| Arkiv artikkel fra den 28-06--1996 SvalbardfellaFangstfolk og viltforvaltningen ønsket seg så tidlig som 1984 flere alternativ til fallemfella og et alternativ som har bedre drepeevne. De første prøvene startet allerede i 1984, så det har vært et omfattende utviklingsarbeid Longyearbyen JFF, DN og Sysselmannen på Svalbard har gjennomført. Kravene til fella er mange; drepe reven momentant, enkel å sette opp, ikke fyke igjen i uvær, unngå å skade isbjørn som stjeler åta, rimelig i produksjon og som ikke er for effektiv. I løpet av 1997 kan det tenkes at fella er ferdig utprøvd og godkjent.
Svalbardfella
— Siden Svalbard ble oppdaget og fram til i dag har de fleste typer passive fangstredskaper vært prøvd. Det har vært fotsakser, svanehalssakser, fallemm, selvskudd og gift. Før viltforskriftene ble innført i 1979 ble en mengde forskjellige redskaper brukt. Fram til da var det ingen begrensninger i feller for revefangst. I dag er det kun fallemfella som er tillatt; forteller naturvernkonsulent Ole Ketil Bøkseth hos Sysselmannen på Svalbard.
— En undersøkelse som ble gjort dokumenterte at fangstmannen må ha mye kunnskaper og erfaring for å sette opp denne fella slik at den dreper momentant under alle forhold. Et antall rever ble undersøkt av veterinær. Det viste seg at et mange av dem var blir kvalt i stedet for knust og avlivet momentant med lemfella.
— De første forsøkene daterer seg helt tilbake til -84. Det ble da brukt et stort antall forskjellige feller for å få sammenligningsgrunnlag. Ut fra de tidlige prøvene og evalueringen av avskrev vi de fleste fellene etterhvert, fordi vi kom vi fram til at Svalbardfella har flest gode kvaliteter. Sesongen 1994/95 kom jegerne i Longyearbyen i gang med en systematisk utprøving av Svalbardfella. Utprøving av feller er så tid- og arbeidskrevende at det kun er Svalbardfella som er systematisk testet.
Svalbardfella er også mest aktuell for hobbyfangstmenn, ettersom fangstfolk vanligvis ikke har stort nok budsjett til innkjøp av feller. Svalbardfella skal oppfylle tre kriterier:
1. God avlivingseffekt
2. Fella skal fange selektivt slik at ikke rein og bjørn blir skadd
3. Ikke fangste i stort omfang, slik at det påvirker naturen. Forsøkene
I sammenheng med prøvene ble det i 1993/94 i løpet av 2.476 felledøgn fanget 31 rev med 52 feller. Under forsøkene i 1994/95 ble det fanget 61 rever på 5.315 felledøgn fordelt på 91 feller.
Gjennomsnitt 0.6 og 0.7 rev pr felle pr år for de to forsøksårene.
94/95 ble fire kategorier feller utprøvd:
1. Svalbardfella i forskjellige varianter.
2. Egen patent som fangstmann Hans Lund har prøvd ut.
3. Slagfelle grov
4. Connybear 330 Den eneste fella som gikk videre i forsøkene er Svalbardfella.
Under 95/96 sesongen var det 95 Svalbardfeller som deltok i prosjektet og 15 personer som fangstet. Av disse er ingen fangstfolk. Dette siste året er det kun forskjellige variasjoner av Svalbardfella som føres videre. Det arbeides nå spesielt med å øke avlivingseffekten gjennom å bøye opp de nedre tveærrbøylene og øke slagvinkelen. Produseres av Russere i Pyramiden
Tegningene og prototypene er laget i Longyearbyen, mens selve volumproduskjonen av Svalbardfella har foregått i den Russiske bosetningen Pyramiden. JFF foreningen skaffet til veie materialene og russerne produserte den EN FELLE FOR HOBBYFANGSTFOLK
Svalbardfella
— For mange av oss fastboende er revefangsten jaktformen som vi bruker mest tid og ressurser på; forteller Johan sletten i Longyearbyen. — De av oss som fangster ivrigste ligger ikke tilbake i resultat for fangstfolka.
— For en del år tilbake brukte vi Svanehalssaks. Naturlig nok kommer isbjørnen bort for å stjele åte fra saksa. Svanehalssaks kan være vanskelig for isbjørnen å få løs av labben. Svalbardfella derimot har ingen låsemekanisme og vi har sett flere tilfeller der den har slått over bjørnelabben. Bamsen har blitt forbanne og gitt fella en skikkelig omgang med juling før han har kastet den langt av gårde.
— Tradisjonelt er lemfelle med firetalls- utløser pinner blitt standard på Svalbard. Det er en mange hundre år gammel konstruksjon som krever mye kunnskap og erfaring å sette opp. Faktisk mye mer enn det tilsynelatende skulle synes. Den er forbundet med en del potensielle problemer. På Svalbard er det stort gjennomtrekk av hobbyfangstmenn og de sier seg selv at det tar en del tid å lære å sette opp lemfellen skikkelig. En vanlig feil er at de som er uerfarne legger på for lite stein slik at reven blir kvelt i stedet for slått i hjel. Fella må settes riktig i forhold til vindretningen, ellers kan det legger seg snø under fallemmen slik at den ikke løses ut eller løses ut med for lite kraft til å drepe reven momentant; som du forstår er det mange faktorer å ta hensyn til forteller Johan Sletten.
En annen faktor et at vi hobbyfangstfolk bare kan komme ut å se til fellene i helgene, mens fangstfolkene kan kontrollere fellene langt oftere. Derfor er vi mer utsatt for at de fyker igjen.
— Disse tingen synes vi var hemmende og allerede i 1984 begynte fire av oss å utprøve en felle som skulle være bedre egnet for hobby fangstmenn.
— 93/94 kontaktet vi i regi av Longyearbyen JFF Peik Bendiksen i DN og sysselmannen. Med deres bistand fikk vi i gang et treårig prøveprosjekt som ventes ferdig i løpet av 1996/97. Vi håper å få fellen godkjent for fangst av rev fra og med 1997; forteller Johan Sletten. Kravene til fellen fra vår side er:
· En felle som er så enkel at nye jegere kan få godt resultat og avlive reven humant.
· Tilnærmet 100% felledøgn. Fella må ikke settes ut av funksjon av været. Noe som er det største problemet med lem-fella som pakkes full av fokksnø.
· Rimelig i produksjon.
· For hobby fangstmenn som ikke har så mye fritid kan den kjøpes ferdig.
— Høres ikke dette bra ut; avslutter Johan Sletten. Eneste ulempen er at den er ganske tung, slik at den må transporteres ut med scooter eller hundespann.
Bildetekst
1. Lemfelle lagt ned.
2. De tre pinnene som settes sammen til et firetall og utgjør utløsermekanismen på den tradisjonelle Svalbardfella.
3. Med fallemfella har fangstmenn tatt rev over hele Svalbard de siste 300 til 400 år.
4. Johan Sletten med de to fargevariasjonene rev på Svalbard.
5. Johan Sletten tar ut en rev fra Svalbardfella.
6. Svalbardfella med rev i
7. Oppspent ser Svalbardfella ut som en forstørret musefelle.
8. Johan Sletten med reveskinn. Blåreven forekommer nesten ikke lenger. Gamlekara forteller at tidligere var det den kvite reven som var mest sjelden.
9. Blåreven er nå uhyre sjelden på Svalbard.
10. Blårev og sølvrev i utstoppet versjon.
11. Svanehalssaksa var et mye brukt alternativ til fallemfella før den ble forbudet.
12. Forskjellige typer sakser som Johan Sletten har funnet under sine turer på Svalbard.
13. Fotsaks for isbjørn brukt på Svalbard
14. Forskjellige typer sakser som Johan Sletten har funnet under sine turer på Svalbard.
15. For hobbyfangstmennene på Svalbard er revefangst tidtrøyte i mørketida. En vanlig runde er på mellom 50 og 150 km på snøscooter. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
