| Arkiv artikkel fra den 20-03--1993 ToppjaktRifle til Skogsfugljakt
Fra i år av er det igjen tilatt å skyte skogsfugl med rifle. For jegere med skjellende fuglehund er det et stort fremskritt. Endelig kan vi gjøre som våre finske og svenske jegerbrødre. For jegere med skjellende fuglehunder, særlig oss som jakter i glissen skog og åpne områder, er rifle som regel nødvendig. For andre jegere er skogsfugljakt med rifle mest aktuelt etter at snøen har kommet. Da lever orrfuglen av bjørkeskudd mens tiuren mesker seg på furubar. Spennde jaktsituasjoner kan da by seg når du på lang avstand får øye på tiuren eller orrhanen i tretoppen høyt hevet mot himmelen. Da er det om å klunne smyge seg usett på hold og servere et presist skudd. En utfordring for enhver rifleentusiast. Når jaktes det på topp?
Så lenge marka er bar eller det er så lite snø at skogsfuglen klarer å finne næring på bakken, så gjør den det. Men fram mot jul, kan snødybden bli så stor at skogsfuglene går over til å finne maten i trærne. Storfuglen mesker seg med furubar, mens orrfuglen går over til å spise bjørkeskudd. Det er først nå toppjakt er aktuelt. Til fots om det er mindre snø, på truger eller ski om det er mer. For spetsjegeren er rifleskudd aktuelt under hele jakta, men gjerne mest etter at lauvet er gått av trærne og det er blir vanskelig å komme tilstrekkelig nære innpå. Hvor er fuglen?
Skogsfuglen
På vinteren kan fuglen være i helt andre biotoper enn om sommeren. Fugler som forskerne har fulgt har flyttet seg mer enn 10 kilometer i luftlinje fra barmarkbiotopen til vinterbeitet. Storfuglene velger nøye ut de furuene de beiter i. De er gjerne lett kjennelig med greiner som er uten bar bortsett fra ytterst, der fuglen ikke kommer til fordi grenen er for tynn. Fuglene beiter like gjerne i tette skogen, som i enslige trær i myrkanter og glissne områder. Det er ganske få furuer som har bar med rette smaken og disse bruker skogsfuglen år etter år, slik at du gjerne kan søke i områder der du tidligere vintre har funnet beitespor. Orrfuglen
Orrfuglen flokker seg gjerne på denne tiden, holder til i områder med mye bjørk, der du av og til kommer over store bjørker som er kledd av orrfugl. Når den kalde gule desembersola sprer sine første vare stråler over terrenget, kan flokker av orrfugl samles ute på myrer eller vann, der de ser ut til å mimre og drømme mot kommende vårer. Vet du om en slik plass, kan du sette deg til å vente en dag du mener forholdene ligger til rette. Ofte kan det gi gode resultater. Vanligste jaktform er smygjakt i områder med blandingskog og sterkt innslag av bjørk. Spetslos mot ei naken stor bjørk med mange titalls orrfugler, er litt av et syn. De sitter sjelden lenge, så særlig god sjans for uttelling er det ikke, men et flott syn er det uansett. Slik kommer du til skudd
Ofte får du øye på fuglen på 3-400 meter. Da kan du prøve å smyge til du er på omlag 100 - 200 meter. Bruk terrenget! Om du velger en løype der du ikke kan se viltet, kan heller ikke det se deg.
På hold over 200 meter er skogsfuglen en liten blink og som regel er det vanskelig å bedømme avstanden med nødvendig nøyaktighet. Dessuten tar de fleste skogsfugler ikke til vingene før de ser deg på omlag 150 meter, så hvorfor ta unødig sjanser? Kryp på alle fire i skjul for fuglen. Ta deg god tid, det røyner på å krype stille med børsa. Tenk også på børsemunningen. Snø i løpet gir endret treffpunkt og i verste fall skytebule eller løpssprenging. Beste forsikring mot dette er å bruke en tapebit foran munningen. Den påvirker hverken treffpunkt eller utgangshastighet men forhindrer effektivt snø i løpet. Når du er i riktig posisjon, er det klokt å unne seg en liten vil slik at pulsen roer seg før du skal skyte. Det er nok sitrende spenning i kroppen likevel, om ikke også høy puls og pumpende lunger etter en lang kryping skal forstyrre.
Smyging på stålos med rifle skiller seg fra vanlig ansmyging ved at du må søke å finne åpent terreng, slik at du ser fuglen så tidlig som mulig og dermed kan utnytte de fortrinnene som rifla har. Samtidig skal du se etter senkninger i terrenget der du kan krype fra uten at du kan ses av fuglen. Plassering av skuddet
En gammel oppfatning er at siktepunkt er den kvite flekken på vingeknoken på tiuren. Det er en gammel og feilaktig oppfatning. Treffer du akkurat i den kvite flekken gir det full uttelling, men den kvite flekken er langt fram, slik at om du treffer for høyt eller for langt foran vil fuglen klare seg. Best er det å sikte midt i fuglen, omtrent der du tenker deg at mellomgulvet er. Da har du en del å gå på i alle retninger, selv om du skulle har vurdert avstanden feil eller ha ett litt dårlig avtrekk. Treffer du midt i fuglen, omtrent der du regner at mellomgulvet er, vil du som regel treffe kråsen. Altså et mageskudd langt fremme. Erfaringsmessig er dette skuddet som gir best resultat på skogsfugl. I mage og kråsregionen er det mye nerveseller. Det er overbelastningen av nerve systemet (smertefølingssystemet), som sjokker fuglen og gir knall og fall effekt. Knall og fall effekt på tiur
Roy Weatherby,Weatherby Magnum patronenes opphavsmann, skapte sine patroner ut fra den erfaring at høyhastighetskuler plassert i områder med mange nerveseller ofte gir knall og fall effekt. Denne effekten kjenner også kirurgene på sykehusene til. Under brokk operasjoner og andre operasjoner i mage- og lyskregionen på mennesker, der det er mye nerveseller, kan det av og til oppstå situasjoner som krever kunstig gjenoppliving. Roy Weatherby hevder også at en rekke arter hjortevilt mest effektivt felles med bukskudd. Når det gjelder hjortevilt får utsagnet stå for Weatherbys regning, men på skogsfugl har skudd i krås området mange fordeler. For det første gir det nesten alltid knall og fall effekt, for det andre er dette området midt i fuglen, slik at feilbedømt avstand eller dårlig avtrekk gir minst konsekvenser og for det tredje ødelegges ikke så mye kjøtt. På skogsfugl er det mest brystet som er mat. Med et brystskudd enten etter vingeknoken eller midt i brystet med en blyspiss, er som regel minst den ene muskelen ødelagt. Kråsen er også et delikat kjøttstykke, med det er bede å miste denne biten enn hele brystmuskelen.Med treff i kråsen møter kula et område med mye motstand, det vil si vann, slik at kula ekspanderer kraftig og lager et stort sår. Dermed blir belastningen på nervesystemet for stor. Dermed overbelastes dette slik at tiuren dør momentant. Store sårskader
Det er trist å komme fram til fuglen og oppdage at det meste av det som skulle glede familie eller venner og kjente under søndagsmiddagen, ligger brettet ut, bare festet til noe spredte dun og skinnbiter. Men slikt skjer av og til. Min erfaring er at det gjerne skjer når spisse kuler, og da særlig "boat tail" kuler (kuler som smalner av i baken) treffer kvist, bar eller annet rett før de går inn i fuglen. Det skjer også ofte når fuglen skytes på langs bakfra. Jaktet en del med 9.3x62 og brukte Norma Jaktmatch med 15 grams helmantelkule og utgangshastighet på omlag 700 meter. I de langt fleste situasjoner var dette meget god medisin. Dette er en løsning som skulle være svært stabil og ikke gi nevneverdige sårskader uansett forhold, men om det var bar rett foran, eller fuglen ble skutt på langs, var det som regel bare bikkjemat igjen. Rundnesede kuler ser ut til å takle slike situasjoner bedre. Om du får skuddsjans med rifle på en fugl på haglehold, vil det ofte være lønt krype et stykke tilbake og i stedet forsøke å skyte på 70 -120 meter. Årsaken er at de fleste riflekuler er litt ustabile rett etter at de har forlatt løpet og gjerne kan kaste på seg, om de treffer på hold under 50-60 meter. I tillegg gjør det selvfølgeli sitt at hastigheten er høy. Skadeskyting - Ettersøk
Mange toppjegere skyter noen skogsfugler og oppdager at blyspiss en del ganger gir temmelig store sårskader, og går over til helmantel. Det går bra en del ganger, men ofte slår tiuren ut vingene og seiler av gårde. Tilbake står du med gjeipen ned på beltestedet. "Skuddet satt jo, og jeg så jo at det tok," er du sikker på. Ikke mist motet enda, i alle fall ikke på 2-3 timer. Merk av der du skjøt fra og om nødvendig sett ned to siktepinner, så du finner treet som fuglen satt i. Når du kommer dit merker du treet og ser etter dun, blod eller fjær i snøen, som indikerer hvilken retning fuglen la i vei. Med kompasset tar du ut kursen og går på kompasskurs 3-600 meter, avhengig av om terrenget heller nedover, oppover eller er flatt. En dødelig såret tiur kan seile mange hundre meter på stive vinger. Det spesielle er at den gjerne flyr rett fram, slik at du har muligheten til å finne den ved å gå på kompasskurs. Gå avstanden som beskrevet. Gå ti til tyve meter ut til høyre eller venstre, avhengig av hvor åpent terrenget er og gå parallelt tilbake. Gå fram og tilbake slik inntil du føler deg sikker på at du har søkt gjennom området. Det har skjedd flere ganger at jeg har funnet både tiur og orrfugl etter omlag en times ettersøk. Vær og føre
Ideelle toppjaktforhold er like etter at det har snødd, når skogen står kvit. Da er det lettest å oppdage fuglene, og du kommer stille fram. Snøforholdene og temperaturen er alfa og omega under toppjakt. Kryper temperaturen under 15 - 20 minusgrader sitter ikke fuglen på topp mer enn høyst nødvendig. Da tilbringer den største delen av døgnet i dokk, godt nedgravd i snøen. Temperaturer på 5 - 15 grader er ideelt. Ille er det når det er så lite snø at fuglen finner mat på bakken, eller når det er skare slik at du bråker som en bulldoser. Da er det ikke lett å komme til skudd, enten du går på ski eller til fots. Holde kikkertsiktet i orden
La linsebeskytterene være på kikkerten til du er klar for å legge fingeren på avtrekkeren. Snø på linsa fører til dugg, og med dugg på linsa ser du i beste fall dårligere. Er det kalt, må du passe på å puste gjennom nesen mens du ser gjennom siktet. Puster du gjennom munnen blir det øyeblikkelig dugg på linsene. Er det riktig kaldt er det ikke alltid lurt å ta våpenet inn i teltet eller hytta om kvelden. Da danner det seg kondens på våpenet, som kan gi rust, og er du uheldig med kikkerten kan det bli dogg inne i den, og da er den ubrukelig. Utstyr & kamuflasje
Under toppjakt er du hele tiden i bevegelse slik at kamuflasjen består i å velge klær og utstyr som glir inn i naturen og som ikke lager lyd mot bar og ris. Skogsfuglen har godt syn og trygt plassert 10-15 meter over bakken i toppen av ei gammel furu, skal det mye til at noe unngår dens skarpe blikk. Er trærne snødekte og skydekket lavt, er det mulig å bli nærmest usynlig. Våpenet kamuflerer du med kvit idrettstape. Det er stofftape som puster slik at metallet ikke blir liggende fuktig og ruste. Du kan også bruke bred kvit tape. Faren for rust er da tilstede, men det sjelden noe stort problem. Staver og ski tapes også med plast tape. En kvit anorakk og anorakkbukse i bomull, en såkalt forsvinningsdrakt, er behagelig å gå med. Når skogen er kvit skal alt være kvitt. Dersom trærne ikke er snødekte gjelder det at buksene skal være kvite og overdelen grå eller grønn. Du kan også bruke et spraglete grønt og kvitt kamuflasjemønster. Med grønn eller grå overkropp unngår du å komme i silhuett mot trærne, mens den kvite underdelen gjør at du går i ett med den kvite bakken. En god kikkert hører med og likeledes et kompass til ettersøk. Under jakta går du rolig framover på ski og studerer furuene omkring deg. Alle mistenkelige svarte flekker fingranskes med kikkerten. Kikkerten bør bæres i en pose eller futteral, så den ikke blir full av snø om du skulle tryne i en utforkjøring. Ikke minst er ryggsekken en god kamerat. Der hører termosen og ekstra klær til. Skogsfuglen er tung, og ryggsekken er må med for eventuelle slike. I tillegg er sekken ofte det beste anlegget for våpenet når du skal skyte. Utenpå ryggsekken kan det gjerne være et kvitt trekk. Ammunisjon & Våpen
Våpen - kaliber
Bestemmelsene sier at du kan bruke en hvilken som helst rifle med blykule, blyspisskule eller helmantelkule. Eneste krav er at det er minst 924 J (joule) annslagsenergi på 100 meter. Dermed er 22 Hornet svakeste patron som er tillatt. Ammunisjon - valg av kule- kulevirkning
Riktig kule tog patron til skogsfugljakt finnes ikke. Det vil alltid være snakk om kompromisser. Enten får du en kombinasjon som lager stort sår og dreper momentant, eller du får noe som lager minimalt med sår, og som gjør at du mister en del fugler. De patronen som gir bra resultater på en orrhøne på 1½ kg er som regel ikke god medisin på tiur på 4½ kg og vise versa. For å gjøre forvirringen total vil en kombinasjon som gir god skuddvirkning på 200 meter, som regel gi store kjøttødeleggelser på 30 meter. Helmantelkule
Dette er gjerne et godt valg til orrfugl og røy uansett kaliber. Har opplevd at orrhaner har fløyet over 200 meter selv etter et godt skudd, men som regel blir de liggende. I kaliber 222 og andre våpen i kaliber 224 er 3.6 helmantelkule ikke å anbefale. De gir ofte for små sår på storfugl slik at de går tapt, men skulle kula treffe en gren før det slår inn i fuglen eller skyter du fuglen bakfra, går det vekk mye kjøtt. I disse kaliberene er 4 grams eller tyngre rundnesete blyspisskulene å foretrekke. De gir noe kjøttødeleggelse, men ikke verre enn du kan leve med om skuddet sitter i kråsen. I grovere kalibre fungerer helmantel bedre, men en del store tiurer vil gå tapt uansett hvilket kaliber du velger. I 6.5 og 7.62 (308) finnes helmantelkuler og blyspisskuler med samme form, vekt og kulebane, slik at det er mulig å bytte til det som passer best, når fuglen sitter der. I storviltkalibre er helmantel bra på orrfugl og røy, mens tiuren i de fleste tilfeller bør få blyspiss. Unngå helmantelkuler som er spisse og har avsmalende bakpart, såkalte "boat-tail" kuler. De har lett for å slå kollbøtte inne i fulgekroppen, og da blir sårskadene betydelig større enn om du hadde brukt blyspiss. Den mest stabile kula er alltid den som er rund foran og rett avkuttet bak. Blyspisskule
Blyspissskula bør være av den typen som er beregnet på å ekspandere sakte og kontrollert. Altså gjerne rundnesede kuler med stor vekt. Lette kuler vil gjerne har flat kulebane, men er holdet kort vil det som kommer ned fra treet ikke alltid ha verdi som menneskemat. Er holdet langt, kan lette kuler gi akseptable sårskader, men på hold ut til 130 meter, er de lite å satse på. Våpen - bruk det du har
En voksen tiur veier mellom 3½ og 5 kilo og er alt annet enn enkel å få livet av. Sitter ikke skuddet på rett sted og lager tilstrekkelig stort sår, kan den seile mange hundre meter på stive vinger mens livet ebber ut. Mange kan fortelle om skudd i brystet eller for langt bak, der tiuren har kommet seg unna. Ja, til og med tiurer med tarmene hengende som en meterlang slips etter seg, og som ikke er funnet igjen, til tross for omfattende ettersøk. Toppjakt krever ikke spesialutstyr, bruk den rifla du har og skyt den inn på den gunstigste avstanden og bruk kuler som dreper effektivt og samtidig gir akseptable sårskader. Småviltrifle
Kalibre som 22 Hornet, 222, 223, 22-250 m.fl er gjerne gode valg. Bruk blyspisskuler på 4 gram (63 grain) eller tyngre i 222 og det tyngste du får tak i til 22 Hornet. 243 Winchester er også bra, men bruk helmantelkuler om du bruker lette kuler og rundnesede tunge blyspisskuler om du vil skyte tiur. Storviltrifle
I våre naboland er elgrifla mest brukt til toppjakt. 6.5, 7.62 og 9.3 kaliberene er utmerkede valg. Bruk enten lette helmantelkuler med stor fart, eller sakte-ekspanderende blyspisskuler om du vil ha tiur. Sistnevnte er vanlig elg-ammunisjon, gjerne med de tyngste kulene. Idealvåpenet
Til spetsjakt er en kombi eller drilling trolig det beste våpenet. Gjerne med et kikkertsikte med 6 ganger forstørrelse. Er rifleløpet i kaliber 5.6 eller 5.7 bør du se etter de tyngste blyspisskulene. Lapua har en 222 Rem patron som er laget for rådyr. Den gir tålelig bra resultat. Ulempen med 222 er at det er en skadedyrspatron, slik at mye av det som er på markedet i dag er laget med tanke på å unngå rikosjetter og rive størst mulig sår i skadedyret. Det harmonere sjelden forenelig med våre ønsker om velsmakende søndagsmiddager. Sierra 63 grains (4gram ),Speer 70 grain (4.5gram) er noe av de beste valgene for spetsjegeren som har tilgang til hjemmeladd ammunisjon. Vil du bruke helmantelkuler kan du prøve Speer 55 grain helmantel /FMJ. Denne kula er fin til orrfugl og røy, men du skal ikke bli forbauset om det er hunden som må stå for avlivingen eller at tiuren tar seg en god flygetur før den legger inn årene. Spesialvåpen
Om du forventer deg mer av rifleskytingen enn du synes du får fra en kombi eller drilling, kan du sette sammen en rifle for nettopp skogsfugl. Våpenet bør veie under 3 kg med kikkertsikte, som har en forstørrelse på minst 9 ganger. 12 eller 16 er bra saker. Kaliberet bør være 224. Patroner som 222, 223 eller 22-250 har flat kulebane, er enkle og skyte med og har som regel god presisjon. Det viktige er imidlertid at du setter i et løp med riflestigning 1:9, i stedet for 1:12 eller 1:14 som er normalt. Dermed kan du bruk RWS 4.8 gram helmantelkule, RWS 4.8 gram rundneset blyspisskule, Nosler 4.1 gram Solid Base og Speer 4.5 gram rundneset kule. Dette kuleprogrammet skulle opffyle dine ønsker til skogsfugl. Særlig gjør RWS 4.8 gram helmantelkula nydelig arbeid på tiuren. Lite sår og effektiv avliving. For å få denne kula opp i nødvendig hastighet, bør du velge kalibre som 22-250, 220 Swift eller 22-308. Det går trolig også med 222, men jeg har ikke prøvd.
Om du vil bruke større kalibre er 6.5x55 og 6.5-308 gode valg. Her kan du sette stor fart på 9 grams helmantelkule til de lange avstandene og bruke rekruttamunisjon på avstander ut til 100 meter. Det gir godt resultat på orrfugl og røy, mens tiuren fortjener 11 grams rundneset blyspisskule eller en 9 gram kule med samme form som helmantelkula. Kulebane & Innskytingsavstand
Avstandsbedømmelse under toppjakt er noe av det vanskeligste du kan gi deg ut på. Ofte ser du bare en liten del av fuglen inne i baret, andre ganger ser du i ikke terrenget mellom deg og fuglen, Dermed er eneste referanse ofte fuglens størrelse. En tiur i sola mot en kvit snødekt furukrone ser ut til å være mye nærmere enn en fugl som sitter halvveis skjult inne i grønt furubar på en gråværsdag. Løsningen er å vurdere om det er "for langt" eller "ikke for langt". Er det for langt er løsningen selvfølgelig komme seg nærmere. Om du ikke er en særlig god skytter, bør ikke holdet overstige 170 -200 meter. Ut til den avstanden er vanlige rifler så flattskytende at det ikke er nødvendig å forlegge for avstand. Er det "ikke for langt" er det å sikte mitt i fuglen og konsentrere seg om avtrekk og godt anlegg. Om du skyter inn rifla på mellom 150 og 170 meter, vil de fleste våpen gå mindre enn 7 cm over og under siktelinja ut til 200 meter, og det holder godt til skogsfugljakt. Det er dermed bare å sikte mitt i fuglen ut til 200 meter, og er avstanden til fuglen lengre, bør du søke å komme nærmere. Sikkerhet
En storviltkule som skytes over flatt terreng med en utgangsvinkel på 28° treffer ikke bakken før etter omlag 4 kilometer! Hastigheten på kula er ikke særlig stor lenger, og annslagsenergien er heller ikke så mye å skryte av, men den kan likevel utrette en del skade for ikke å snakke om den støkken den setter folk. Som toppjeger er det derfor klokt å avstå fra skudd i retninger der det bor folk. Sikkerhetsmessig er toppjakt gjerne tryggere enn jakt med rifle, der det skytes mot mål på bakken. Dette fordi toppjegeren gjerne kan forutsi hvor kula vil lande, dersom den ikke treffer. Skudd som treffer bakken bak viltet kan rikosjere opp til flere kilometer mellom 0° og 90° på skuddretningen. Kulde & Våpen
Når temperaturen blir lav kan du få funksjoneringsfeil på våpenet. Vanligste årsak er at olja eller fettet i avtrekket har stivnet, slik at avtrekkermekanismen slutter å virke. Da tar du mekanismen ut av skjeftet, koker opp en kaffekjele med vann og skyller gjennom avtrekkermekanismen. Deretter sauser du inn avtrekkermekansimen med tyntflytende olje som tåler lave temperaturer. Denne oljen vil tynne ut eventuelle olje- og fettrester som måtte være igjen, samtidig som den smører og hindrer rustdannelse. Dersom du får klikk, skyldes det olje eller fett i sluttstykket som er blitt tyktflytende eller stivnet. Bruk samme medisin der. Atskille sluttstykket om mulig og skyll gjennom med kokende vann før alt settes inn med tyntflytende olje.
Bildetekst
1.11. Dette er den første sesongen på mer enn en generasjon at det er tillatt å skyte skogsfugl med rifle. Det er en del knep som er verdt å ta med seg for å øke sjansene til vellykket resultat.
2. Skudd mot skogsfugl krever støtte og anlegg. Treffområdet er lite og det pirrer gjerne litt ekstra i kroppen når den store fuglen sitter der.
3.12.Om du har kommet deg usett inn på skuddhold av tiuren, har du gjerne godt tid på deg til å finne en god skytestilling og plassere skuddet der du ønsker.
4.Om vær, føre og fuglebestanden er de rette kan toppjakt gi fine jaktopplevelser sent på høsten.
5.13. Stående skytestilling med tung ryggsekk er uegnet til toppjakt. Oftest har du rikelig med tid til å finne en god skytestilling som gir god støtte.
6.9.14. Avstandsbedømmelse, riktig ammunisjon og gode skyteferdigheter er nøkkelmomenter for vellykket toppjakt.
7.8.15. Under toppjakt sniker du stille gjennom skogen. Av og til sitter skogsfuglen på motsatt side av treet, og det er viktig å ta seg god tid og bruke øynene og kikkert flittig.
10.Toppjakt ledsaget av de siste kalde gule stråler fra midtvintersola gjennom gammelskogen, gir fine opplevelser og setter deg i en stemning som du ikke opplever under andre jaktformer.
|
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
