| Arkiv artikkel fra den 26-03--1993 SEL I SØR-VARANGER
For Steinar Magnussen i Jarfjord og Per Christian Solberg på Jakobsnes, er 1. desember en viktig merkedag. Like viktig som juleaften, nyttårsaften og påskeaften tilsammen, om du spør dem den 30. november.
Før det første rødskjæret viser seg på morgenhimmelen i den bitende kalde vintermorgenen, er de på sjøen i sine små åpne båter. Jakten foregår langs iskanten, rundt skjær og øyer lengre ute i fjordene eller til fots på fjordisen.
 | a. Marianne Faksnes sitter på Finnmarks og kanskje Norges største havert. I følge oppslagsbøkene kan haverten bli opp til 300 kg, men det visste trolig ikke dette individet. |
SKYTER OVER 200 SELER
Selv om det er tillatt, skytes det ikke fra båt. Skuddholdet er ofte over 100 meter og treffområdet i selens hode og nakke er på størrelse med en åpen hånd, en seljeger må være dyktig skytter.
Selv om selhodet duver i tungsjøen skal skuddet plasseres eksakt i hjerne/nakke og bergingsbåten må være ved dyret i løpet av sekunder, ellers forsvinner selen i ishavets mørke. Seljakt krever erfaring og godt sjømannskap. I desember, januar og februar er det langt fra badetemperatur i Varangerfjorden, så den største forsiktighet må utvises under ferdsel på dårlig is og glatte svaberg. Steinar har jaktet sel i over 30 år og Per Christian har mer enn 15 års erfaring. Årlig skyter de sammenlagt over 200 dyr.
FRI SELJAKT FOR NORDMENN
Enhver norsk statsborger kan fritt jakte sel. Det kreves hverken betalt vilttrygdeavgift, jaktkort, jegerprøve eller skyteprøve. Ettersom selen sorterer under fiskeridepartementet reguleres seljakten av fiskerilovgivningen.
Til seljakt skal det nyttes rifle med minste kaliber 5.6 mm, som har annslagsenergi på minst 100 kgm på 100 meter. Dersom man jakter fra land skal man også ha grunneierens tillatelse.
Seljakt er ikke tillatt for utenlandske statsborgere og det er ikke tillatt å jakte på søn- og helligdager. I Finnmark er jaktiden fra 1. desember til tom 31. april. Det er tillatt åjakte alle arter bortsett fra hvalross.
| b. Marianne ser på når far slakter den 350 kg tunge haverten. Det grove kjøttet skal brukes som pelsdyrfor. |
KOBBEGEVÆRENE SOM IKKE KOM
Ved århundreskiftet var det flere år med dårlig fiske i Finnmark. I 1903 lovte staten fiskerne i Sør-Varanger rimelige Remington rifler og ammunisjon til jakt på den store kobbe- og kvitfiskstammen. Men det lakket og led uten at våpnene kom. Det ble, ifølge avisene stilt spørsmålstegn ved finnmarks befolkningens patriotisme. Dette var noe som svei hardt i Sør-Varanger befolkningen og mange følte seg nok dypt krenket. Etter mye om og men, kom våpnene utpå sommeren 1904. Remington riflene ble omsatt for 5 kr pr stk og 100 patroner kostet 2 kroner. Under første verdenskrig ga kobbejakten betydelige inntekter til mange fiskere, og ble for mange en økonomisk redning. Uten kobbejakten ville mange fiskerfamilier fått føle sult og nød.
STOPPET AV FISKERIDIREKTØREN
Per Christian Solberg var godt i gang med å starte firmaet Arktiske Jaktreiser, da han ble stoppet av Fiskeridirektøren.
Forretningsideen er opplevelsesturisme i form av guidet jakt på sel i Sør Varanger. I samarbeid med Sollia Gjestgiveri og Sovjetreiser as, regnet Per Christian med å få opp mellom 30 og 40 turister. Jakten skulle foregå fra februar og ut april i fjordene i Sør-Varanger.
Per Christian hadde forberedt en omfattende markedsføring i jakttidskrifter, men prosjektet ble stoppet av Fiskeridirektøren som viste til kgl. res. av 27. juni 1969.
"I medhold av lov om selfangst av 14 desember 1951, bestemmes ; §2 fangst eller avliving av sel i forbindelse med turistekspedisjoner kan bare foretas med tillatelse av fiskeridepartementet".
Fiskeridepartementet er ikke innstilt på å gi slik tillatelse og dermed var det kroken på døra for en nyetablering og 1 - 2 årsverk i Sør-Varanger.
Tidligere har Schulstad Adventure i Billefjord og grunneiere på Vega i N.Trøndelag forsøkt å komme i gang med lignende prosjekt, men alle er blitt stoppet av fiskeridepartementet.
| c. For å få optimal kvalitet på kjøttet skal selen blodtappes og biffene skjæres ut så snart som mulig. |
NYE BESTEMMELSER
31. oktober var høringsfristen for NOU nr 12: "LANDSPLAN FOR FORVALTNING AV KYSTSEL". Den inneholder en rekke forslag til fremtidig forvaltning av havert og steinkobbe. De arktiske selartene ringsel, grønlandssel og storkobbe er ikke berørt av planen. I planen foreslås det at jakttid fra 1. august til 30. september og fra 2. januar til 30. april. Videre foreslås det innføring av en egen seljegerprøve bestående av en teoretisk del og en skyteprøve.
Den viktigste endringene er at det ikke lenger vil være adgang til å avlive sel som gjør skade, uten særskilt løyve. Det foreslås videre at selstammen skal forvaltes på samme måten som elgstammen, med bestandstellinger, kvotetildelinger og fellingstillatelser.
I praksis vil det bety at steinkobbebestanden i Finnmark blir totalfredet og at adgangen til å felle havert blir sterkt innskrenket. De nye reglene kan bli innført allerede i -91.
| d. Bartesel, storkobbe eller blåsel som nyter vårsolen på drivisen. |
5 SELARTER I VARANGER
Varangerfjorden er eneste sted i skandinavia som har 5 forskjellige selarter. Vi har 2 arter som holder til langs kysten hele året og dermed kalles kystseler. I tillegg har vi tre trekkende selarter som i sommerhalvåret og førejulsvinteren holder til i drivisen og på ettervinteren trekker inn i Varangerfjorden. Ellers er både isbjørn og hvalross oppservert i Varangerfjorden. I 1955 ble sågar en isbjørn skutt.
1.Havert
Haverten lever primært av fisk, men i Tyskland er det sett havert som har drept og spist svømmende hunder. I Finnmark er det sett havert som har tatt grønlandssel, og i Sør-Varanger er det sett sel som har tatt sjøfugl. Haverten har mer robust og smidig kroppsbygning enn sine arktiske kusiner og er vanlig ytterst i havgapet hvor tungsjøen bryter. Navnet havert betyr "den som erter havet", og passer godt på denne store arten som trives godt i brenninger og sjøbrott. I følge bøkene kan haverten bli over 2.5 m lang og veie opp til 300 kg. Steinar Magnussen skjøt nylig en havert som ikke var klar over disse begrensningene. Den veide nemlig nesten 350 kg, og er dermed den største haverten som er skutt i Finnmark. Kanskje også den største som er skutt i Norge.
Selv om haverten for det meste spiser fisk, kan den allikevel anses som ett av norges største rovdyr.
Det er hovedsakelig haverten som er til plage for laksefiskere, fiskeoppdrett og i lakseelver. Haverten forekommer langs hele norskekysten, og er vanligst fra Trøndelag og nordover.
Haverten vandre mye, og med en fart på over 60 km i døgnet, kan han rekke over store områder. Havertbestanden i Varangerområdet oppholder seg deler av året ved Haneøyene på Fiskerhalvøya. Haneøyene har en fast bestand på over 200 dyr. Langs sovjets kyster mot Barentshavet er det minst 4000 dyr.
Haverten som holder til i Stavangerområdet på Sør-Vestlandet, trekker hver vinter til England for å kaste.
I 1985 ble havertbestanden rundt de britiske øyer beregnet til å være på over 92 000 dyr. Regner man med at haverten spiser 22% av kroppsvekten i oppveksten og 5% av kroppsvekten som voksen, er det liten tvil om at britiske fiskere har en betydelig konkurrent. Haverten blir beskyldt for å smitte torsken med kveis, ødelegge fiskeredskaper og utrydde steinbitbestanden. Når steinbiten forsvinner øker kråkebollebestanden og stortaren forsvinner. Stortareskogen er igjen oppvekstområde for mange fiskearter. Det har gjennom flere år pågått forskning for å bekrefte eller avkrefte skadevirkninger av en stor selbestand.
2.Steinkobbe
Steinkobben er den andre av våre to kystseler. Steinkobben finnes i hele europa samt på Svalbard. Svalbard har en liten vernet bestand på omlag 500 dyr. Norge er eneste land som har jakt på Steinkobbe. I løpet av -91 /-92 vil steinkobben trolig bli fredet også i Norge. Vekten kan komme opp i 120 kg med en lengde på omlag 160 cm.
3.Grønlandssel
Grønlandssel er vår mest omtalte selarten. Siden begynnelsen av sekstiårene har det vært et årlig vintertrekk til Varangerfjorden. Grønlandsselen kommer i slutten av desember og oppholder seg i fjordene fram til mai, når den på nytt starter vandringen tilbake til drivisen.
Under selinvasjonene for noen år tilbake vandret mellom en halv og en hel million magre ungdyr langs kysten helt ned til Møre og Romsdal. Grønlansselene i Varangerfjorden er i generelt i svært godt hold og en finner dyr i alle aldre. Det er skutt dyr med vekt på over 170 kg i Jarfjorden. Grønlandsselen har trolig kasteplasser i Varangerfjorden. Daglig næringsopptak er omlag 5% av kroppsvekten i fisk og små krepsdyr. Det er kjøttet av grønlandsselen og ringselen som har høyest kvalitet.
4. Ringsel
Snadd eller ringselen ligner mye på Steinkobben, men har som voksen tydelige ringer i pelsen på siden av kroppen.
Det kan ofte være vanskelig å se forskjell på unge dyr av Ringsel og Steinkobbe. Vekten kan komme opp i omlag 100 kg og 11/2 meter. Ringselen er den eneste selarten som føder sine unger i snøhuler. Det er en liten vernet stamme ringsel i Østersjøen og Kaspihavet. Levevis og livsmønster er ellers mye likt grønlandsselen.
5.Storkobbe
Storkobbe, barteselen eller blåsel er ikke vanlig i Sør-Varanger, og det skytes bare 3-5 dyr hvert år. Storkobben er godtroende og naiv. Storkobben er blågrå i pelsen og kan komme opp i over 250 kg og 2 1/2 meter.
Med de store firkantede forloffene skyfler den grus og slam. Den store buskete barten føler seg så fram til de smådyr den har rotet fram. Storkobben lever, på samme måte som hvalrossen, av små bunndyr.
| e. Steinar Magnussen har grønlandsselen i sikte og om få sekunder smeller det. |
SEL ER SUNDT
Selen er et pattedyr som lever fisk og små krepsdyr. Kjøttet inneholder 1% fett og 28 % protein. Selkjøtt er ved prøvesmaking betegnet som velsmakende kjøtt med utpreget viltsmak. Det lave fettinnholdet og høye proteininnholdet gjør selkjøtt til et spennende produkt for dagens kostholdsbeviste forbrukere.
| f. En nyskutt 1 år gammel grønlandssel, skutt på isen i Jarfjorden. Selen ligger få centimeter fra pustehullet. Føler den seg engstelig, er det mørke, trygge ishavet bare tiendeler av et sekund unna. |
VERDIFULL RESSURS
Selkjøtt omsettes for 35 - 50 kr kiloen for ytrefilet og biffkjøtt, mens indrefileten går for 75 til 100 kr kiloen ferdig renskåret, vakumpakket og frosset.
Tromsøbedriften Arktisk Kjøkken arbeider i samarbeid med Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt og fangstskuta MS Harmoni, for å få til et høyverdig konsumprodukt av selkjøtt. Samarbeidet har skapt en rekke spennende produkter.
BARENTS SKINKE er saltet, røkt og vakumkokt selkjøtt som selges for omlag 150,- kr pr kilo.
Av andre produkter som er under utvikling kan nevnes røkt selhjerte, marinert-, saltet-, røkt-, speket- og saute av selkjøtt samt sellasagne. Spekepølse, middagspølser, grillpølser, hamburgere, karbonader og ikke minst kjøttkaker av selkjøtt gir også spennende produkter. I Tromsø er kjøttkaker av selkjøtt en gammel tradisjon. Kjøttkakene er svarte som kull og fantastisk saftige og smakfulle. Leverpostei av sellever og produkter av selnyrer høres også spennende ut
I tiden som kommer vil en rekke nye og spennende produkter basert på selkjøtt skape blest på restaurant- og i gourmet markedet.
| g. Line Faksnes er klar til å starte flåing og slakting etter noen timers seljakt i Sør-Varanger. |
EKSOTISK
Selkjøtt er på vei til å bli et eksotisk produkt. Varangerfjorden er eneste sted i skandinavia med fast arktisk selstamme. Grønlandssel og Ringsel finnes normalt bare i drivisen rundt Svalbard, Jan Mayen, Grønland og i Kvitsjøen. Varangerfjorden har dermed eneste vestlige stamme som kan nås uten bruk av spesialbygde fangstbåter.
FORSVARET OG SAS CATERING
Selkjøtt har lange tradisjoner i ishavsbyen Tromsø, men mye kjøtt eksporteres også til Japan hvor det brukes til hermetikk.
Restaurantene i Tromsø har stor etterspørsel på selkjøtt men også andre brukere har kommet på banen.
SAS serverer selkjøtt på sine flygninger til Svalbard. På kystvaktfartøyet KV Andenes har man servert over 400 kg selkjøtt i år. Sjøforsvaret har prøvd ut kjøttet og vil i -91 kjøpe inn 2-3 tonn selkjøtt.
I Sjøforsvarets vil man prioritere et sunnere kosthold gjennom å redusere fettinnholdet. Selkjøtt har bare har 1% fett, er sundt, rimelig i innkjøp og ikke minst smaker det godt, blir det opplyst fra Sjøforsvarets Forsyningskommando Trolig blir selkjøtt etterhvert vanlig i alle forsvarets matsaler.
| h. John Arne Wartiainen på vei til fangstbåten med årets første grønlandssel. |
SLIK BEHANDLER DU SELKJØTT
Myten om spekksmak på selkjøtt skyldes feil behandling og kan ved følgende framgangsmåte unngås.
a. Så snart dyret er skutt skal det blodtappes, biffene og filene skjæres ut.
b. Avkjøl kjøttet, kjøttet skal ikke skylles. Det ødelegger smaken
c. Vær nøye med å skjære vekk enhver antydning til spekk. Selspekk harskner raskt og ødelegger kjøttet.
d. Dersom man ikke disponerer vakumpakkemaskin kan kjøttet blokkfryses eller glasseres. Hovedsaken er at det ikke kommer luft i kontakt med kjøttet. Selkjøtt tåler ikke lys,luft eller varmegrader, da surner det raskt. Derfor skal selkjøtt ikke modnes, men så snart det er avkjølt pakkes luftett og fryses.
e. Biffene pakkes single mens indrefileten pakkes i par.
Kjøttet er svart når det blir stekt eller kokt, og konsistensen er som svine/kalvekjøtt. Av kjøkkenfolk beskrives smaken som storfekjøtt med maritim viltsmak.
| i. Steinar Magnussen og John Arne Wartiainen gransker dagens første dyr. |
SELOLJE
Selspekk utgjorde tidligere omlag 40% av dyrets verdi og ble brukt til selolje. Selolje er mye likt loddeolje og brukes i dag til hunder og pelsdyr. Prisen er 12 kr pr kg.
Seloljen inneholder mange nyttige stoffer. Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt arbeider med å finne nye områder for anvendelse av selolje. Selolje inneholder fettsyrer som ser ut til å ha meget gunstig virkning på menneskers hjerte og karsystem. I først rekke arbeides det med å utvikle selolje til et kosttilskudd på grunn av innholdet av flerummettede og monummettede fettsyrer. Man skal ikke se bort fra at margarin basert på spekkolje kan bli å finne på markedet i løpet av få år.
SKINNET UTEN VERDI
Etter de vellykkede aksjonene fra den mye omtalte miljøbevegelsen, er selskinn ikke lenger handelsvare. Til tross for at Greenpeace har snudd helt om og ikke lenger hetser selfangst, har selskinn ingen markedsverdi. I Tromsø blir skinn av voksen grønlandssel kjørt på fyllinga og brent når skuta kommer tilbake fra fangstfeltet. Skinn av unge dyr og unger blir imidlertid tatt vare på, men det er ingen etterspørsel i markedet.
I Troms er det en bedrift som lager scooterstøveler, scooterhansker, suvenirer og klær av selskinn, men dette er også den eneste bedriften som utnytter denne ressursen. Selskinn er et unikt skinnprodukt med styrke, holdbarhet og utseende uten sidestykke. Med dagens lave markedspriser kan det ikke være lenge før noen gjenoppdager dette flotte råstoffet.
| j. Når selen blir skutt i sjøen, må bergingsbåten være på stedet i løpet av få sekunder, ellers forsvinner dyret ned i et mørkt og kaldt ishav. Her har Steinar rukket fram tidsnok og berger dyret ombord i båten. |
SLIK BEHANDLER DU SELSKINN
Selskinn er vanskelig å behandle riktig. Svært ofte blir skinnene gule eller surner og begynner å slippe hårene.
For å få et godt produkt bør følgende framgangsmåte nyttes:
a. Flå dyret mens det er ferskt og helst varmt. La mesteparten av spekket sitte på skinnet.
b. Reis en lem eller palle i 45 graders vinkel slik at pallen når deg til brystbenet. Legg skinnet over lemmen slik at det henger stramt nedover lemmen med spekksiden ut. Med en skarp kniv skjæres spekket (spekkes) vekk fra skinnet. Det må ikke være mer enn et par millimeter spekk igjen på skinnet. Vær særlig nøye med kantene. Der har skinnet lett for å surne. Spekking er en ordentlig grisejobb
d. Vask skinnet grundig med Zalo og varmt vann. Skift vann flere ganger
e. Salt skinnet med rikelige mengder grovt havsalt og legg det i en bøtte eller butt.
d. Etter kort tid dannes saltlake. Legg noe tungt oppå skinnene slik at de ligger under laken. Om nødvendig etterfylle med vann slik skinnet ikke kommer i kontakt med luft.
e. Etter minst en uke i saltlaken kan skinnene sendes til Rieber i Tromsø for garving.
Du kan garve selskinn selv eller sende dem til andre garverier enn Rieber, men garveprossessen omfatter en rekke giftige stoffer og sjansen for at skinnene blir gule eller slipper hårene er stor.
| k. Denne barteselen/storkobben på omkring 100 kg, ble skutt i Lille Jarfjorden. Rundt mellomgulvet hadde den et nylonbånd av den typen som brukes rundt pappkasser. Båndet hadde skåret seg gjennom huden, spekket og dypt ned i kjøttet. Dyret var avmagret og i dårlig kondisjon. |
NY NÆRING FOR SØR-VARANGER?
Det skytes årlig omlag 200 ringseler og grønlandsseler i Sør-Varanger. Utnyttelsesgraden er lav og kjøttet går for det meste til hunde- og pelsdyrfor.
200 dyr tilsvarer omlag:
2 tonn kjøtt,
1 tonn hjerte lever og nyre,
12 tonn spekk
8 tonn nedskjærte skrotter.
Nedskjærte skrotter omsettes som hundefor til omlag 3,- kr pr kg.
Førstehåndsverdien på 200 ringseler og grønlandsseler skulle dermed komme godt over 150 000,-. Dersom kjøttet blir røkt, speket, marinert eller foredlet på annet vis vil verdien øke til over en halv million kroner og samtidig skape arbeidsplasser.
Det skytes omlag 200 dyr i Sør-Varanger, men dette antallet kan mangedobles ved fangst i hele Varangerfjorden.
Dersom eksisterende bedrifter i Pasvik eller Bugøynes ble brukt til å produsere ferdige produkter, representerer selbestanden i Varangerfjorden omlag 15 vinterarbeidsplasser og en omsetning på flere millioner kroner.
I tillegg kommer produkter som kan produseres av selskinn og turisme i form av guidet jakt. | l. (Steinar Magnussen ved siden av 2 store grønlandsseler)Når grønlandselen i 6-8 års alderen blir kjønnsmoden får den en stor flekk på hver side av ryggen. Sett fra siden ser flekken ut som en sadel. Derav bærer denne arten også navnet sadelsel. I Sør-Varanger er det vanligste navnet Russe-kobbe. |
|
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
