| Arkiv artikkel fra den 10-11--1992 SLAGBJØRN SKUTT I LANABUKTAv:
I NORGES 4 BJØRNEFYLKER ER DET IKKE UVANLIG AT BJØRNEN TAR SAU, MEN DEN SAUESPISENDE BJØRNEN I LANABUKT VAR NOE UTENOM DET VANLIGE PÅ FLERE VIS. BJØRNEN BLE IKKE FELT FORDI DEN SKADET SAU, MEN FORDI POLITIMESTEREN I KOMMUNEN ANSÅ DEN FOR EN FARE DEN ALMINNELIGE SIKKERHET. SLAGBJØRN SKUTT I LANABUKT  | Raymond Nilsen viser fram skrotten av slagbjørnen som slo 12 sauer. Levende vekt på 140 kg, mens slaktet veier 90 kg. Alder på omkring 4 år og bjørnen har godt med opplagsnæring for en lang vinter i hi.
|
Historien startet kanskje 16. mai da bjørnen ble observert av norske grensevakt-soldater mens den delikaterte seg av søppel sekkene utenfor den russiske grensevaktleiren. Først i august ble den mer husvarm. I begynnelsen av august ble det funnet spor ved en søppel plass på norsk side av grensejerdet og noen dager senere ble den observert av en damvokter som luftet sin hund. Allerede på dette tidspunktet viste den lite frykt for mennesker. Det var i begynnelsen av august den for første gang ble sett i Lanabukt. En mann så et stort dyr som kom svømmende over den 1½ km brede fjorden og trodde det var en stor sel. Han tok med sin sønn og gikk ut med båten for å se på selen. Overraskelsen var stor da de møtte en brunbjørn. Bjørnen svømte uanfektet videre til tross for at båten var på kloss hold. Vel på land i Lanabukt, ristet den seg møysommelig og tuslet opp i bjørkeskogen. I begynnelsen av september fant Håkon og Marta Bye de første sauekadaverene. De lå i innhegningen hvor sauene gikk og beitet, men etterhvert fant de flere i skogen rundt. Totalt drepte bjørnen 12 sauer hos Håkon Bye og Elna Must. Sauene lå innenfor en diameter på 700 meter og ingen av dyrene lå mer enn 500 meter fra fjøset. Bjørnen jaktet også inne i innhegningen og vandret på veien og mellom husene til og fra «jaktmarkene». Sauene som hadde gått på beite i skogen hadde samlet seg og sto urørlig sammenklumpet mitt på jordet uten å ta til seg næring. Håkon Bye mente at bjørnens jaging på sau har ført til at han fikk rekord lav slaktevekt. Mange av lammene veide ikke mer enn 12 kg, mens i normalår er vekten over 17kg.
 | Raymond Nilsen holder opp hodet på bamsen. Finsk spetsen Ante ved siden av.
|
Dramatikk Tirsdag 10. september viste Marta Bye området til den kjente bjørnejegeren Hermann Sothkajervi. Hermann gikk et stykke på egenhånd og skremte ut bjørnen som lå ved et sauekadaver og sov. Om kvelden samme dag kom bjørnen tuslende nedover gårdsvegen til saueeier Håkon Bye. Bjørnen vinklet av veien og gikk inn på sement trammen hos naboen, gikk tilbake på vegen og hoppet over gjerdet til jordet hvor sauene stod. Hermann og Håkon bivånet det hele fra et vindu. Hermann tok med seg rifla og gikk ned til innhegning med geværet i ene hånden og en kraftig lykt i andre. Bjørnen kom ham i møte og stoppet først på 6 meter. Hermann skjøt en skudd i bakken med sin 9.3x62, men bjørnen ble stående en stund før den snudde om og forsvant. Den natten tok bjørnen 2 sauer.
20 minutters bjørnejakt Neste dag blir saken drøftet med politimesteren, og på bakgrunn av hensynet til den alminnelige sikkerhet blir fellingstillatelse gitt. Hermann blir offentlig oppnevnt til å felle dyret. Jordet hvor sauene beiter blir opplyst med lyskastere og en hytte som står på jordet blir klargjort for «åtejakt». Klokken 1945 onsdag 11. september setter Håkon og Hermann seg i hytta på jordet hvor sauene beiter. Avelssøyene er satt i fjøset, men resten av dyra er på jordet. Etter noen minutter hører de på sauebjellene at noe er i gjære og mitt i flombelysningen kommer bjørnen tuslende. Bjørnen stiller seg opp for å få oversikt over området bare 30 meter fra hytta. Håkon åpner det nysmurte vinduet lydløst for Hermann og en 9.3 kule plasseres trygt gjennom hjertet på bjørnen. Bjørnen brøler stygt, går noen skritt og blir liggende. Når de går ut for å se på bamsen er klokken 2005. Hermann gjorde jobben på 20 minutter!  | Med lyskasteren på taket som lyste opp jordet satt Hermann Sothkajervi og Håkon Bye inne i hytta og ventet. Hytta ligger bare 150 meter fra bolighuset.
|
Familietradisjon? I N.Finland er det skutt en bjørn på 45 år, denne var bare 4 år, men kan ha slektninger helt tilbake til den store bjørneplagen etter 1904. I Lanabukt utenfor Kirkenes var det fra 1877 til 1904 livlig aktivitet på den store hvalstasjonen. I glansperioden ble det årlig landet mellom 50 og 100 hvaler. Da flenserne var ferdig med sitt, ble de mange tonn tunge skrottene liggende å drive i fjæra. Det var et gedigent matfat for bjørnene i området. I disse årene var bjørnen langt vanligere ved ishavets kyst enn i de store skogene i innlandet. I 1904 ble hvalfangsten stanset og dermed gikk bjørnen over fra hvalkjøtt til tamfe, til stor plage for bøndene i områdene omkring Lanabukt. 87 år senere er det igjen bjørn i Lanabukt som går etter sau.
 | Håkon Bye på kne bak søyene som bjørnen har slått på jordet hos ham. |
Glanstid for de store rovdyra? Sovjet har en raskt ekspanderende stamme av bjørn og ulv. I Finland økte bjørnestammen med nesten 30% i løpet av åtti tallet. Etter demokratiseringen av Russland sa den nye KGB sjefen at sperre gjerdet som hindrer russere i å emigrere ulovlig til vesten vil bli fjernet. Dette eller disse gjerdene reduserer også effektivt innvandringen av store rovdyr til Norge. Når dette gjerdet blir fjernet vil bestanden av bjørn og ulv i Norge utvilsomt øke, til fortvilelse for både reineiere, saueiere og myndighetene.
 | Marta Bye viser avtrykk etter bjørnelabben på ryggen av søya. Ryggen er brukket.
|
Ingen Bjørnejakt i Norge Norge har ingen selvstendig bjørnestamme, vi deler den med Sverige, Finland og Sovjet. Vi har også undertegnet Bern-konvensjonen og har en sterk opinion for å verne de store rovdyra. Bjørnen er totalfredet i Norge og ansees som en truet dyreart. Imidlertid er det gitt fellingstillatelser på bjørn som beviselig gjør skade. Slik fellingstillatelse er gitt Hedmark, N. og S. Trøndelag.
 | En vanlig måte å drepe sau på er å bite den i snuten og nesen. Den norske zoologen Ivar Mysterud har funnet at dersom hovednerven i nesen på sauen blir ødelagt, blir den bevisstløs, mister pusteevnen og dør. På denne sauen er det lett å se hvordan bjørnen har gjort grundig arbeid. |
|
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok&Media Bok anmeldelse Google |