| Arkiv artikkel fra den 21-03--1993 Utmaningen 92Del 2 av 3
I forrige nummer presenterte vi årets deltager i utmaningen, Gunilla og Annica. Nå slipper vi dem ut i ødemarka i grensetraktene i Jemtland. I tre døgn skal de livnære seg på det naturen gir; jakte, fiske og samle. Ta del i deres strapatser og erfaringer under jakten og vandringen under årets utmaning.
Nu bär det til skogen
Tåka holder på å løse seg opp, men skydekket ligger som hatter over åsene og regnet siler i strie strømmer. To svenske jegere spiser kanskje sitt siste måltid på en god stund. Reporterens forslag om å utsette starten til utpå ettermiddagen eller til neste morgen, ble kontant avvist. De får hver sin vakumpakkede fleskebit som nød proviant. I tillegg får de en liten pose kaffe og 50 sukkerbiter. Utsiktene til vellykket jakt er langtfra de beste under disse forholdene.  | 1-3 Gunilla setter ut 5 kjepper med snøre og mark ved et tjern. En passive fiskemetode som skal viser seg nyttig.
|
Første fågelkontakten.
Regnværet gir seg litt utover dagen. Annica har 12 kilo i sekken. Det merkes godt i skuldrene på vei opp den første åsen. Selv om det regner jevnt har hun ikke noe problem med å holde varmen. Annica går sakte, forsøker å legge veien slik at Jacko kan søke gjennom terrenget med riktig vind. Det er viktig å gå sakte slik at Jacko får søke av terrenget foran henne. Annica vet at jo raskere hun går, dess trangere søker Jacko da risikerer hun å støte opp fugl som senere ike vil sitte for hunden.. På en glenne halvveis opp i åssiden tar hun seg en pust i bakken. Det er lenge siden hun har sett noe til Jacko nå.
Lyden av store vinger gjennom lufta og lyden av fjær mot bar får Annica til å vri på hodet. Der, i toppen av ei furu bare 75 meter unna slår det inn 3 tjädrar. 1 tiur og 2 røyer. Annica kjenner pulsen øker på. Lykkes hun å felle en av fuglene er mye av forsørjiningsproblematikken løst. Fuglene har imidlertid slått inn på feil side av treet, så Annica kan ikke se dem fra der hun sitter. Uendelig sakte og helt lydløst lirker hun av seg ryggsekken. Annica kryper vekk fra fuglene. Hun vil lure seg rundt og inn på dem fra en annen kant. Den lette 2.9 grams Hornet kula må ha helt rent skuddfelt for å fungere. Jacko kommer og skjeller fast fuglene. Losen klinger rytmiskt og melodiøst gjennom skogen. Det er spetsens vugge sang for årvåkne tjädrar. Det er de første to minuttene som er kritiske. Sitter fuglen to minutter, så er den ofte "skjelt fast".
| 4. I et nytt og ukjent terreng er det bare kartet som kan gi informasjon om hvor det kan være mulig å finne tjäder. Gunilla vet hva hun skal se etter.
|
Viktig åferdes lett
Gunilla går et stykke inn i terrenget fra motsatt side i forhold til Annica. Det er tungt med mye mose kledde glatte steiner. Det gjør kilometrene lange. Et viktig moment i utmaningen er ikke bar at det skal jaktes, men at det også skal tilbakelegges mellom 30 og 40 kilometer i løpet av 3 døgn. Gunilla jakter med forster og kan dermed holde en større marsj hastighet en enn spetsjeger. Hun går et godt stykke inn i terrenget og legger igjen sekken med kokekaret, ponchoen som hun vil bruke som telt, fleskebiten og noe annet utstyr. Her vil hun lage sin leir i natt. Soveposen og plast presenningen festes til midje vesken, som en sikkerhet i tilfelle hun ikke finner tilbake. Nå kan hun bevege seg friere og bruker mindre energi på å gå. Det er enda 3-4 timer til det er mørk. Ved en liten sjø kommer Gunilla over et parti som er dypt helt inntil bredden. Med øksen hogger hun 5 kjepper. Den ene enden stikker hun inn i torva, slik at de rekker et stykker ut over vannet. Til den andre enden fester hun et snøre med krok som agnes med mark. Deretter fortsetter hun jakten, de fem ståsnørene klarer seg bra på egenhånd. Hilmann søker bra ut, men ikke lenger en at han hele tiden har kontakt med husse. Problemet med mange stående hunder i tett skog, er at de søker alt for vidt, slik at når de finner fugl, så finner ikke jegeren hunden.
Langs kanten på den andre siden av myra får Hilmann fast stand. Gunilla smyger seg raskt fram. Om hun kommer til skudd, vet hun at det bare er en sjanse. Hennes Voere Kufstein har bare en hagelpipe, den andre er en 222 kulpipe, og den duger dårlig til fluktskytte. Er det tjäder i standen, og om hun skyter treff, så er mye ut av utmaningen berget.
| 5-7 Annica smyger seg inn på fåglarne. 22 Hornet krever tåler ikke kvist. Her må alt stemme.
|
En tupp til besvær
Annica har losen som rettesnor når hun på alle fire kryper mot treet med de tre fuglene. Vannet her forlengst trengt gjennom lærbuksene og hun er våt til midt på låret, men om hun lykkes å få ned tjäderen, så har hun mye mat. Jacko har satt seg i lyngen mens han skjeller. Han har øyekontakt med fuglene, og Annica behøver bare å følge blikket hans for å oppdage dem. Brno studsaren legges på en tue, linse beskytteren som er laget av en gammel sykkelslange lirkes forsiktig av. Annica vet at det er om å gjøre å puste gjennom nesen mens hun sikter. Ellers dugger linsene på kikkertsiktet. Det høres et lite klikk i det snellertavtrekket spennes. I kikkertsiktet finner hun de tre fuglene i treet. Hun puster ut for å roe ned pulsen og skjerpe konsentrasjonen. Avstanden er omlag 60 meter. Ideelt hold. Hårkorset kommer på plass midt i brystet på tuppen.
Dånet fra skuddet dempes raskt av den storvokste og regntunge skogen. Jackos skall stoppet i samme øyeblikk som skuddet gikk. Han reser seg og står i noen tidelers sekund som et tent lys for å se om fuglen slår ut og forsvinner. To fugler slår ut men Jacko er bare interessert i den store blåsvarte bylten som i fritt fall er på vei til ham. Det lyder et dumpt smell i det tjädertuppen treffer bakken. Annicas seierskrik ville skremt mang en bær plukkere ut av skogen, men i dette regnværet var det ingen i nærheten. 4½ kg med tiur er rikelig med mat for Annica og Jacko.
Annica har planlagt å sette det lengste benet foran og gå et godt stykke første dagen. Dermed kan hun bo i samme leir i 2 netter og bruke hele den andre dagen til å jakte. Med våt skinnbukse og vadmelsjakke som er tung av regnet, blir marsjen tyngre enn Annica hadde forestilt seg. I det kuperte og mosekledde terrenget kjennes sekken stadig tyngre. Med tuppen veier den nå over 16 kilo! Det varer ikke lenge før Annica ønsker at hun hadde skutt fuglen noe kilometere lengre inn.
Några får kilometer etter den første fuglen, må hun gjøre et valg som virker underlig for fritidsjegere. Jacko får opp en tjæderhøna og skjeller fast henne. Annica står knappe 50 meter unna og ser på. Skal hun ta ned fuglen? Om hun gjør det kommer sekken til å nærme seg 20 kilo. Hun har jo tilstrekkelig med mat. Nå er det om å gjøre å holde seg frisk. Med 20 kilo i sekken, studsare og våte klær det lett å skade knærne, når man halkar til på de regn våte steinene. I tillegg vil hun bruke for mye krefter og tid på å nå fram til stedet hvor hun vil bygge sitt läger. Lagom er best, tenker Annica og låter fuglen få gå.
Enda en gang skjer dette. Jacko får ståndskall på en fugl, Annica ser den, men lar den får gå. Hun har mat så det rekker. Annica opplever en måte å omgås naturen på, som ellers er forbeholdt natur mennesker, som lever i pakt med naturen, og bare tar ut de de trenger for å leve.
| 8-10 Annica seiersskrik ville skremt mang en bærplukker ut av skogen. Nå har hun og hunden rikelig med mat.
|
Svamp og øring
Gunilla nærmer seg Hilmann som står stiv som om han skulle være av gips. Bare svansen darrar lite. 20 skritt til og hun er på siden av hunden. Da skjer det. Opp av lyngen, helt inne ved skogbrynet letter en svart skygge, noen få vingeslag og den vinkler av inn i skogen. Gunilla kaster opp hagla, men lar være å skyte. Holdet er for langt.
Hilmann sendes ut på søk igjen. Ut fra kartet tar Gunilla ut områdene hun vil søke av. Hun vet at i slikt vær og på denne tiden av året er ofte fuglen i rand soner - overgangen mellom skog og våtmarksområder. Gjerne områder med god skog og mange mindre myrer. Her er det godt med bær, insekter og en stor arts rikdom av urter og planter. Her finner også Gunilla bra med fingersvamp og lingonbær som hun plukker med seg. En del steder spiller tjädertuppen også om høsten, og Gunilla kommer over en slik plass i kanten av en myr. Her er spår etter store fugler, fjær og spilining. En ordentlig spelbula. Gunilla døper den Las Vegas, og bestemmer seg for å være der i gryningen neste morgen.
Det er idealiskt tjäderterreng og Gunilla rør seg fritt og lett uten sekken. Hilmann stivner til for andre gang på denne regntunge dagen. Raskt med likevel stille kommer hun opp på siden av hunden. Med en håndbevegelse kommanderes Hilmann til å avansere. Han går fram noen meter, stopper i en ny stand. Gunilla følger etter. Etter 3 avanseringer braker det til i lyngen, lyden av vinger mot granbar, men ikke noe skudd. Tjäderen har gått unna for hunden og i det den lettet kom den unna i ly av noen trær. En vanlig opplevelse for alle som driver pyrsj-jakt eller jakt med stående hund etter tjäder.
Mørket kommer fort. Det har sluttet å regne. Med lommelykt, kart og kompass navigerer hun tilbake til tjernet med ståsnørene.
Om ikke jakten lyktes, så satt det 4 øringar på 5 snører. Hver av dem på opp mot ½ kg. Det ble mat første dagen også for Gunilla
| 11-18 En tjädertupp gjør sekken 4 kilo tyngre. Det er ikke bare rikelig med mat, men den gjør også sekken mye tyngre når store distanser skal tilbakelegges i |vanskelig terreng. |
Sveriges billigste forster
Det varer ikke lenge før tyri elden kaster en ring av lys ved bredden av et tjern den bekmørke september kvelden. Gunilla legger fingersvampene i bløt mens hun renser fisken. Hilmann har rullet seg sammen på en tue på trygg avstand av det varme bålet. Det tørkes klær og lages mat etter en lang dag. Poncho teltet, ryggsekken med fleskebiten og noen andre saker ligger en kilometer unna. Hun henter det i morgen. Svampen grilles over bålet. Svamp inneholder ikke nevneverdig med næring, men smaker godt og gir en behagelig metthetsfølelse. Ved siden av henne ligger en kilo med ferdig renset ørret. Et fint kveldsmåltid.
Gunilla strekker seg etter en pinne til å steke fisken på i det hun hører Hilmann ved siden av seg. Før hun rekker å vri seg tilbake tar han to fisker og forsvinner ut i natta. Gunilla kommanderer dekk, men Hilmann vet hva det handler om lar seg ikke affisere av minner om omstendelig innlært dressur. Han er hungrig og her er mat. Om litt kommer han tilbake, fortsatt med de to øringene i munnen. I kanten av lyssirkelen fra bålet blir han stående å spise fiskene mens han betrakter Gunilla med et vaktsomt blikk. Just da er Hilmann hund til salu for en meget låg summa. Gunilla steiker sine 2 gjenværende fisker over glørne. Hun kjenner seg ikke helt mett når hun går i gang med å lage en enkel bivuakk av plast presenningen. Det er for langt å gå å hente sekken med resten av utstyret - og fleskebiten.
Villsen i natten!
Annica kjenner stadig mere til den tunge sekken. Det begynner å svi under fotsålene. Ingen sår eller blemmer, bare svie. Hun holder på å bli sårbeint. Ikke særlig lovende med tanke på at utmaningen bare såvidt har startet. På kartet ser hun at det bare er en knapp kilometer igjen til området der hun vil lage leir. Hun hører en stor fugl løfte fra bakken. Noen titalls sekunder senere setter Jacko i med sin vogge sang for tjädrar. Annica faller for fristelsen. Hun legger fra seg sekken og merker trærne rundt med rødt merke bånd for å finne den igjen. Sliten som hun er, forsøker Annica å smyge gående inn på losen. Det har sluttet å regne, men lyngen er enda fuktig. Annica har ikke lyst til å bli gjennomvåt enda en gang, nåsom hun har nok mat likevel. Jacko står under en tett gran. En meter under toppen får hun se en tupp sitte ytterst på en gren. I det hun lurer opp studsaren slår tjäderen ut.
En halvtime senere er hun framme ved leirplassen. Med øksen hogger hun noen solide rajer og lager en gapa huk av den ene plast presenningen. Den andre presenningen legger hun som golv. Selv om det har regnet i over et døgn inneholder de gamle halvråtne furustubbene så mye tjære at de lett tar fyr. Annica samler slik tyri-ved nok for en hel natt.
Jacko har hun ikke sett noe til siden hun kom fram til leirplassen. Det siste kvarteret har hun hørt ham skjelle oppe i åssiden et godt stykke unna. Det er skytelys en knapp time til, så Annica legger i vei. Det blir en kamp med tiden.
Hun tar seg bedre tid nå. Nede ved vannet venter en ferdig leir. Det er bare å stikke en fyrstikk borttil veden, så kan hun steke tjäder og tørke klær. Jacko markerer fuglen riktig også denne gangen. Tjäderhønen kakler ned til hunden, så det blir en lett sak for Annica å få den i siktet, selv om det er i siste minuttet av skytelyset. Jacko er over den før den når bakken. Vårherre hadde ikke taksedermistene i tankene da han skapte finskspetsen. Før Annica rekker fram har Jacko rukket å ta seg godt tilrette på hals og bryst.
Annica var så konsentrert på å nå fram til ståndskallet mens det enda var skytelys, at hun ikke tenkte så nøye på hvilken retning hun gikk. Først nå merker hun hvor sliten, sulten og våt hun egentlig er. Det er mørkt og et godt stykke tilbake til leiren. Annica har ikke så mye erfaring med kart. Leif, Jackos eier ga henne et lyn kurs i bruk av kompass ved kjøkken benken samme dagen som hun reiste til Strøms Vattudal, men hun har aldri brukt kompass til praktisk orientering. Annica konsentrere seg og forsøker å huske hva hun lærte. Hun tar kompass kursen til leiren. Kompasset vil en vei, Annica er nesten helt sikker på at leiren ligger i motsatt retning. Hva gjør jeg nå?, undrar Annica
Kommer Annica til å finne igjen leiren og utstyret sitt, eller må hun overnatte ute i våte klær uten sovepose og eld? Det får du vite i neste nummer. Da følger vi Gunilla og Annica under de resterende to døgnene. Da får du vite om Gunilla har jaktlykke når hun besøker tjädrernas Las Vegas i gryningen neste morgen, eller om hun må gi seg på fleskebiten for å få nok næring til å gjennomføre utmaningen?
Utmanningen del 1 Utmanningen del 3 |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
