| Arkiv artikkel fra den 29-08--1996 Steinar Magnussen seljakt og vinterrype lengst i østBegynte å jakte når jeg var femten år gammel. Tidligere lagde jeg pil og bue av gamle ski som vi splittet opp. På pilene brukte vi måkefjær, vi skjøt en mås, men det var det hele.
Onkelen min kjøpte hagle, og jeg fikk låne den, vi hadde ingen jegere i familien. Som 16 åring begynte jeg å jakte rype. Første året ble det to ryper. Nesten året to ryper og to harer. Som 16 åring kjøpte jeg min egen hagle. En enkeltløper med hane. Når jeg var 18 kjøpte jeg en dobbeltløpet hagle og fikk 12 ryper den høsten. Fortsatt var det skyteferdighetene det skortet på. Først som 19 åring ble det noe særlig dreis på det 72 var fasiten høsten jeg ble atten. Året etter ble det 94 ryper og siden da her jeg holdt meg omkring 100 ryper p.r år. Da jeg ble tyve kjøpte jeg meg også en Remington pumpe. Siden 1963 har jeg kun jaktet med Remington pumper Denne hagla har jeg enda. Har skiftet løp noen ganger, skiftet til plastskjefte og kjøpt en pumpe til, men den gode gamle fra 1963 er fortsatt i drift..
Ett år jaktet jeg på vinteren også og da ble det 260 ryper. I 1962 begynte jeg å jakte sel for alvor. Da var det invasjon med ringsel. Vi skjøt 58 det året. Året etter ble det 132 ringseler. Alle skutt med 22 MAG eller med hagle fra båt. De som lå på isen lure vi oss innpå med forsvinningsdrakt og plukket med22MAG. Vi fikk opp til 25 kroner p.r skinn , så det var god butikk. 25 kroner var mye penger på den tiden.
Fra da av var seljakt min viktigste jakt, og etterhvert har det gått mer utover rype, så de senere årene blir det bare et trettitalls ryper i året. På den tiden med rypejakt ladet jeg også haglpatroner. På det meste skjøt jeg 28 ryper og 3 harer på en jaktdag. En annen gang så jeg 72 ryper og fikk 13. PÅ vinterjakt er 9 ryper det meste jeg har skutt på en dag. Det er korte dager da, så det blir likevel mye opplevelser under jaktdagen.
På høsten er gjerne 10 15 ryper en vanlig resultatet. På 35 år har jeg jaktet 8 år med hund. Min erfaring er at jeg får 30% mer rype med hund. Jeg har lyst til å skaffe meg hund igjen nå som jeg får mer tid.
Den artigste jakta er fjellrypejakt. Den begynner omkring 5 oktober når, fjellrypa blir kvit. De senere årene har jeg bare jaktet fjellrype. Det ser ut til at fjellrypebestanden holoder seg stabil i motsetning til lirrypa som tydelig har gått tilbake de senere årene.
1968 kjøpte jeg en 222. En Krico med 6x forstørrelse på siktet. På begynnelsen av -70 tallet kjøpte jeg en Japanske 3 til 12x. Behovet for større forstørrelse meldte seg snart.
På begynnelsen av -80 tallet fikk jeg bygd en rifle hos Børsemaker Ness på Elverum i kaliber 22-250. Den har SAKO låskasse og rustfritt Shilen løp, glassfiberskjefte og Leupold 6,5 til 20x40. Ikke mange som hadde så spesialiserte våpen på den tiden. Et viktig argument for meg var at jeg ville ha et våpen som skulle vær optimalt for å skyte ravn.
På toppen hadde den en Leupold 6.5 til 20 x sikte. På sel bruker jeg 16 ganger forstørrelse og på kråke og ravn 20X. Slike sikter har små synsfelt, så det krever noe trening å finne viltet i siktet. I 1995 gikk jeg over til rustfritt. Kjøpte en Remington Varminter i rustfritt stål i samme kaliber.
Med dette våpnet skjøt jeg flere hunder seler. I 1976 begynte de første Grønlandselene å komme til Varangerfjorden. Før den tid var det bare ringsel og en og annen storkobbe. Da kom det hundrevis på tusenvis på sel. Jeg hadde aldri sett en slik seltype før som svømte på rygg med magen opp og i flokker på hundrevis av dyr.
Seljakta kommer utenom andre former for jakt.
I to år var jeg engasjert av universitetet i Oslo på vår og høstsesong. Forskerne sa jeg var den eneste som kunne lev ere sel med intakt mageinnhold. På det meste skjøt jeg 126 seler for forskerne på Blindern. Det ble omkring 40 havert, like mange grønlandsel og 10 til 15 ringsel og noen ringsel og barteseler.
Nattjakt på isen, utnytter alt, Store arr på ryggen på hunnselen på Grønlandsselen etter parringen. Gamle hanner av havert har arrette skinn. Om våren røyter haverten, slik at skinnene ikke er særlig bra.
Etter selinvasjonen er det mest Grønlandsel. De senere årene har det ligget mellom 30 og 80 seler p.r år.
Nattejakt på isen er effektivt og artig. Du kan skyte en sel, uten at de andre i flokken på isen går i sjøen. De ligger opp på land som det er 25 kuldegrader. 22-250 skyter jeg mest i halsen. Akkurat der hodet slutter. På nattejakt prøver jeg å få den i silhuett mot noe svart.
Har jaktet elg i 7-8 år og skutt en 5-6 elger.
Jeg har jaktet sel i 34 år og skutt mer enn 1000 dyr som vi har lyktes å berge. I -60 årene bygde jeg meg ei lita jakthytte av russertømmer i Småstrømman. Russertømmer kaller vi drivstokk fra de store elvene i Russland.
I løpet av årene har jeg kunne betrakte naturens gang. Hvordan predatorene har økt i antall og endret det økologiske samspillet. Særlig er ravnen en dyktig predator som tømmer fuglefjellene for krykjeunger.
På det meste har jeg skutt 71 ravner på ett år. I løpet 5 år skjøt jeg over 250 ravn. Nesten uten unntak er de skutt med 22-250. Resultatet er at det lokalt er blitt litt mindre ravn, men over et større område er det lite virkning. Ser det tydelig når jeg er og henter slakteavfall på reinslakteplassene. I tillegg blir det gjerne en 20 til 25 kråker i året.
Den eneste jeg har sett som tar ravnunger er kongeørnen. Han tar ravnunger. Ellers ser det ikke ut til at ravnene mister unger. Nesten alle vokser opp.
En gang så jeg en havørn som tok med seg hele måkeredet og fløy. Ut av reiret mistet han ett av eggene i havet. Kjørte umiddelbart bort og fikk se at det var en måkerede.
|
Bok anmeldelse
Google Books |
