| Arkiv artikkel fra den 06-10--1995 SKYTING OPPOVER OG NEDOVER | Skyting i bratte vinkler på virker kulebanen slik at du treffer for hyt. Treffpunktsforandringen er minimal på normale jaktavstander. Imidlertid er det som regel vanskelig å finne en skytestilling som gir tilstrekkelig sttte og stabilitet. |
Av og til kan du komme ut for situasjoner hvor du må skyte på vilt som befinner langt ovenfor eller nedenfor deg. I fjellterreng eller stupbratte lier kan slike situasjoner væ re vanlige. Hva skjer med kula? Hvorfor og hvordan? Skal jeg sikte over, under eller midt i? Skal jeg forlegge siktepunkt, i så fall hvor mye? Sprsmå lene var mange nå r vi satte kursen mot et kupert fjellterreng i .Finnmark. Med oss hadde vi en laser avstandsmå ler, et stativ til laseren for nyaktig må ling av vinkler, en god rifle i kal 308 W med vanlig storviltamunisjon og noen elgfigurer. Stativet kunne må le vinkler opptil 35o og nå r det kom til stykket var det mer enn bratt nok. Vi begynte med en 3 skudds referanseserie på flatmark mot en elgfigur. Laseren viste 175 meter og samlingen ble på 6,5 cm. Den satt innefor den 30 cm store sirkelen. Bjrn siktet midt i sirkelen, men samlingen satt litt i hyeste laget. Vå pnet var innskutt på 150 meter på en skytebane dagen fr. Vil lot væ re å siktejustere, slik at testen skulle bli mest mulig realistisk
 | På 175 avstand og flat mark ble samlingen på 6.5 cm og satt litt hyt i forhold til innskytingen dagen fr. |
Etter 20 minutters klatring kom vi opp på en hylle i berget. Skiva sto ved en myrkant nedenfor fjellet. Avstanden var 160 meter og vinkelen var 35o. Skiva hadde vi satt på skrå i samme vinkel. Det frste vi oppdaget var at vi kunne glemme det meste av hva vi viste om gode skytestillinger. Her må tte det tenkes nytt og utradisjonelt. Etter en del prving og kreative forslag fant Bjrn en god stilling som ga anlegg for vå pnet bå de foran og bak. Han lå nesten som en "U" over en oppstikkende knaus og vå pnet pekte nedover på en hyst uvanlig må te. Stillingen var ikke så helt ille. Ulempen var at magen kom i god kontakt med underlaget slik, at pulsslagene fra den store blodå ren i magen kjentes godt. Kolbens anlegg i skuldra ble nesten som for stå ende. Etter 4 skudd var spenningen stor nå r vi forsiktig klatret ned i dalbunnen igjen. Og sannelig. 4 skudd innefor 4,5 cm på 160 meter er ikke så ille. Ille var det at samlingen satt omlag 12 cm hyere enn den frste serien som vi skjt på flatmark. Det at dagens treffpunkt var hyere enn gå rsdagens, kombinert med avvik for den bratte vinkelen gjorde at samlingen kom utenfor den 30 cm store sirkelen som markerer vitalt treff på elgen.
Så fulgte serien nedenfra og oppover. Den var ikke fult så enkel. Ryggen nedla veto mot å bli lagt i "U" den gale veien, så vi må tte tillempe en stilling som næ rmest kan beskrives som "liggende stå ende". Alternativet var en slags foroverlent sittende stilling. Noen god og stdig stilling for skyting bratt oppover lyktes vi ikke å finne. Det bar også serien preg av. En "slenger" gjorde at 4 skuddserien ble på hele 11,5 cm. Middeltreffpunktet av de tre beste skuddene tydet på at også denne gangen satt samlingen omlag 12 cm for hyt. Felles var at skuddene satt for hyt i forhold til innskytingen dagen fr. Seriene som var skutt oppover og nedover med 35o vinkel satt 12 cm hyere enn de som var skutt på flatmark.
 | På 160 meters avstand og 35o vinkel satt samlingen 12 cm for hyt og kunne frt til skadeskyting dersom ikke ryggsylen ble skadd. 4 av de 12 cm skyldes at kulebanen på virkes av vinkelen. De resterende 8 cm skyldes skytteren. |
Hvorfor gå r kula hyere nå r vi skyter i bratte vinkler oppover og nedover? Å rsaken finner vi i at under skyting oppover eller nedover blir kulebanen flatere fordi gravitasjonskreftene (Newton og eplet) få r mindre innvirkning på kula. Enkleste må ten å beregne hvor mye prosjektilet forandrer treffpunkt, er å bruke en kalkulator eller matematisk tabell med cosinus. Hvor mye du treffer over eller under finner du ved å multipliserer cosinus til skuddvinklene med kulebaneverdien. Kulebaneverdien finner du i den ballistiske delen i noen ladetabeller og ellers i reklamen og produktinformasjonen fra en del ammunisjonsprodusenter.
 | Ved skyting i bratte vinkler skrumper treffområ det inn. For å få riktige resultat må også skiva settes i 35o vinkel. |
Kulebaneverdien er tallet som kommer fram nå r vå pnet avfyres med lpet vannrett og viser hvor mye kula synker utover i kulebanen. Du skal altså ikke se etter verdiene nå r kula er innskutt på noe bestemt hold. Hvor mye kula treffer over kan du beregne ut fra flgende formel:
A=K -(cosV*K)
A= avviket K=kulas fall på den aktuelle avstanden V=Skuddvinkelen cos=cosinus
Ut fra tabellen nedenfor skulle det væ r klart at kulebanen ikke på virkes nevneverdig selv av bratte vinkler på forsvarlige skyteavstander.
Skyteavstand 160 meter Vinkel opp/ned 0 10 15 20 25 35 45
222 Rem 3.2g Vo=950 m/s 17* 0 #
0
1
1
2
3
5 6,5x55 Mauser 10.1g Vo=800 m/s 23 0
0
1
1
2
4
8 308 Win 10,4g Vo=760 23 0
0
1
1
2
4
7 7 mm Rem mag 9,7g Vo=970m/s 14 0
0
1
1
2
3
4
* Kulebaneverdien. Dersom vå pnet ble avfyrt med lpet vannrett ville kule ha falt 17 cm ut til 160 meter.
# Avvik i centimeter som flge av skyting oppover eller nedover. Kula treffer for hyt enten du skyter oppover eller nedover.
Dataene i tabellen er regnet ut med kuleprodusenten Sierra's ballistiske program for PC.
Dersom du skyter på 160 meter med 308 Win i 35o vinkel oppover eller nedover vil du treffe 4 cm for hyt. Med vå rt testvå pen treffer Bjrn 4 cm for hyt på grunn av vinkelen. Resten av feilen kan tilskrives treffpunktsavik som flge av uvant skytestilling. Den nye skytestillingen gjr at rekylopptaket blir annerledes og treffpunktet flytter seg. Samlingene sitter utenfor sirkelen som utgjr treffområ det på elgen. Denne elgen kunne gå tt langt med disse treffene dersom ikke ryggsylen blir skadd.
35o vinkel er en ekstrem vinkel og 160 meter er et langt skuddhold. Et treffpunktsavik på 12 cm har liten betydning for skuddets effekt på hjortevilt. Hjertet på storvilt er 10 til 25 cm hyt og så rkanalen fra en vanlig storviltpatron knuser, river opp og delegger blodå rer, hjertekamre og bltdeler som lever og nyre, innefor en radius av 15 og 25 cm fra kulas bane gjennom viltet. Dermed kan du altså få full uttelling selv om du treffer 30 cm over hjertet på elgen.
Nå r du jakter på akseptable avstander i bratte vinkler, er kulas avvik i forhold til vanlig flatmarkskyting nesten uten betydning. Det som imidlertid gjr stort utslag er at du må skyte fra uvante skytestillinger, lett kan ta grovt feil nå r du bedmmer avstand og ikke minst at du skyter dyret mer eller mindre ovenfra.
Sett fra siden dekker hjerte, store blodå rer og lunger et ganske stort områ de på viltet, men ovenfra skrumper treffområ det raskt inn. På rein, elg og hjort er treffområ det fra siden mellom 30 og 50 cm, men sett ovenfra er ikke lunger og hjerte bredere enn 7-20 cm.
Enn annen faktor som lett blir undervurdert er skytterens treffpunktsforandringer som flge av uvant skytestilling. Til tross for at vå pnet til Bjrn var skutt inn dagen fr på skytebanen, så satt samlingen noe hyt ute i felten på flat mark. Verre ble endringen da han begynte å skyte fra helt nye stillinger. Samlingen kan væ re god selv om treffpunktet har flyttet seg. I dette tilfellet flyttet treffpunktet seg oppover. Det kunne like gjerne ha flyttet seg nedover, til hyre eller venstre. Under jakt i krevende terreng er det helt ndvendig å ha muligheter til å skyte ett par prveskudd med noen dagers mellomrom. Forandringer i atmosfæ riske forhold og små stt og press på vå pnet kan flytte siktet et par hundredels millimeter. Det utgjr fort 10 cm på skiva på 150 meter. En slik feil kan sammen med andre avvik væ re nok til at du skadeskyter til tross for at du er en dyktig skytter. På forsvarlige skuddhold, altså ut til 150 kanskje 200 meter, endrer ikke kulebanen seg så mye at det er ndvendig å korrigere siktepunktet. Forholdene som virkelig har betydning er at treffområ det på viltet krymper inn, at skytestillingen er uvant, slik at egenspredningen din ker og at "dagens middeltreffpunkt" kan variere ganske mye hos jegere som ikke skyter jevnlig. Prveskyt derfor vå pnet flere ganger under jakta, gjerne annenhver dag. Er du usikker på om du skal skyte, så la væ r. Det er sjelden du angrer skuddet som ikke ble avfyrt, men skudd som ikke skulle væ rt lsnet vil ofte vekke vonde minner flere å r framover. Skyter du i bratte vinkler oppover så tenk også på hva som befinner seg der hvor kula treffer bakken igjen. Landet vå r er glissent befolket, men ei storviltkula kan fly opp til 5 kilometer fr den treffer bakken.
|
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok&Media Bok anmeldelse Google |