| Arkiv artikkel fra den 26-03--1993 SELJAKT- Blir det verre nå kan vi bare reie tilbake til hytta og krype under
dyna igjen; kommer det betenke fra Dag. Han er ikke helt trygg på
været. Det er bare spådd frisk bris, men sjøen går høy og ofte med Hawaikrøll på enden. De er ikke det som gjør ham betenkt. Det som gjør ham betenkt er hvordan de vasker oppover skjærene og øyene vi må på land på. Verken John eller Bernt er lette og sikre på foten. Det er en ubetinget hemsko under disse forholdene. TA DET ROLIG
John er med Bern på jakten. Han er Svensk. Av en eller annen tåpelig grunn kan ikke svensker skyte. Han må følgelig nøye seg med å følge Bernt på land.
Dag var bergingsmann, jeg kjørte båten og Bernt og John var på vei tilbake i båten etter en resultatløs landstigning. Bern var lettfotet, men ikke John, så vi måte prøve en y runde med ham. Storbølgene kommer gjerne i serie. En del normale bølger og så gjerne tre store i serie. Den 20 fots lokalproduserte alluminiumsbåten på 230 kilo med 55 hk motor var ideell for risikofylte landsetinger. Det lå oppå havet. Riktignok utsatt for vind på lavfart, men samtidig lystre den kontant, og vi kunne finnkjøre inn mot fedrelandets ytterste utposter med kirurgisk presisjon. John hadde gått så nære havet han bare torde. Holdt fotobaggen med ene hånden og med en grep om et utspring med høyrehånden. Jeg red forsiktig på ei båre for å
ta ham ombord. Da kom storbåra.
Selv om vi bare var to, tre meter unna kunne vi ikke gjøre noe før han eventuelt ble sugd ut på havet. Storbåra slikket oppover den glattslepne berget. Høyere og høyere. Over knærne, over midjen.
Det steg i slow motion helt oppunder armhulene til John. Han bleknet i ansiktet og vi kunne se for oss hvordan grepet rundt bergnabben fikk det til å kvitne inne i gummivottene.
-Ta det rolig, vi prøver; kommer det kalt og rolig fra Dag som sto i båten, bare et par meter fra den svært betenkte Svensken. At han oppfattet meldingen på en helt annen måte ble vi ikke klar over før et par år senere. Rolig på svensk er moro / gøy. Han oppfattet situasjonene som "Kos deg, vi prøver igjen". ETTER UVÆR KOMMER ERTEN
Etter noen dager med friske forhold kunne ikke Bernt og John mer. Da vi kom inn under brua i Rørvik reiste de seg i båten og jublet. De hadde overlevd! En uke i storhavet med litt vind var litt av en kontrast for jeger vandt med store innlandskoger. Båten kom raskere opp på plan nå som vi bare var to. Turn ut igjen gikk raskt. Påfølgende dager var det bare tungsjøen igjen. Vinden stilnet. Vi reiste ut til en gruppe på fem små nakne blankskurte skjær. Der holder haverten til. |
Bok anmeldelse
Google Books |
