Arkiv artikkel fra den 14-07--1997 Slik oppfører kula seg i viltetHva er best? Lett kule og stor hastighet eller tung kule og lav hastighet? Diskusjonene bølger til tider høyt om dette temaet. Det er et komplisert emne som rommer nok stoff til mange doktoravhandlinger. Tall på papir og den praktiske virkelighet kommer sjelden særlig godt overens. Her er det praktisk erfaring som teller.
Sikkert er det i alle fall at det er begrenset med rekyl skulderen tåler før noe brekker. 25 grams kule med utgangshastiget på omlag 600 m/s danner den ene enden av skalaen, mens 9 grams kule med 1.200 m/s danner grensen i andre enden av skalaen. 1.200 m/s er i dag fysisk begrensning for fabrikkladde konvensjonelle kuler.
Vil du gå ut over disse rammene må du ha spesialvåpen.
Mer enn 90% av storviltjegerne bruker et kaliber mellom 6.5 mm og 9.3 millimeter Kulevekt mellom 9 gram og 19 gram. Utgangshastighet mellom 650 m/s og 1000 m/s. Innenfor disse rammene er den viktigste faktoren hvor kula treffer, konstruksjonen på kula og om dyret er stresset eller skremt. I praksis har kulevekter og utgangshastigheter innenfor nevnte rammer mindre betydning for resultatet. Det som kan variere er hvor stor kjøttødeleggelsen blir og hvor lang tid det tar før dyret ligger i ro. Hva er et dødt dyr?
På et dødt dyr
— slår ikke hjertet
— er det ikke hjerneaktivitet
— er det ikke bevegelse i form av forsøk på forflytning
Så til å poenget. Hva dreper storvilt best? Stor hastighet eller tung kule?
For å kunne si noe om det må vi først se på viltet igjen. Hva er det som får storviltet til å dø når vi skyter på det?
Det er tre forhold som i større og mindre grad virker sammen. Hvordan disse tre forholdene virker inn avhenger av hvor kula treffer, tilstanden på dyret, samt kulens konstruksjon og hastighet i det den treffer dyret. Mange variabler? Ja — nettopp derfor det er stoff til mange doktoravhandlinger. De tre dødsårsakene
De tre tingen dyret dør av er:
1. Blodtap
2. Fysisk ødeleggelse av nervesystemet
3. Overbelastning av nervesystemet
På storvilt er blodtapet viktigste dødsårsak og den vi tilstreber. Faktor to og tre tar vi som ekstra bonus. For å få dyret til å blø ihjel raskt ønsker vi å lage et stort hull tvers igjennom i et område med stor blodsirkulasjon. I praksis er det fortrinnsvis lunge / hjerteregionen. Dyret skal så raskt som mulig miste blodtrykket, slik at hjernen går tom for oksygen og slutter å virke.
Moment to oppnår vi ved å treff i hjerne og ryggsøyle. Det elektrisk systemet i viltet ødelegges og det faller momentant sammen. Som en god tommelfingerregel skyter vi ikke storvilt i hjernen eller ryggsøylen, fordi det vitale området er for lite til at vi kan treffe det med stor sikkerhet under praktisk jakt.
Faktor tre er den interessante biten og årsak til mange meninger om mye. Vi kan oppnå en effekt som i praksis er like effektiv som treff i hjerne eller ryggsøyle gjennom å overbelaste nervesystemet. Når organismen og spesielt lillehjerne — hypofysen — får for mye smerteimpulser, slutter den å virke. Dette fører til momentan inkapasitet — død. Ei god storviltkule er den som raskt får dyret til å blø ihjel, samtidig som den overbelaster “det elektriske anlegget” slik at vi får “knall og fall effekt”. Definisjon på en god storviltpatron
En god storviltpatron:
A. dreper dyret raskt og sikkert
B. gir momentan inkapasitet — dyret slutter å forflytte seg
C. gir moderat kjøttødeleggelse Om en god storviltpatronen har stor hastighet eller stor kulevekt kan vi si sette opp noen pekepinner om:
1. Kula må lage et hull tvers gjennom dyret og rive i stykker blodårer og områder med stor blodtilførsel, slik at blodet raskt kan renne ut av dyret.
· Det oppnår vi med en kule som ikke splintres opp for mye og som har stor annslagsenergi.
· En slik kule må kunne slå gjennom eksempelvis bogbeinet.
· Ei kule som splintrer seg opp mye lager større skader, men har ikke så lett for å trenge helt gjennom
2. Momentan inkapasitet oppnår vi best gjennom å ødelegge eller overbelaste “det elektriske anlegget”. Det oppnår vi på to måter. Enten gjennom å ødelegge hjerne og ryggsøyle eller gjennom å overbelaste nervesystemet.
3. Moderat kjøttødeleggelse får med kuler som ikke splintrer seg opp på vei gjennom viltet og som har hastighet på mindre enn 850 til 900 m/s når den treffer viltet. Overbelaste nervesystemet
Roy Weatherby’s erfaringer er at gjennom skudd i områder med mye nerveceller, vil du ofte få knall og fall effekt selv om skadene i seg selv ikke er umiddelbart dødelige. Eksempelvis vomskudd og treff i låret. Det er denne effekten som gjør at noen dyr faller om i samme øyeblikk som skuddet slår inn. Ei kule som lager et stort sår vil ofte ha større mulighet til “sjokke” dyret. Kuler som slår inn i viltet med hastigheter på 900 m/s og mer, og har en moderat splinteffekt, lager stort sår. Roy Weatherby’s patroner er derfor kjent for å ha ekstrem hastighet. Hans teorier fungerer ofte godt på rein og rådyr samt på en del hjorter. I mindre grad på elg.
Likevel er den viktigste faktoren for at vi skal få denne effekten at dyret ikke er skremt eller stresset. Da produserer det nemlig en motgift som vesentlig svekker mulighetene for å overbelaste nervesystemet. Momenter som bidrar til å overbelaste nervesystemet
1. Kula treffer på riktig sted
2. Dyret ikke er stresset eller skremt når kula slår inn
3. Stor sårkanal gjennom dyret
4. Treff i områder med mye nerveceller
5. Stor hastighet nå kula slår inn. Annslagsenergi
Vi kan drøfte stort og lite kaliber, høy og lav hastighet, tung og lett kule. Det viktigste er likevel å se disse variablene i sammenheng. Sammenhengen definerer vi som annslagsenergi med måleenheten Joule.
Formelen for annslagsenergi er ½mv²
Her er -m- kulens vekt i kilo og -v- hastigheten i meter pr. sekund. Som du ser er hastigheten i andre potens. Det betyr at hastigheten får mye større betydning for resultatet enn kulevekta. Praktiske forsøk viser også at stor kulevekt gir større sårkanal enn annslagsenergien skulle tilsi. Spesielt er dette tilfelle på korte og brede prosjektiler. Et godt eksempel er slugs for hagle. Slugs er en kort og bred kule som kommer med relativt lav hastighet, og praktisk jakt har for lengst bevist at den er god for langt bedre avlivingseffekt enn den matematiske annslagsenergien tyder på. Likevel skal det ikke undeslås at det er energien som treffer viltet som er den ene av de to faktorene som bestemmer hvor omfattende skadene blir. Den andre faktoren er naturlig nok kulas konstruksjon. En 9.3 mm kule som overfører 5.800 J lager i regelen en bedre sårkanal enn en samme kula med lavere hastighet som dermed bare overfører eksempelvis 4.500 J. Stor kjøttødeleggelse
Stor kjøttødeleggelse får du når:
1. Kula splintres opp på vei inn i eller gjennom viltet
2. Kula har over 850 m/s til 900 m/s når den treffer viltet
3. Kula begynner å skjene ut til en av sidene på vei gjennom viltet.
4. Kula rotere rundt sin egen lengdeakse — slår kolbøtte på vei gjennom viltet — kaviterer.
Punkt fire og fem kan du gjøre noe med. Først og fremst sørge for at det er rent skuddfelt. Selv det minste gresstrå som kula er i berøring med vil få kula til utløse punkt fire eller fem.
Kuler som har avsmalnende bakkropp, såkalt boat-tail — båt formet akterparti —, har mye lettere for å kavitere eller skjene ut en kuler som er rett avkuttet bak.
Kuler med butt eller rund nese har lettere for å oppføre seg slik de skal en kuler med spiss nese.
Vil du ha effektiv avliving bør du bruke en kule som er rett avkuttet i bak og er rund eller butt foran. Velger du i tillegg en kjent kvalitetskule unngår du også punkt en. Liten og kjapp eller stor og tung
For å sett det hele ut i praksis. Hva er forskjellen mellom en 6.5-06 som bruker en 9 grams kule med utgangshastighet på 1000 m/s kontra en 9.3x64 som sender av gårde en 19 grams kule med 785 m/s?
Når en 9,3 ekspanderer og dobler kaliberet, er det en plugg med diameter 18.6 mm som går gjennom elgen. Når 6,5’en gjør det samme, blir pluggen på 13 millimeter. 9,3 har altså 43% større diameter når den skal lage hull som blodet skal renn ut gjennom.
Dersom en 19 grams kule splintres opp og mister fem gram av kulevekta, behøver det ikke spille noen rolle. Om det samme skjer for en 9 grams kule, betyr det katastrofe. Desto større hastighet kula har når den treffer viltet. Desto større belastning utsettes den for Fortrinn med stor hastighet
På avstander over 250 meter har en kule med stor hastighet ubetingede fordeler når det gjelder kulebane, foranhold på bevegelig mål og vindavdrift. MEN hvem jakter på over 200 meter, eller skyter på bevegelig mål over 200 meter? Under Norske forhold er det dårlig etikk, ofte ulovlig og sjelden nødvendig. Stor hastighet kombinert med noe oppsplintring av kula kan på noen storviltarter øke muligheten for overbelastning av sentralnervesystemet. Likevel må ikke denne effekten gå på bekostning av god gjennomskyting.
9.3 mm Vs 6,5 mm
27 % lavere utgangshastighet
30% mer annslagsenergi
43 % større i kulediameter
110% større i kulevekt Større kaliber og stor annslagsenergi
Som du ser at tabellen under er forskjellen i annslagsenergi mellom 6,5 og 8,58 mm (338) så liten at den under praktisk jakt nesten kan se bort fra den. Det som da er en viktig faktor er at kula ikke splintrer seg opp og er solid nok til å trenge helt gjennom dyret, slik at det blir et solid hull som blodet raskt kan pumpes ut av. Fortrinnet med 338 er at kula er tyngre, slik at om fire, fem av de ytterste grammene av kula splintres opp, så er det likevel nok restvekt til å komme gjennom. Det vil det neppe være i 6.5 mm
Kaliberi mm Kulevekti gram Utgangshastighetm/s Energi% EnergiJoule
6,5 9 1000 0 4500
7.62 11,7 944 + 16 5213
8 13 902 + 17 5288
8,58 16,2 811 + 18 5327
9,09 16,2 853 + 31 5879
9,3 19 785 + 30 5854
Verdiene er hentet fra Våpenjournalens ladehåndbok og Dynamitt Nobels ladehåndbok. Alle hastighetene er maksimum hastigheter for det aktuelle kaliberet. Konklusjon
Til storviltjakt på alminnelig akseptert avstander er ikke kulebane, foranhold på bevegelig mål eller vindavdrift noe argument for valg av kaliber, hastighet eller kulevekt. Som en pekepinn kan vi si at en annerkjent kvalitetskule som veier mellom 10 og 17 gram og som avfyres med en utgangshastighet på mellom 700 og 900 m/s tilfredsstiller alminnelig krav til storviltjakt. Vi ønsker først og fremst å slå et hull gjennom viltet som blodet rask kan pumpes ut av. Deretter ønsker vi at dyret skal slutte å bevege seg så snart som mulig og at vi ødelegger så lite kjøtt som mulig. Mer stoff
I tillegg til momentene som er nevnt i denne artikkelen har vi ytterligere syv momenter som fortjener ytterligere omtale. Det er:
1. sjokkbølgen ved anslag
2. det midlertidige hulrom etter kula
3. det permanente hulrom etter kula
4. overbelastning av nervesystemet
5. Weatherby’s teorier
6. Hvordan vi kan svekke viltets forsvar mot overbelastning av nervesystemet.
7. hvordan kula beveger seg gjennom kroppen
Derfor dør viltet
Har du jaktet en stund kan du neppe ha unngått å undre deg over at viltet ved en anledning faller dødt om på stedet, som om du skulle skutt av en lysbryter, for ved en senere anledning å gå flere titalls endatils hundervis av meter før det blir liggende i ro og er dødt. Dette til tross for at skuddene tilsynelatende har ødelagt de samme indre organger og en rekke andre faktorer er identiske. Hvorfor er det slik? Hva skal til for at viltet blir liggende dødt på stedet? Sårbalistikk
For å få en bedre forståelse av årsaker og virkninger må vi gjøre oss nermere kjent med sårbalistikk. Indrebalistikk er det som skjer i løpet etter at du har dratt i avtrekkeren, ytrebalistikk er det som skjer fra bakenden av kula har folatt løpet til spissen berører pelssen og sårbalistikken er det som skjer på kulas ferd gjennom dyrekroppen. Nå skal vi ta en titt på sårbalistikkense verden. Viltet er dødt når det ligger i ro
I denne sammenhengen definerer vi dødt som at viltet ligger urørlig. Her er som ellers i den virkelige verden noen forbehold. Ved skudd i ryggsøylen vil du dyret ofte ligge urørlig, men du må likevel avlive det med et skudd eller med en kniv. Ved gode skudd kan dyret falle død om på stedet og tilsynelatende være dødt. I realiteten er det ofte bevistløst og glir i løpet av noen minutter inn i døden, uten at du vil kunne se eller merke noen forskjell. Noen få ganger kan du opplev at et slikt bevistløst dyr våkner opp igjen og løpet av gårde. Eneste gang vi kan oppleve at dyret virkelig er dødt når
Tre virkemidler
Tre inkapasitetsårsaker
To nøkler
Det er to avgjørende forhold som er avgjørende for hvor raskt viltet viltet blir liggende urørlig. Den ene er hvor kula treffer og hvor mye energi den legger igjen på veien gjennom kroppen. Den andre er viltetets fysiske tilstand. Et intetanende beitende dyr går raskt ned, mens et dyr som er stresset eller endatil skadeskutt kan tåle utrolig mye skuddskader før det faller om å blir liggende.
Under forutsetning av at kula treffer på rett sted er det størrelsen på den midlertidige og den endelige sårkanalen som er avgjørende for hvor raskt dyret dør. Disse to avhenger igjen av hvor mye energi som overføres til dyret. Energioverføringen bestemmmes ut fra kulekonstruksjon, utgangshastighet og kulevekt. Den ideelle kula
Den ideelle kula dobler diameteren sin og går tvers gjennom dyret med et vekttap på 20% eller mindre. På vei gjennom dyret legger den igjen praktisk talt all energi. Hullet gjennom dyret er slik at blodet raskt kan komme ut. Sånn det var oppskriften på en god riflepatron, men hvordan får vi til dette i prasis? Hastighet eller kulevekt
Den ideelle patronen har stor hastighet og tung kule. Ikke alle ænsker å jakte med 338 eller grøvre, så hvor sterkt bør det være for å være tilstrekkelig?
· Dersom du sammenligner to patroner med like mye annslagsergi men med forskjellig vekt, vil patronen med størst kulevekt gi den gunstigste sårkanalen, under forutsetning av at begge bruker den ideelle kula.
· Desto større hastigheten er, desto større krav stilles til kula.
Testing av kuler og skuddvirkning
Weatherby knall og fall teorier.
Roy Weatherby - opphavsmannen til Weatherby Magnum kalibrene og riflene - har gjort en del interesante felterfaringer. Han har skutt på vilt med stor hastighet. Ofte endatil skutt viltet i magen og opplevd knall og fall effekt på skudd som ikke skulle tilsi en slik effekt.. En kirurg i Oslo har opplevd at pasientens hjerte stanset under under en brokkoperasjon når han holdt på med områder i bukregionene med ekstra mange nervetråder. En annen mann døde momentatn da han skjøt seg selv med 22 short på innsiden av låret ved et uhel. Skuddet var et ufarlig kjøttsår, men det gikk gjennom et område som er ekstra følsomt. Hva er årsaken til denne knall og fall effekten? Det som ser ut til å skje er at smerteimpulsene utløser en fysiologisk prosess som gjør viltet momentant besvistløs og deretter ofte fører til at viltet dør. Forskerne ser ikke ut til å ha den fulle oversikt over hva som fører til denne effekten. Det vi vet er at stoffet atropin motvirker denne effekten. Vi vet også at dyr som er stresset eller skadeskutt heller ikke lar seg påvirke av denne effekten. Mer informasjon
Illustrasjoner
Tegning av framdrift gjennom kroppen. Sjokkbølge, midlertidig hulrom og permanent hulroms
Vi vet ikke så mye om hvorfor noe vilt blir liggende livløst på stedet, mens andre dyr kan flytte seg store avstander etter et tilsynelatende identisk skudd. Når en forsker har oppdaget noe som slår ihjel det andre forskere har hevdet tidligere brukes gjerne frasen nyere forskning viser. Forskere innen sårballistikk vil nok fortsette å bruke denne fraser som i lang tid framover. Målet med denne artikkelen er å belyse noen av faktorene som at dyret vi skyter på dør, og hvorfor noen dyr ikke blir liggende urørlige på skuddstedetet.
For å forstå sammenhengen og de forskjellige mekanismene er det gunstig å ha litt kjennskap til syv viktige begreper.
1. Mekanisk sår
2. Biologiske mekanismer
3. Midlertidig hulrom (temporary cavity)
4. Varige sårskade (permanent cavity)
5. Sjokkeffekt
6. Høyhastighetskuler
7. Annslagsenergi
Mekanisk sår
Er såret som kulen lager på sin ferd gjennom viltet. Hva som skjer, hvordan og hvorfor er de fleste nokså enige om. Punkt tre, fire og fem beskriver disse i detalj. Biologiske mekanismer
Handler om nervesystemets respons på punkt tre, fire og fem. Her ligger mye av nøkkelen til at noe vilt blir liggende på skuddstedet og andre dyr etter nesten identiske sårskader kan være aktive lenge etterpå. Vi kjenner noen av disse biologiske mekanismene, men ikke så godt av vi kan i alle sammenhenger kan gjøre oss nytte av dem under praktisk jakt.
Midlertidig hulrom (temporary cavity)
Når kula roterer gjennom kroppen med kanskje 100.000 omdreininger knuser den kjøttet samtidig som den skyver det forran seg. Når kula har stoppet eller gått gjennom kroppen er det dermed en en mengde vev som er spent som en gummistrikk i kulas fartsretning og som nå vil tilbake til sin opprinnelige form og posisjon. I det den spente strikken går tilbake dannes det et hulrom som kan være opptil 10-15 ganger kulas diameter i tykkelse. Dette hulrommet eksisterer bare noen hundredels sekunder og kalles midlertidig hulrom.
Varige sårskade (permanent cavity) Sjokkeffekt
I samme øyeblikk kula trenger inn i viltet sender den en sjokkbølge gjennom viltet. Denne sjokkbølgen har en hastighet tilsvarende dynamitt. Altså omkring 1.500 m/s. Denne bølgen kan ha tilsvarende effekt som sjokkbølgene som brukes til å knuse stein hos pasienter med nyregrus. Noen hevder at denne sjokkbølgen er ufarlig. Andre hevder det motsatte. Nemlig at den er i stand til å lamme nervesystemet og endatil drepe viltet. Dette er et av de nokså kvite feltene hos forskerne som arbeider med sårbalistikk, og som nok vil være kilde til de berømte nyere forskning viser. Annslagenergi ikke det viktigste
Annslagsenergi er ikke så viktig for hvor effekt ei kule dreper. Det som teller er hvor stort sår kula lager. Jegerne som jakter med pil og bue vet at en jaktpil med langt lavere annslagsenergi enn en salongriflepatron avliver viltet minst like effektivt som en 30.06 patron. Hvorfor? Av 30.06 kulas annslagsenergi går det vekk mye i form av varme, til å deformere / ekspandere prosjektilet og ikke minst til å lage en sårkanal gjennom knuse og rive i stykker vev. En pil med jaktspiss skjærer et hull gjennom viltet. Derfor er den like effektiv, selv om den bare har en brøkdel av energien. Et annet interessant eksempel er massive
Høyhastighetskuler
Høyhastighetskuler er et begrep innen sårbalistikk som ikke har noe innhold. Det skyldes at det ikke er noen forskjell på sårene som lages av høyhastighets- kontra og lavhastighets prosjektiler. På korte hold oppnår du ofte like bra, oftest bedre resultat med en saktegående slug i kaliber 12 enn med en 300 Weatherby Magnum. Forsøk viser også at to runde stålkuler som skytes inn i
Annslagsenergi
Basert på kulas vekt og hastighet får vi fram et tall som forteller om energien kula har når den treffer viltet. Denne har i seg selv liten interesse i denne sammenhegen. Det som er viktig er hvordan denne energien brukes til å skape et sår og en sjokkbølge i viltet.
Regner vi ut
Bøker
Nordiske ressurser
ISBN82992340-2-6 Sårbalistikk & Tapstabeller, Leif Rosén, Sanitetsregimentet på Lahaugmoen
Publikasjoner utgitt av Forsvarets Forskningsanstalt FOA, Avdeling for Vapen och skydd Tlf: 00 46 87 06 30 00
Tidsskrift
De fleste sykehus og noen biblioteker abbonerer på to tidsskrift som av og til publiserer artikler om sårbalistikk:
Journal of Trauma
acta kirurgica skandinavia Andre kilder
Kilder:
1. Dave Scovill: Terminal Performance, Handloader nr 138
2. Evan Marshall: Handgun stopping power: Petersen Handguns may 1987
3. Jim Woods: Hard hittings hollowpoints: Guns june 1981
4. Martin L Fackler: Bullet Fragmentation: A major cause og tissue disruption : Journal of trauma Vol 24 No1 1984
5. Martin L Fackler:Wound Profile; Short title: Wound ballistic laboratory, Department of the army
6. Peter Harclerode: Ammunition for law enforcement : International law enforcement
| 
