| Arkiv artikkel fra den 24-11--2000 STØKKJAKT PÅ SKOGSFUGLGå stille, sakte og stopp ofte. Det er oppskriften i fugleskogen. Jakt gjerne flere sammen og gi lyd når fuglen slår ut. Da øker sjansen for jaktkameraten. Jakt på skogsfugl er meget utfordrende, og du støkker vekk langt flere fugler enn du får i sekken. Men trening gjør mester, og dette er en jaktform flere småviltjegere burde prøve seg på.
 | <1: Jeger i skog> Skogsfugljegeren bør ga stille og sakte, og stoppe ofte opp. (Foto: Anita Land)
|
TERRENG OG ÅRSTIDER Mens bakken er dekket av snø, beiter skogsfuglen i trærne. Etter paringstiden trekker fuglen til sommerbeitet. Mellom vinter- og sommerområdet kan det være atskillige kilometer. Om du ser furuer der storfuglen har beitet, behøver det ikke bety at det er skogsfugl der om høsten. Sommer- og vinterområdet er ofte ikke større enn 0,5-3 kvadratkilometer. Fuglen bor innenfor disse områdene størstedelen av livet. Derfor kan du med fordel rekognosere litt før jakta. På barmark er det ikke lett å finne sportegn etter storfugl. Du kan se etter steder hvor den og jerpa ”bader”, nemlig gamle maurtuer, råtne stubber eller bare en grop med sandjord. Finner du jevnlig badegroper med fjær og dun, kan dette kombinert med fugleobservasjoner gi deg et bilde av hvor fuglen holder til. Om sommeren skifter storfuglen fjær, og for en tid kan den nesten ikke fly. Fjærfellingen er over i løpet av september. I denne perioden finner du ofte fugl i tett skog med frodig undervegetasjon. I perioder med varme og tørke oppsøker storfuglen svale, fuktige plasser. Gjerne myrlendt gran- og/eller lauvskog med sumpaktig undervegetasjon. Her vil du se at han har badet i våt mose. På virkelig varme dager tidlig på høsten kan du finne skogsfuglen i tette plantefelt og ute på hogstflater. På slike dager er det ikke mulig å finne fugl på de ”typiske” plassene. Skogsfuglen beiter oftest om formiddagen og ettermiddagen. Jeg synes det er best respons utpå ettermiddagen. Da er den mett og samarbeidsvillig. Under og etter lauvfellinga begynner storfuglen å trekke mot vinterbeitet. Unge fugler har ikke funnet noe ”vinterrevir”, og du vi finne fugl i alle typer terreng. I lauvfellinga er fuglen rastløs og letter ofte på 200-300 meter.
 | <2: Nærbilde av røy> Så lenge snøen ikke blir for dyp, foretrekker fuglen å beite på bakken – slik denne røya gjør. (Foto: Lars H. Krempig)
|
TIDLIG OG SEIN JAKT Her i landet er skogsfugljakta på sitt beste helt i starten av jakta, samt i november og desember. I Sverige begynner de jakta tidligere og avslutter seinere, og har gode jaktperioder i både i august og begynnelsen av september og i januar. Dersom du vil stoppe ut fuglen, er jakt seint på året best. I september kan fjærdrakten være ganske lurvete. Skogsfuglen beiter i trærne om vinteren, og har normalt ikke problemer med mattilgangen. Du behøver derfor ikke ha dårlig samvittighet for å jakte skogsfugl i desember. I november eller desember begynner fuglen å beite furubar, men så lenge den finner lyng, bær og annet som stikker opp av snøen, foretrekker den det. Ofte trykker storfuglen for folk både på bakken og i trærne på denne tiden. Da kan det være nyttig å ha med seg to våpen: Ei hagle i hendene for fluktskyting, og ei god rifle på ryggen til å skyte den i treet om du ser hvor den slår inn. Eller du kan bruke et kombinasjonsvåpen. Når storfuglen setter seg i trærne tidlig på høsten, setter den seg ofte godt gjemt inne i baret. Utpå vinteren er den gjerne mer synlig. Den setter seg ikke alltid i toppen av treet som ei julestjerne, men i de to-tre øverste meterne slik at du har mulighet til å få øye på den med en god kikkert. Når skogsfuglen flyr opp, flyr den rett fram 200-400 meter, vinkler et lite stykke til høyre eller venstre og setter seg i et tre. Klarer du å følge fuglen et stykke med øynene, får du en god indikasjon på hvilken retning den holder. Dermed har du også en god mulighet til å finne den igjen.
 | <3: Tiur på bakken> Tiuren er blant våre aller mest ettertraktede jaktbytter. (Foto: Nils-Olav Talgøy)
|
STOPP OFTE Skogsfugljakt preges av korte skuddhold, kort skytetid og store overraskelser. Jeg opplever nesten hvert år at tiuren sitter over hodet mitt og garter (kakler) ned mot meg flere ganger før han flyr vekk. Jeg har aldri skutt noen av disse fuglene! Skuddholdet er ofte 10-15 meter. Derfor bruker jeg hagle med liten eller ingen trangboring. Å finne igjen skadeskutt storfugl er vanskelig. Engelskmennene bruker hagl i størrelse US nr. 6. Selv bruker jeg US nr. 4 (norsk nr. 3). Særlig tiuren må treffes med mange hagl for å bli liggende med en gang. Vil du jakte storfugl, så unn deg noen hundre skudd etter leirdua først. Har du tilgang til en skeet-bane gir det god trening, da får du ofte flere aktuelle skuddvinkler. Storfuglen har en imponerende hørsel. I storfuglskogen klarer du ikke å gå sakte og stille nok. Gå gjerne mot vinden, for selv om fugler mangler luktesans, bærer lyden mye lenger medvinds enn motvinds. Velg din vei slik at vegetasjonen demper lyden du lager. I stedet for å gå i kanten av myra eller skogsfeltet så gå heller litt inne i skogen. Da blir lyden dempet, og tiuren på den andre siden av myra får ikke øye på deg før du er på skuddhold. Storfuglen hører deg alltid på langt hold. Ofte vet han hvor du går, og blir bare sittende til du har passert. Er du på ”kollisjonskurs”, går han noen meter til side og slipper deg forbi. Derfor skal du gå sakte, stoppe opp, endre kurs og gå bortom alle ”interessante” plasser. Det kan for eksempel være et tett snar ute på et åpent felt. I glissen gran- eller furuskog er det innimellom en klynge med ungtrær med innslag av lauvtrær. På slike uregelmessige avstikkere er det god mulighet for fuglekontakt. Rydninger i skogen, hogstflater og kanter av myrer er ofte gode fugleplasser, men vokt deg vel for å gå ut på slike flater. I områder med mye sau eller ku på beite kan du låne ei ku- eller sauebjelle og feste på sekken. Det sies at fuglen da vil tro at du er et dyr på beite, slik at du lettere slippes på skuddhold.
 | <4: Orrhane i furu> Orrhane i furutopp. Furunåler er vintermat for både orrfugl og storfugl. (Foto: Nils-Olav Talgøy) |
UNDER NATTEKVISTEN I september og oktober kribler det i kroppen på tiuren, slik at han begynner å spille igjen. Han er langt mer sky og forsiktig enn om våren, men er du tidlig oppe og vet hvor du skal sitte, kan du være der når han kommer om kvelden eller morgenen. Dette er en jaktform som var mye brukt tidligere. En del storfugler legger seg til vaner. De kan ha en fast nattekvist som de bruker hele høsten. Finner du nattekvisten til gammeltiuren, kan du sette deg til å vente i god tid om ettermiddagen og kanskje treffe ham hjemme. Når kråsen er full av blåbær eller furubar, er det ikke bare å ta til vingene. Ofte liker storfuglen seg i dalsider, skrenter og på høydedrag. Når du kommer seiler han bare utfor og kommer raskt i sikkerhet. I begynnelsen av jaktsesongen kan du komme over årets kull som fortsatt er samlet. Skyter du ei gammel røy først, slår ungfuglene oftest inn i trærne i umiddelbar nærhet. Er du heldig, kan du skyte flere fugler i samme kullet. På skogsfugljakt lønner det seg å gå flere sammen og støte fugl mot hverandre. Da blir det gjerne enklere skytesituasjoner, og dersom den som støter varsler ved å hoie når fuglen slår ut, er sjansene for fugl mye større. Den ene jegeren bør gå 50 til 200 meter lenger oppe i lia enn de andre. Fuglen vil nemlig nesten alltid slippe seg nedover åssida.
PÅSKUTT VILT Tiuren lar seg vanskelig ”sjokke” slik at den blir liggende der den er påskutt. Ofte seiler han et godt stykke på stive vinger før han deiser i bakken. Når du har skutt på en fugl som flyr videre, skal du stå stille og lytte en stund. Kanskje slår den inn i et tre etter kort tid, eller den dumper i bakken etter 100 meters flukt. Ikke gjør noe mer før du tydelig har merket stedet der du sto og der fuglen var da du skjøt. Du skylder viltet å ta deg tid til å søke. Det er mye skogsfugl som blir revemat til tross for at skuddet var godt. Når fuglen er funnet og den verste gledesrusen er over, kan du med fordel trekke ut tarmene. Skal fuglen stoppes ut bør du kanskje la det være, men kjøttet blir best om du lar fuglen henge til mørning uten tarmer. Du snitter forsiktig rundt kloakkåpningen og trekker ut tarmene gjennom den. Du får kjøpt en spesialkniv for denne jobben. Skal fuglen stoppes ut, er det lurt å bruke en nylonstrømpe. Trekk denne utenpå fuglen før den legges i sekken. Dermed sikrer du at fjærdrakten holdes intakt og ikke blir tufsete mot annet innhold i sekken. Samtidig slipper luft gjennom strømpa, slik at kjøttet ikke blir ødelagt. Når du leverer fuglen til utstopping, så krev å få tilbake kjøttet. Etter at preparanten har flådd fuglen, er kjøttet helt intakt og kan nytes til søndagsmiddag.
|
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok&Media Bok anmeldelse Google |