Gratis e-bok

Startsiden

NaturTIPS

Jeger

Friluftsliv


New Zealand


Innhold

Bruk RSS til å abonnere på og lese naturTIPS nettstedet RSS naturTIPS

Arkiv artikkel fra  den  28-02--1997

Slik lykkes du med beverjakten

Beverjakten kan grovt sett deles i fire faser:
1. Lokalisere beverens tilholdssted.
2. Finne en post eller smyge innpå beveren med en kano eller til fots.
3. Felle beveren med et velrettet skudd.
4. Berge den døde beveren.

1. Slik finner du beveren
· Dette er gjerne den vanskeligste og mest tidkrevende biten. Lykkes du godt med denne delen, slipper du ofte lettere unna med de andre. Sett av rikelig tid til å gå langs vassdraget til fots eller på ski for å finne bebodde beverhytter.
· I gode beverområder er det mange demninger og mange beverhytter. Som regel er bare noen få av dem bebodd. Det er også om våren at beveren flytter til nye områder. Derfor kan du finne beverhytter som har vært bebodd inntil få dager tidligere.
· Den vanskelige biten i denne delen av jakta er å datere sportegnene. Det er vanskelig å vurdere hvor lenge siden det er ei bjørk ble gnagd av eller en ospekubbe ble reinspist for bark. Det er kun gjennom erfaring du lære å mestre dette. Det samme gjelder for sportegn i snø. Evnen til å legge merke til detaljer er nøkkelordet.
· Bruk hund! Mange hunder interesserer seg for bever. Om du tar den med bort til beverhytten vil mange hunder vise stor interesse for bebodde beverhytter og ingen interesse for ubebodde beverhytter. Vær så stille og diskret som mulig når du er ved beverhytten, så du ikke skremmer beveren.

Disse sportegnene etter bever kan du finne før isen og snøen har gått:

  1. Det er ferske avgnagde løvtrær i nærheten.
  2. Det er slepespor av trær og greiner langs råker og åpninger i isen.
  3. Det ligger ferske avgnagde pinner og greiner i råker, kulper og åpne partier i elva nedenfor beverhytten.
  4. Sponene og flisene som ligger igjen der beveren har felt et tre ligger ovenpå snøen. De har ikke tint fram og skiftet farge fordi de er gamle.
  5. Du lukter bevergjel. En meget spesiell søtlig lukt fra et stoff som beveren bruker til markere sitt revir.
  6. I kanten av kulper, råker, oppkommer eller hull i isen er det merker etter at beveren har vært oppe.
  7. Du finner spor og gnagemerker på snøen etter at beveren har vært ute på næringsøk. Dette kan du finn hele vinteren.

Disse sportegnene etter bever kan du finne langs åpent vann og når snøen er borte

  1. Det er nytråkkede / slepte stier opp av elva inn dit beveren beiter. Dette kan vær opptil mange hundre meter ovenfor eller nedenfor hytta.
  2. Du lukter bevergjel. En meget spesiell søtlig lukt fra et stoff som beveren bruker til markere sitt revir.
  3. Ferske fotavtrykk, slepespor etter halen eller trær.


2. Planlegg og forbered jakta,

Ta ut en post.
Når du har funnet et sted hvor du antar det er bever, er det lurt å forberede selve jakten. Der beveren har fellet trær og beitet, er det ofte den kommer igjen. Ofte er det lurt å velge en post et sted mellom beverhytten og beiteområdet og felle den når den er på vei til eller fra. Velg deg to til fire poster du kan sitte på, slik at du alltid har et alternativ uansett hvilken vei vinden blåser fra. Fjern kvister som kan komme i veien for kula og prøv å memorere terrenget foran posten. Deretter er det lurt å finne en vei fram til denne posten som du kan følge lydløst i stummende mørke uten bruk av lys.

Tidlig opp og sent til sengs
· Beverjakt er best fra det første skytelyset til sola er kommet et godt stykke opp på himmelen, og fra en time før solnedgang og til det er for mørkt til å skyte. Disponering av dagen er gjerne slik:

  1. Vær på plass på posten litt før det er skytelyst.
  2. Sitt i ro på posten til det er skikkelig lyst. Unngå rasling med matpapir, klirring med termos, stamping i bakken for å holde varmen, slå lens og andre ting som kan alarmere beveren om at du er der.
  3. Når det er skikkelig lyst og fram til sola har vært opp et par tre timer er det også gode forhold. Om terrenget er noenlunde åpent at du kan smygjakte langs elva. Det er ikke så kjedelig som å sitte på post. Er terrenget for tett eller du føler for å sitte på post — så gjør det.
  4. Tiden midt på dagen bør du bruke til å søke langs elver, bekker og vassdrag etter nye beverhytter eller til å sove. Når sola begynner å komme på hell igjen og det er to, tre timer til det er mørkt er det lurt å komme seg på post igjen eller smyge langs aktuelle vassdrag.
  5. Den siste timen før det er helt mørkt er det gjerne lurt å sitte i ro, fordi smygjakt ikke er så effektivt

Pass på vindretning
· Beveren ser ikke særlig godt. Ofte er det lyd fra rennende vann, slik at hørselen hemmes. Derfor er det lukten av deg som oftest ødelegger jaktlykken din. I grålysningen er det ofte bortimot vindstille. Bare en ørliten trekk som gjerne glir oppover eller nedover vassdraget. I løpet av en halvtimes tid kan en slik trekk føre lukten av deg flere hundre meter opp eller ned langs bekken eller elva og varsle beveren om faren. Det skumle med slike små vinddrag er at det kan snu helt om på bare noen minutter.
· Når du velge ut en post, eller planlegger en smygjakt bør du ikke overse dette viktige momentet. En måte å unngå det på er å ikke gå nærmere vassdraget enn aller høyst nødvendig og bruke kikkerten flittig. Dette er spesielt aktuelt om du jaktet ved brede elver, tjern og små innsjøer.
· En tøypose med aske eller talkum er et nødvendig hjelpemiddel. Når du rister på posen drysser det fint støv ut av posen som føres med selv det aller svakeste vinddrag. Dette gir deg en god indikasjon på om det er fare for at din vitring føres mot beveren.
· Alternativt kan du feste en rype- eller skogsfugldun i en 30 cm lang sytråd. Dette vil også være en fin ”værhane” for selv det minste vindpust.

Smyg og posteringsjakt
· Under posteringsjakt er det lurt å ha valgt ut en post i midt på dagen og tatt ut en vei inn og ut, slik at du kan komme lydløst fram i totalt mørke. Beveren er ute på næringsøk om natten, og enhver lyd vil røpe deg. Mens du sitter på post, vil du av og til høre at den feller ett tre, sleper på greiner eller gnager. Så snart det er lyst nok kan du forlate posten og begynne å smyge mot lyden.
· Et viktig moment er å aldri gjøre sitt fornødne nærmere enn 300 til 400 meter fra jaktområdet. Ellers kan lukten gjøre beveren mistenksom og innesluttet mange dager framover.
· Det er stor forskjell på hvor forsiktige beverne er i områder hvor det er stort jaktpress, og der det ikke er jaktpress i det hele tatt. Med andre ord. De lærer fort.

Jakt fra kano og kajakk
· Om beveren er sky og forsiktig for mennesker til fots, kan bruk av kano eller kajakk være et godt alternativ. Om dere sitter stille i kanoen og lar dere gli med strømmen, kanskje assistert av et åretak i ny og ne, kommer du ofte på kloss hold.
· Posteringsjakt er gjerne kjedelig, og under smygjakt er det lett å støkke. Bruk av kano er derfor gjerne det mest effektive der vassdraget er stort nok.
· Det er flere som har mistet kostbare jaktvåpen og annet utstyr under beverjakt fra kano. Derfor er det lurt å feste en flytegjenstand til våpnet eller feste det med en tautamp til kanoen.
· Forutsetningen for å lykkes med denne jaktformen er at du har vinden riktig inn.
· Fra kano skyter du beveren med hagle på avstander ute til 15 meter. Skyter du beveren i vannet kan holdet gjerne være under 10 meter. Vil du bruke rifle er det lurt å la kanoen gli lydløst opp på en sand- eller mudderbanke, så den står stødig før du skyter.
· Der vassdragene er tilstrekkelig store og stilleflytende er kano eller kajakk den optimale jaktformen etter bever. Spesielt opplevelsesmessig, men også resultatmessig.

3. Felling av bever
· Fra kano er det kun hagle som duger. Vil du bruke rifle, bør du først padle kanoen opp på en sand- eller mudderbanke, slik at den står stødig.
· Rifle å foretrekke når det kan forventes av skuddholder blir over 15 til 20 meter.
· Bruker du høyhastighetspatroner som 22-250, 222, 243 eller tilsvarende er det klokt å velge en av de tyngste kulene på markedet. Du bør også forsikre deg om at kula du velger å bruke er konstruert for å ekspandere og ikke fragmentere. Den siste kuletypen er laget for avliving av skadedyr og vil lage unødig store sår i en bever.
· Til avliving av skadd bever, særlig fra kano, er hagle å foretrekke, fordi det beveren da gjerne har kommet seg ut i vannet og bare er synlig noen sekunder før den dykker igjen.

4. Berging av bever
· En lang vinduspusserstang i aluminium med fire kveitekroker festet i en krans i enden er førsteklasses hjelpemiddel. Slik stenger fås i faste lengder og i teleskopiske versjoner. De lengste rekker omlag 10 meter.
· Ofte har du ikke med deg slikt utstyr mens du jakter. Om beveren synker kan det være lurt å ha med en lang hyssingstump. I ene enden fester du en stein og i den andre binder du en pinne. Kast ut dette der du sist så beveren, så er det lettere å finne igjen når du kommer tilbake med skikkelig bergingsutstyr.
· Jakter du fra kano kan en stor svenskepilk, eventuelt kombinert med en vannkikkert vær det som skal til får å lokalisere og heve en sunket bever.

Flå mens dyret er varmt
Beveren har et flott skinn, som du absolutt bær ta vare på. Fra bevergjelkjærtlene på bakkroppen kan du lage bevergjel. Beveren er lettest å flå mens den er varm. Vil du ha optimal kvalitet på kjøttet — og det vil du vel? Da bør innvollene være tatt ut innen 20 minutter etter at det skutt.

 

Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de

kan bli enda bedre

Dette nettstedet er et utdrag av boka "Friluftsliv året rundt"
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her

ISBN nummer:
9788292520017


Bestill boka fra
din bokhandler her

Bokkilden

Natur
Magasinet

Vossevangen
Libris

HaugenBok

Norli

BokKlubben

Libris

Studia

Gnist

Ark
bokhandel

Bok&Media

Bok
anmeldelse

Google

 Lavpris domenenavn. Fra kr 71,- pr år +mva. http://:www.

Liker du innholdet på denne nettsiden ?
Liker du artiklene og sakene her? Kunne du ønske deg  mer og bedre innhold?
Vil du ha mere tekst, flere foto, video, podcaster, e-bøker, lydbøker og flere nyttige tjenester?
Send gjerne tips om hva du kunne ønske at blir gjort for å videreutvikle denne tjenesten.
Bruk gjerne kontaktskjemaet for å gi tips, råd og forslag til temaer, saker og artikler.

Takk for at du gir noe tilbake.
Du kan gjerne:
- Handle domenenavn og andre IT-tjenester i nettbutikken
- Bestille papirversjonen av boken "Friluftsliv året rundt" gjennom din bokhandel eller direkte.
- Gi en sum gjennom å bruke "Donate" knappen nederst til høyre på siden.

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA DUNS nr: 517963724

Direkte chat: Chat med en brukerstøtte tekniker direkte nå

© Tekst Bilde Trykksak AS og Per Ulrich Kristiansen
Strandgaten 197, 5004 Bergen   |   P.O.Box 1802 Nordnes, 5816 Bergen
FaceBook  |  Twitter  |  LinkedIn  |  Xing  |  MySpace  |  RSS  |  Plaxo  | 

Ring oss med Skype: Ring oss med Skype og få svar på din henvendelse med en gang
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre