruker jo tross alt sin ferie og er ofte kommet langveisfra. Øl er erfaringsmessig meget viktig at denne institusjonen omtales i produktbeskrivelsen fordi manglende jaktmuligheter eller mangel på felt vilt er den vanligste årsaken til misfornøyde jegere og uenighet mellom gjest og arrangør. Jaktgjester er ikke store feite rike næringslivstopper. Det er vanlige mennesker som er jaktinteressert og som jakter jevnlig. Ofte er de i den situasjon at den oppvoksende generasjon har forlatt redet og at huset og bilen er nedbetalt. For en ivrig jeger er 4-6000, ikke noen upris å betale for en pakke som inneholder en ukes harejakt i et godt terreng med kjentmann og sin jaktpremiert hund. Innkvartering i en campingshytte med tilgang på dusj og kokemulighet, kjøleskap og fryser. Hver hund/guide kan ta seg av omtrent 3 jegere. Det skulle tilføre bygda 15-18000, pr
Jaktselskap + mat og andre fornødenheter. Under harejakt som i dette eksempelet må guiden disponere 2 helst 3 gode hunder pga eventuelle skader samt at de fleste hunder ikke er egnet for brukes hver dag uken igjennom. Når det jaktes med hund skal det alltid være med en lokal jaktguide som hundefører. Hunden føres av eieren eller en annen sambygding som kjenner hunden godt. Sørg alltid for at det brukes gode hunder og dyktige erfarne guider. Norske jaktgjester er oftest mer og mindre erfarne jegere og forventer et kvalitetsprodukt. En jaktpremiering er god å ha å vise til når forholdene av en eller annen grunn er dårlige.
Det er viktig å planlegge utnyttelsen av utmarka. Bruk fagfolk til jobben. Å sitte i sofakroken å fantasere etter eget hodet bærer fort galt av sted. Hvor stor er viltbestanden, hva slags vilt, hvor er det vilt, hvor stor beskatning tåler bestanden, hvor stor del av bestanden klarer bygda selv å høste, hvor mye er det igjen til jaktturismen? Hva har bygda av presentabel innkvartering, hva blir leieprisen utenfor sesongen, hvem er egnet, interessert og villige til å være "vert" for gjestene, hvor mange jegere i bygda er villige og egnet som jaktguider, hvor mange jaktpremierte hunder er det i bygda og hva slags jakt kan disse brukes til? Viltforvalteren hos fylkesmannen og utmarkslinja ved statens skogskoler er profesjonelle offentlige faginstanser på viltforvaltning. Om lokale viltnemnd sitter ofte inne med betydelig kunnskaper om de lokale forhold. Jeger og fiskerforeningen kjenner gjerne til statusen på jegere og hunder mens reiselivslaget har kontroll på innkvarteringer og lokale attraksjoner for gjestene. Det er essensielt at det trekkes veksler på mest mulig av det lokale service og kontaktnettet. Kvalitet og fagmessighet er en forutsetning for å presentere et troverdig og kvalitetsmessig tilfredstillende produkt.
Markedsføring er viktig og markedsføring koster. I første omgang bør markedsføringen rettes mot Norske jegere. Sekundært svenske og danske jegere og til slutt etter at man har ervervet seg en del erfaring er Tyske, Nederlandske, Belgiske og Britiske gjester aktuelle. Jaktopplevelser markedsfører seg selv i ganske stor grad. Jegere liker a møtes og snakke jakt, og kvalitetsprodukter selger seg selv. Annonser i jegernes fagpresse er trolig det mest målrettede. Lag papirer som nøye beskriver produktet og glem for all del ikke å orientere om at det alltid er vær , men ikke alltid er jaktvær. Gjør klart rede for at viltbestanden er god men at det ikke garanteres vilt. Bruk gjerne et 2 pris system. En grunnpris for husvære, jaktkort, guide, hunder, transport mm og en avgift for hvert stykke vilt som nedlegges med en eventuell bonus til guiden/hundeføreren. sørg for at prisene ligger innenfor rimelighetens grenser. Husk at gjestene er vanlige mennesker. Sammen med skrivet kan det lages et fotoalbum der det henvises til i teksten. Albumet presenterer bygda, innkvarteringen, jaktterrenget, viltet, guider og hunder, severdigheter og aktiviteter i bygda og de selvfølgelige bildene av glade hunder, smilende jegere og døde dyr. Fotoalbumet sendes sammen med skrivet som rekommandert sending med en returadresse og frankert konvolutt. Både Danmark, Sverige, Tyskland og England har en langt større og spesialisert fagpresse for jegere enn Norge. Ta kontakt med de respektive lands ambassader i Oslo, der ytes det gjerne hjelp og støtte over all forventning!
|
Bok anmeldelse
Google Books |
