Truls - en av de få

Truls - en av de få
Gotland må være en idealisk plass for jegere med stående fuglehund. Av de 5 beste hundene i Svenske Vorstehklubben i 1992 kommer 3 herfra. Beste hund utenom Vorstehrasene i -92, var Truls, en liten Munsterlender som holder til på den solrikeste plassen i Sverige, nemlig på Godtland. Det stemte dårlig under de tre oktober dagene med Truls og Oddbjørn. Vi jaktet fasan og rapphøns på Godtlands åkrer og grøftekanter. Kraftig vind med hagl og regn kombinert med rikelige mengder trekkende rovfugl gjorde at vi hadde vanskelig for å finne fugl på ellers "sikre" plasser. De rektangulære jordene omkranset av kanaler, grøfter og hekker står i kontrast til rype terreng av endeløse fjell vidder der de fleste stående fuglehunder ellers blir satt i arbeid. Truls vet selv hvordan biotopene skal søkes av. Han begynner å bli vel voksen og kjenner terrenget godt. Han vet hvor fuglen er og foretrekker å søke langs grøftekanten. Oddbjørn vil ha ham til også å søke av jordene, og styrer ham ut med stemmen for å få ham ut dit han vil. Det er Tydelig at Truls kan vis han vil, men akkurat i dag vil han ikke. Hva er vitsen når forholdene likeveler så dårlige? Oddbjørn må noen ganger bli ganske så brysk, før de to blir på enige om hvordan jakten skal legges opp. Vi nøster opp sporet av flere fasaner. De gamle hanene går fort unna på bena, og Truls følger på. Det er flere ganger nermere 100 meter fra første markering av fuglen, til Truls lykkes å innhente og reise kontrollert. En gang følger vi på over 300 meter, uten at vi klarer å få opp hanen. Jakt på fasanhane og tiur har mye felles. Truls reiser bra på kommando og er sikker i apporteren. Truls tar mer initsiativ og har klart en mye sterkere egenvilje og formening om hvordan ting skal gjøres enn sine mer vare kusiner i setter rasene.

HVORFOR LITEN MUNSTERLENDER
— Munsterlenderen har lavere fart og trangere søk enn setterne og vorsteherne, så hvorfor velge en slik hund når det stående fuglehund du vil ha"; Oddbjørn?
— Det var etter en dag med fasanjakt hvor vi vingeskjøt en fasan uten at vi lykkes med ettersøket at jeg bestemte meg for å skaffe hund. Hjemmefra, på Elverum i Norge, er jeg oppvokst med Gordonsetter og hadde vel egentlig tenkt noe i den retningen. Har jaktet med setter siden jeg var en neve stor og har holdt på mye med skogsfugljakt.
Tilfeldigheten ville det slik at det kom en annonse i lokalavisen om fuglehunder av god avstamming her på Gotland. Det ble altså ved en slump at jeg ble ved den lille Munsterlenderen i 1965, og siden har det ikke blitt til at jeg har byttet til annen rase.
Tenkte en stund på å skaffe en Engelsk Setter, men jeg jakter ofte ender i et siv område på slutten av jakt dagen, så jeg måtte likevel ha to hunder.
Jakter fasaner og rapphøns på åkrene samt langs grøftene og kanalene mellom åkrene. Selv med en setter som søker raskere og videre ville jeg likevel ikke jakte over vesentlig større områder.
Munsterlenderens allsidighet gjør at jeg holder meg til den. Den er en passe bra stående hund og apportør til ender og som støtende hund til alle typer klov vilt, også elg. Når hundene mine begynner å bli eldre, bruker jeg dem også til kaniner og hare. Hunden tar stand på trykkende kaniner, og reiser på kommando. En slik "mat hund" kan jeg ikke regne med å ut av de mer "aksepterte" rasene. Truls støter av og til ut elg når vi er på skogsfugljakt i Norge, men jeg har aldri skutt elg for ham.

HVORFOR ER TRULS BLITT SÅ BRA?
Truls har et bra søk og ikke minst er han uvanlig sikker i fuglebehandlingen. Han står på både kroppsvitring og sporvitring. Dette har ligget i hunden hele tiden, og jeg har ikke gjort noe spesielt for å få ham fram. Det måtte i så fall være at jeg bruker ham mye. Vi jakter og trener når det byr seg en anledning.
Under de sammenlagt 6 helgene i året det er fasan- og rapphøns jakt her på Godtland er jeg naturligvis ute. Fra båndtvangen opphører i august og framover trener vi hver helg og mens det er lys til det også etter jobben. I tillegg jakter vi ender så ofte det er egnet vær, det vil si sterk vind og regn. Vi reiser også minst en uke hver høst på storfugl- og orrfugl jakt i Norge.
Jakt på tiur og gamle fasaner har mye felles, i og med at begge går unna for hunden. Av og til så raskt at et menneske neppe klarer å holde følge. I denne sammenhengen er det etter min vurdering en stor fordel at Truls står for både kroppsvitring og sporvitring.
Under innjaging av ung hunden har jeg ikke noen spesielle triks. Legger vekt på å "premiere" ønsket adferd hos ung hunen. Dermed får hunden på egenhånd finne fram til riktig handlingsmønster, ettersom jeg bare berømmer "riktig" adferd.

BRUKES IKKE I AVEL
Selv om Truls er eneste dobbelt champion i Norden er det bare blitt ett kull etter ham. Det er voksne hunder etter første kullet, men bare en av disse er blitt startet på jaktprøve og det bare en gang som ung hund. Det er derfor enda ikke kommet noen eksempler på om Truls fører sine jakt egenskaper videre. Eneste avkom som er prøvd fikk 9 på spor og 10 på vann (av maksimalt 10 oppnåelig). Den har ikke startet på delen som går på vanlig fuglearbeid. På utstilling har samme hund 1 premie i UKL og HP. Truls er bestefar til to kull, men de er enda bare små valper.
At ingen fler har ønsket å bruke Truls til tispene sine synes ganske merkelig, tatt i betraktning at han er eneste dobbelt champion i Norden. Det kan skyldes at Albert, faren til Truls hadde HD. I kullet til Truls har søsterens hans vak HD.
Innen Vorstehklubben på Gotland hevdes det at "Uansett hvor god hann hund man har på Gotland, så blir den bare sporadisk brukt i avel, fordi det er for dyrt å reise hit".

RINGMUREN BLODET FØRST
Kjøpte første Munsterlenderen i 65 av Villy Ahlin. Han drev på den tiden Ringmurens Kennel. Da han sluttet overtok jeg kennel navnet. Ettersom jeg har brukt denne stammen hele tiden og man må ha kennel navn om det oppdrettes mer enn 3 kull, falt det seg slik at jeg overtok kennel navnet etter Villy når han ga seg.
Moren til Truls har jeg hatt selv. Hun var vakker og jaktet bra. Desverre skadet hun hoften da hun jaktet kaniner på egenhånd, slik at hun aldri kom særlig høyt på prøve. Truls er fjerde generasjon Ringmurens hunder, og samtlige har gått til premie på jaktprøve. Alle unntatt moren til Truls har gått til førstepremie på jaktprøve, men det skyldes den omtalte hoften. En av Ringmurens hunder, De Trix, som også Oddbjørn hadde, er første Svensk Munsterlender som vant en jaktprøve i Sverige. Alex, morfar til Truls er første Munsterlender i Sverige som tok førstepremie på jaktprøve.
Første Munsterlender som Oddbjørn hadde var den første tispa i Sverige som gikk til førstepremie i Sverige. Det er påtagelig at det hele tiden er Ringmuren-blodet som er de første hundene i denne rasen som går til topps i de forskjellige disiplinene. Svenske vorstehklubben velger ut de beste hundene i klubben hvert år, i 1991 kom 3 av 5 av vorstehklubbens beste hunder fra Gotland. En av disse tre var Truls som ble beste hund utenom vorstehrasene og fikk derfor Schildt's vandrepremie, så det er liten tvil om at Truls fra Godtland er en av de få!

Dette nettstedet er
laget av papirboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her