Arkiv artikkel fra den 23-03--1993 StøkkjaktGå stille, sakte og stopp ofte. Det er oppskriften i fugleskogen. Jakt gjerne flere sammen og gi lyd når fuglen slår ut. Da øker sjansene for fugl for jaktkammeraten, hevder artikkelforfatteren som her gir nyttige tips for de kommende høstmånedene. STØKKJAKT
I de nordlige fylkene er skogsfugl bestanden langt bedre enn på mange år. Sett i forhold til skogsarealene er det få som jakter skogsfugl. Det er ganske sikkert mer skogsfugl enn rype i vårt langstrakte land. Likevel er det himmelvid forskjell på antall nedlagte ryper og antall nedlagte storfugl og orrfugl. Dermed er det heller ikke vanskelig å slutte seg til at jakt neppe har nevneverdig innflytelse på bestanden. Legger vi også til at Skandinavia er det eneste område med skogsfugl hvor det ikke drives vårjakt/spill jakt, er det ikke vanskelig å se at vi her står overfor en en mektig uutnyttet ressurs.
Når det jaktes hardt i gode skogsfugl terreng skytes det gjerne en del fugler, men brorparten trekker seg ut av terrenget og sprer seg over et større område for en tid. Jakt på skogsfugl er så utfordrende at du støkker vekk langt flere fugler enn du får opp i sekken. Med trening, en slump erfaring og kunnskap kan du få mange fine jaktopplevelser i skogsfugl skogen. En jaktform langt flere småviltjegere burde prøve seg på. Hvor er fuglen
Mens bakken er dekket av snø beiter skogsfuglen i trærne. Etter parringstiden trekker fuglen til sommerbeitet. Mellom vinterområdet og sommerområdet kan det være adskillige kilometer. Om du ser furuer der storfuglen har beitet, behøver det ikke bety at det er skogsfugl der om høsten. Sommer og vinterområdet er ofte ikke større enn 0,5 - 3 km² og innenfor de respektive områder holder fuglen største delen av livet. Derfor kan du med fordel vandre i skogen på ettersommeren før jakta og finne de områdene der storfuglen trives. På barmark er det ikke lett å finne sportegn etter storfugl. Du kan se etter steder hvor storfuglen og jerpa "bader". Det er gjerne gamle maurtuer, råtne stubber eller bare en grop med sand-jord. Finner du jevnlig bade-groper med fjær og dun kan du sammen med fugleobservasjoner danne deg et bilde av hvor fuglen holder til. Tett skog
Om sommer en skifter storfuglen fjær og for en tid kan den nesten ikke fly. Fjær fellingen er over i løpet av september. I denne perioden finner du ofte fugl i tett skog med frodig undervegetasjon.
I perioder med varme og tørke oppsøker storfuglen svale fuktige plasser. Gjerne myrlendt gran - lauv skog med sumpaktig undervegetasjon. Her vil du se at han har badet i våt mose. Utover bærsesongen lever han til en stor del av bær og gode bær områder kan være gode skogsfuglområder. På virkelig varme dager tidlig på høsten kan du finne skogsfuglen i tette plantefelt og ute på hogstflater. På slike dager er det ikke rå å finne fugl på de "typiske" plassene. Da skal du søke i de områdene med mest bær.
Skogsfuglen beiter oftest om formiddagen og ettermiddagen. Jeg synes det er best respons utpå ettermiddagen. Da har han beitet mye og akkurat som folk er han roligere og mer samarbeidsvillige når han er mett. Etter lauv fellinga
Under og etter lauv fellinga begynner han å trekke mot vinterbeitet. Unge fugler har ikke funnet noe "vinterrevir" og du vil finne fugl i alle typer terreng. I lauv fellinga er fuglen rastløs og letter ofte på 2-300 meter. Skogsfugljakta er på sitt beste i august (Sverige) og de første to ukene i september samt, november, desember og januar ( Sverige). Jakt i den siste perioden er best om du vil stoppe ut fuglen. I august og september kan fjærdrakten være ganske lurvete. Skogsfuglen beiter i trærne om vinteren og har derfor normalt ikke problemer med mat tilgangen. Du behøver derfor ikke å ha dårlig samvittighet for å jakte skogsfugl i desember.
I november eller desember begynner skogsfuglen å beite furubar, men så lenge han finner lyng, bær og andre ting som stikker opp av snøen, foretrekker han det. Ofte trykker skogsfuglen bra for folk, både på bakken og i trærne på denne tiden. Nå er det gjerne hensiktsmessig å gå med hagle i hånda til å skyte den i oppflukt og ei god rifle på ryggen til å skyte den i treet om du ser hvor den slår inn. Når storfuglen setter seg i trærne tidlig på høsten setter den seg gjerne godt gjemt inne i baret. Utpå vinteren setter skogsfuglen seg gjerne mer synlig i treet. De setter seg ikke alltid i toppen av treet som ei julestjerne, men i de 2-3 øverste metrene av treet slik at du har mulighet til å få øye på den med en god kikkert. Når skogsfuglen flyr opp, flyr den rett fram 200 - 400 meter. Vinkler et lite stykke til høyre eller venstre og setter seg i et tre. Klarer du å følge fuglen et stykke med øynene, så du får en god indikasjon på hvilken retning den holder, og dermed har du også en god mulighet til å finne den igjen. Korte skuddhold
Skogsfugl jakt særpreges av korte skuddhold, kort skyte tid og store overraskelser. Jeg opplever nesten hvert år at tiuren sitter over hodet mitt og garter (kakler) ned på meg flere ganger før han flyr vekk. Jeg har aldri skutt noen av disse fuglene! Skuddholdet er ofte 10-15 meter. Derfor bruker jeg hagle med liten eller ingen trangboring. Å finne igjen skadeskutt storfugl er vanskelig. Engelskmennene bruker hagl størrelse US nr 6, Selv bruker jeg US nr 4. Særlig tiuren må treffes med mange hagl for å bli liggende med en gang.
Imponerende hørsel
Vil du jakte storfugl, så unn deg noen hundre skudd etter leirdua først. Har du tilgang til en skeet-bane gir det god trening, da får du ofte flere aktuelle skuddvinkler.
Storfuglen har en imponerende hørsel. Når du går i storfuglskogen klarer du ikke å gå sakte og stille nok. Gå gjerne mot vinden, for selv om fugler mangler luktesans, så bærer vinden lyden mye lengre medvinds enn motvinds. Stopp ofte
Velg din vei slik at vegetasjonen demper lyden du lager. I stedet for å gå i kanten av myra eller hogstfeltet går du i stedet et lite stykke inne i skogen. Derved demper vegetasjon lyden og tiuren på den andre siden av myra får heller ikke se deg før du er innenfor skuddhold. Storfuglen hører deg alltid på langt hold. Ofte vet han hvor du går og blir bare sittende slik at du kan passerer "uhindret". Er du på "kollisjonskurs" går han noen meter til side og slipper deg forbi. Du skal derfor holde deg i områder hvor skogsfuglen ikke får se deg før du er på skuddhold, samtidig må du gå slik at du ikke er inne i tett snar hvor du ikke kan skyte når fuglen endelig letter.
Derfor skal du gå sakte, stopp opp, endre kurs og gå bortom alle "interessante" plasser. En interessant plass kan for eksempel være et tett snar som står ute på et åpent felt. I glissen gran eller furuskog er det innimellom en klynge med ungtrær med innslag av gran eller lauvtrær. På slike uregelmessig avstikkere får du kanskje fuglekontakt. Unngå flater
Rydninger i skogen, kanten av myrer og hogstflater er ofte gode fugleplasser, men vokt deg vel for å gå ut på slik flater. I områder med mye sau eller ku på beite kan du låne ei ku- eller sauebjølle og feste på sekken. Det sies at fuglen da vil tro at du er et dyr på beite, slik at du lettere slippes på skuddhold.
I september og oktober begynner det på ny å krible i kroppen på tiuren, slik at han begynner å spille igjen. Han er mye mer sky og forsiktig enn om våren, men er du tidlig oppe og vet hvor du skal sitte, kan du være der når han kommer om kvelden eller om morgenen. Dette er en jaktform som var mye bruk før og som fortsatt er i bruk noen steder. Natte kvisten
En del storfugl legger seg til vaner. De kan ha en fast nattekvist som de bruker hele høsten. Finner du natte kvisten til gammel tiuren, kan du settes deg til å vente i god tid om ettermiddagen og kanskje treffe ham "hjemme".
Når kråsen er full av blåbær eller furubar er det ikke bare bare å ta til vingene. Ofte liker storfuglen seg i dalsider, skrenter og på høydedrag. Når du kommer på "kollisjonskurs", seiler han bare utfor og kommer raskt i sikkerhet. I begynnelsen av jaktsesongen kan du komme over årets kull som fortsatt er samlet. Skyter du gammel røy først, slår ungfulgene oftest inn i trærne i umiddelbar nærhet og er du heldig kan du skyte fler fugler i samme kullet. Gå gjerne flere sammen
På skogsfugl jakt lønner det seg å gå flere sammen og støte fugl mot hverandre. Da blir det gjerne "enklere" skyte situasjoner og dersom den som støter "hoier" når fuglen slår ut, er sjansene for fugl mye større. Særlig langs høydedrag og åssider er denne metoden effektiv. Den ene går 50-200 meter lengre oppe på høyden enn de andre. Fuglen vil nemlig nesten alltid slippe seg nedover åssiden. Påskutt vilt
Tiuren lar seg vanskelig "sjokke" slik som rypa, slik at den blir liggende der den er påskutt. Ofte seiler han et godt stykke på stive vinger før den deiser i bakken
Når du har skutt på en fugl som flyr videre skal du stå stille og lytte en stund. Kanskje slår den inn i et tre etter kort tid, eller den dumper i bakken etter 100 meters flukt.
Ikke gjør noe mer nå før du tydelig har merket stedet der du sto og stedet fuglen var da du skjøt. Du skylder viltet å ta deg tid til å søke en god stund. Det er mye skogsfugl som blir reve mat til tross for at skuddet var godt. Ut med tarmene
Når fuglen er gjenfunnet og den verste gledesrusen er over, kan du med fordel trekke ut tarmene. Skal fuglen stoppes ut bør du kanskje la det være, men kjøttet blir best om du lar fuglen henge til mørning uten tarmer. Du snitter forsiktig rundt kloakkåpningen og trekker ut tarmene gjennom den lille åpningen. Du får også kjøpt en spesial kniv for denne jobben. Smekre dameben
Skal fuglen stoppes ut er det lurt at å ha med seg det ene benet fra en nylonstrømpe for smekre dameben. Trekk denne utenpå fuglen før den legges i sekken. Dermed sikrer du at fjærdrakten holdes intakt og ikke blir tufsete mot annet innhold i sekken. Samtidig slipper strømpen gjennom luft slik at ikke kjøttet blir ødelagt. Om du skal levere fuglen til utstopping må du huske på å kreve å få tilbake kjøttet. Når preparanten flår fuglen bruker han ikke noe annet enn en skarp kniv og potetmel. Kjøttet er derfor helt intakt og velegnet til søndagsmiddag.
Om du husker på å gå stille, sakte og stopp ofte i storfugl skogen, gå motvinds og velg din vei med list. Da kommer du oftere innpå skogsfuglen og da få kanskje også du slike luksusproblemer å stri med som om tarmene skal ut eller ikke og om du har husket å ta med noe for smekre dameben.
| 
