| Arkiv artikkel fra den 20-03--1993 Skogsfugljakt med rifle- Skogsfugljakt med rifle beskatter stammen for hard.
- Skogsfugljakt med rifle representerer en risiko for mennesker, dyr og eiendom.
A. Skogsfugljakt med rifle
Skogsfugljakt med rifle har mest for seg i forbindelse med jakt etter skogsfugl med den finske nasjonalhunden finsk spets og den svenske rasen norbottenspets. Da forbudet mot bruk av rifle til felling av skogsfugl ble innført i Norge, var denne jaktformen på det nærmeste utdødd. I Sverige og Finland har denne jaktformen derimot en ubrutt tradisjon som trolig er flere tusen år gammel. Ettersom begge våre naboland har langt flere jegere enn oss og driver jakt med skjellende fuglehund i langt større utstrekning, er det naturlig å skimte over dit. Sverige og Finland har en langt flatere topografi og skulle dermed være mer utsatt for ulykker enn.
Hos våre to østlige naboer er ikke toppjakt belastet med ulykker eller uhell i større utstrekning enn andre jaktformer. I Sverige er det ikke registrert ulykker i forbindelse med toppjakt på skogsfugl de siste 20 år.
I våre naboland foregår i regelen skogsfugljakt med rifle fra november og ut jakttiden. Før november setter skogsfuglen seg oftere kamuflert i baret slik at jegeren ikke oppdager fuglen før den flyr. Ved jakt med skjellende skogsfuglhund kan det by seg jaktsituasjoner hvor rifle er beste alternativ gjennom hele jakttiden. Når det er mulig vil jegeren ofte søke å felle fuglen med hagle for å unngå kjøttødeleggelse. Under jakt i tett skog er det ofte anledning til å komme på hold for hagle. I åpne storvokste furuskoger, gamle glisne granskoger og rundt myrer blir skogsfugljakt med skjellende hund og hagle, som å jakt elg med hagle og slugs. Fullt mulig, men temmelig krevende.
B. Toppjakt med rifle
I Norge er toppjakt og skudd som gir samme ballistiske bane som for toppjakt, tillatt etter alt vilt unntatt orrfugl, storfugl og jerpe. Det er ikke registrert ulykker i Norge som følge av toppjakt eller skudd mot vilt som gir samme ballistiske bane som toppjakt. Vanligste jaktutbyttet er kråkefugler, duer og måker. Rype som sitter i småbjørker på fjellet og gås, skarv, måke og andefugler som sitter i silhuett vil også skape samme skuddsituasjoner. Skyting av ekorn, mår og andre dyr som befinner seg i trær kan også betegnes som toppjakt. Jakt på hjortevilt og småvilt i fjellterreng hvor det skytes mot vilt som kommer i silhuett, vil gi samme ballistiske effekt som toppjakt på skogsfugl.
C. Ytrebalistik ved riflejakt på skogsfugl
Toppjakt på skogsfugl innebærer skyting mot en fugl som sitter i et tre. Skuddavstanden er som regel mellom 100 og 150 meter. Enkelte jegere løser skudd på 250 - 300 meter men dette er som regel ikke nødvendig ettersom fuglen ikke viser frykt for mennesker før avstanden er omlag 150-200 meter.
Skudd mot fugl i tre innebærer at våpnet eleveres slik at det utgjør liten sikkerhetsrissiko for mennesker eller uønskede dyr bak eller foran fuglen. Dersom våpnet eleveres omlag 27o og det skytes på et horisontalt underlag, kan kulen fortsette opptil 7 kilometer bak fuglen før den treffer bakken.
Dersom bakgrunnen heller utfor eller stiger vil kulas rekkevidde forandres tilsvarende. Når kula treffe bakken har den en hastighet på omlag 150 meter i sekundet og meget bratt vinkel, slik at farlig nedslagsområde er på noen få titalls meter, selv om det befinne seg flere kilometer foran skytteren.
Dersom skuddet treffer fuglen vil kulen kunne bli deformert og forandre retning. Det vil oppstå en situasjon som for jakt på bakken med en rikosjett hvor skytteren ikke kan beregnes nedslaget. Under toppjakt er rikosjettens utgangspunkt høyt over bakken slik at muligheten for bestrykende virkning blir minimal.
D. Rikosjetter
Når kula bommer eller skyter gjennom kan den reflekteres av et hardt underlag og starte en ny ballistisk bane. Rekkevidden på denne nye banen kan være fra noen meter til 2-3 kilometer. Rikosjetter kan skyldes sammenstøt i liten vinkel med vann, fuktig jord, myr, våte eller frosne jorder, harde flater som stein, is eller svaberg. Rikosjetter kan også oppstå som følge av at kula blir ustabil etter å ha passert gjennom viltet, truffet et gresstrå, en gren, løv eller bar.
Rikosjetter oppstår lettest når:
1. Kulas hastighet er lav og anslagsvinkelen liten
2. Kula er solid og ikke deformeres ved anslag.
Eksempelvis rikosjerer en helmantelkule lettere enn en ekspanderende kule og en salongeværskule med 300 m/s rikosjerer lettere enn en kule fra 22 Hornet med 700 m/s.
En rikosjett kan endre retning opp til 90o på den opprinnelig skuddretning.
E. Bestrykende virkning
I betydningen farlige skudd og farlige rikosjetter er bestrykende rekkevidde sentralt. Med dette begrepet menes den rekkevidde hvor kula flyr i en høyde mellom 0 og 1.9 meter over bakken. En 6.5x55 som er innskutt på 400 meter vil ha bestrykende virkning ut over 600 meter, mens en 308WIN /30.06 kan ha ytterligere 100-200 meters farlig rekkevidde. Dersom prosjektilet rikosjerer når det treffer bakken, kan det fortsette i farlig retning ytterligere noen hundre meter og dermed blir bestrykende rekkevidde på over en kilometer. Under toppjakt er elevasjonen på pipen så stor at kula vil fly ganske få meter i farlig høyde. Når kula etter en lengre flukt på nytt nærmere seg bakken er prosjektilet hastighet så lav og vinkelen mot bakken så stor at den bestrykende rekkevidden er begrenset til noen titalls meter.
Ved skudd mot vilt på bakken kan prosjektilet fly opptil 700m i
farlig høyde før det treffer bakken. Deretter kan det rikosjere og fly enda noen hundre meter i farlig høyde. Under toppjakt befinner kula seg bare noen få titalls meter i farlig høyde F. Tillatte toppjaktformer
Ekornjakt er ikke noen utbredt jaktform lenger, men bedrives med tanke på skinn, kjøtt og utstopping. Kråkefugler og duer er ellers det vanligste jaktutbyttet under toppjakt. Det brukes gjerne flattskytende våpen, for skuddholdene er gjerne 100 til 300 meter på de vare fuglene. Slik jakt drives ofte i nærheten av befolkede områder og ikke i øde og folketomme områder hvor skogfugljakten hører hjemme. Denne jaktformen er utbredt og vanlig. Store måkefugler som hekker i innlandet sitter ofte i trær og kan også felles under toppjakt.
G. Rikosjettutsatte jaktformer
Riflejakt som generelt er utsatt for rikosjetter er and- og gåsejakt, beverjakt, seljakt samt elg, rein og rådyrjakt i rikosjettutsatte biotoper. Disse jaktformene er langt mer risikofylte en toppjakt fordi prosjektilet generelt vil fly langt større distanser i farlige høyde enn under toppjakt. Etterhvert som stålhagl blir mer vanlig vil hagle bli et "farligere" våpen med tanke på rikosjetter. Grove stålhagl som rikosjerer kan være farlige over 100 meter. Jegere som løser skudd mot vilt på bakken har ofte like liten mulighet til å beregne hvor kula vil ende opp, som en jeger som bruker rifle på skogsfugl.
H. Aktsomhet og forstand
Alle arbeids- og fritidsaktiviteter forutsetter at vi viser aktsomhet og forstand. Riflejakt på skogsfugl er en forsvarlig jaktform såfremt jegerne viser samme aktsomhet og forstand under jakten som under bilkjøringen til jakt terrenget eller under jakt på andre viltarter med rifle eller hagle. |
Bok anmeldelse
Google Books |
