| Arkiv artikkel fra den 29-06--1999 Rolfsøy: Harejegerens mekkaVanskelige, raske skudd, fart og spenning samt mye skyting kan være nøkkelordene for harejakt på snaufjellet, særlig på de nakne øyene i Nord-Norge.
ROLVSØY I VEST-FINNMARK: Åpent og oversiktlig, men harene vanskelige å få øye på. Ofte trykker de til du er på ganske kort hold.
OPTIMAL KJØTTKVALITET: Det viktig å ta ut innvollene i løpet av den første halvtimen. Eventuelle parasitter i tarmsystemet kryper ofte ut i bukhulen og gjør slaktingen uappetittlig om du venter for lenge.
SMÅ HARER: Som følge av dårlige beiteforhold om vinteren og overbefolkning, er harene på Rolvsøy mindre enn på fastlandet.
VELKOMMEN: Harejegere er velkomne til Rolfsøy, hvor blant andre Jan Magnus Olsen hjelper tilreisende.
Nærmest kneet ligger haren på rygg. Sikkert født sent i mai, for den er ikke stor. Det blir fort en vane å stikke hånda langt inn i bukhulen og røske ut lunger, hjerte og mellomgulv i en bevegelse. Har vært på Godtland og lært Godtlandsvingen for å vomme ut kaniner; den virker på harer også, og med omtrent like mye skyting som under kaninjakt lønner seg å være raskt med å gjøre opp. Hva Godtlandsvingen er? Du åpner opp haren. Tar tak i ryggskinnet over bogen og i bakbeina. Gjør en rask sirkulær kastebevegelse som bråstopper. Dermed slynges hele harens fordøyelsessystem ut. Det gjenstår nå bare å snitte opp bekkenet og ta ut siste rest av endetarmen, testikler, urinrør og hjerte/lunge. En Gotlending bruker 30 sekunder på å gjøre opp en kanin. To harer
Kommer fram til en slukt. Ut av en bergsprekk spruter det ut to harer som sikkert har sittet i lag – holdet er bare fem meter. Hagla glir til skuldra. Nå skal det bli double. Double på harer. Ikke alle forunt. Første skuddet når haren er på 10 meter, andre på 20 meter. To bomskudd! Den ene forsvinner over ryggen av slukten, mens den andre setter opp en voldsom fart rett oppover skråningen. Hunden blir hengende lengre og lengre etter. Rifla av ryggen. Hvor er det mulig å få skikkelig anlegg? Ut med to-foten på rifla. Løper bort til en skråstilt steinblokk som gir godt anlegg. Haren kommer til å sette seg opp hvilket sekund som helst nå. Sitter to til ti sekunder i ro, for å overblikke situasjonen før den forsvinner ut av skuddhold. En sjanse igjen. Bare en. På kanten av en liten hylle i den gresskledde skråningen setter den seg opp. Nå eller aldri. Blinken er 10 cm høy; det bør gå bra, med tofot og anlegg. Kjærtegner avtrekket med pekefingeren, munningen hopper ut av posisjon og lander igjen. Joda, haren gjør et par byks før den slår kollbøtte og triller Lady i møte, som med tungen langt ute av munnen er klar for å verifisere at jeg har gjort skikkelig arbeid. Skuddsmell
På vei ned skrenten løfter hunden hodet. Et skuddsmell knapt 300 m lengre borte. Vi gjør opp haren. I likhet med nesten alle de andre harene vi har skutt, har også denne omlagt 20 cm lange vanlijekremgule, centimeterbrede, båndformede innvollsmark som bukter seg i tarmene og i bukhulen. Uappetittlig, men helt ufarlig både for hund og menneske.
Tar hunden i bånd, brekker hagla og blir sittende å se på de møtende jegerne. Det er tre fra Østlandet som tradisjonen tro også i år er på snaufjellsjakt etter hare; de leier et hus på Gunnarnes. De jakter meget effektivt på linje. En går der skrenten begynner. En midt i og en øverst. Han som går nederst har kombi. Den mellomste hagle og den øverste hagle i hånda og rifle på ryggen som meg. Harene som støkkes opp nederst i skråningen må ofte gjennom rene spissrotgangen for å berge seg. De fleste harene løper nemlig rett opp skråningen. Vi slår av en prat. – Ikke så bra i år som ellers, sier Erling. – – Vi gikk i likhet med deg også noen timer før det begynte å skje noe.
Vi skilles, og med hunden i bånd setter jeg kursen tilbake. For raskt!
Raskeste vei hjemover går over fjellet. Vinden står på fra storhavet, og da er det ikke bare Bergen som har monopol på en spesiell værtype. Utrolig hvordan været påvirker humøret, særlig når børa er tung og veien er lang.
På fjellet over til Gunnarnes er det regnvåte skarpe steiner og lav. Tilsynelatende ikke næring for harer. Skvetter til når en hare jumper uanstrengt vekk fra en skråstilt steinhelle som har gitt ly for regn og vind. Holdet er vel 10 meter. I stedet for å vente til den er på nærmere 20 meter går skuddet alt for fort. Bak – selvfølgelig. Haren setter opp en voldsom fart, og neste skudd går selvfølgelig også langt bak.
Mens to nye, gule 20 kalibre erstatter de gamle, spretter to harer unisont fram fra hver sin helle. Hagla smeller igjen. Den første slår kolbøtte og blir liggende. Blir det double? Ro deg ned! Du har tid. Sikkert flere sekunder. – Nei, stopper i svingen, og skuddet går langt bak. Mye vær
Den siste haren veier ikke mer enn tre hekto når innvollene er ute. Kanskje årets produksjon fra juni? Også den har parasitter i tarmene. Hunden er mett, hjerte, lever og nyrer havner bare under en stein sammen med resten av innvollene. Det kommer blod på pelsen rundt buken, som spes ut med iskaldt høstregn båret fram i vind fra storhavet. Gjør et snitt mellom den lange helsenen og beinet, fletter bakbeina i hverandre gjennom å tre ene foten inn mellom sena og beinet, og deretter tre andre beinet på samme måte. Så er det bare å henge haren på børseløpet som jordbær på et strå.
Vi kommer hjem med et titalls harer etter en lang jaktdag. Det ble en del bomskudd. De påfølgende dagene var preget av liten storm, kuling og frisk bris koblet med iskaldt høstregn. På slike dager holder harene seg trygt og lunt nede mellom steinene. Bare unntaksvis kommer de fram. Men totalt ble det 23 harer på fire jaktdager, til tross for bare en dag med brukbart vær. Hareøya Rolvsøy
På mange av øyene og holmene i de nordre landsdelene, spesielt i Vestfinnmark, ble det satt ut harer på sekstitallet. På noen av dem døde harene ut, mange steder ble det en tetthet som på fastlandet, mens det på andre øyer, deriblant Rolvsøy, ble en kolossal tilvekst. Stammen vokste hemningsløst fram til slutten av 1980-tallet. Rekorden ble satt på denne tiden: I løpet av en uke skjøt to mann 600 harer.
På Rolvsøy er det ikke rev, og med få unntak heller ikke rovfugl som spiser hare. Havørna er nemlig altfor klumpete og treg til å ta del i de lettbeinte ulldottene. Eneste predatorer er mennesker, mink og ravn/kråke! Bortsett fra sau er det heller ingen konkurrenter om matfatet. Til slutt ble vinterbeitet den begrensende faktoren; harene sultet i hjel. Det gikk så langt at de desperate dyrene begynte å spise panel på husene!
Etter dette stabiliserte bestanden seg, og det er i dag en bra stamme. Dyktige skyttere kan komme tilbake med bra resultater: I september 1995 skjøt 3 mann 90 harer på en uke. Parasitter
Vinterbeite er fremdeles den begrensede faktoren. Harene på Rolvsøy er vesentlig mindre enn fastlandsharene, og praktisk talt alle har parasitter i fordøyelsessystemet. Selv i tre til fire måneder gamle harer finner du 20 cm lange bendelformede innvollsmark. Disse er verken farlige eller skadelige, bare uappetittlige.
Det er en seiglivet myte at det er liten interesse for harejakt nordpå. Harejakt i snaufjellet på øyer og fastland er tvert imot en meget populær jaktform i Nord-Norge. Årlig kommer 400-500 jegere til Rolvsøy, og 60 jegere på en helg er ikke uvanlig de første jaktukene. Da er det ikke mer enn 1,4 kvadratkilometer terreng pr. jeger, og harene løper nærmest spissrot. Dyrene blir så stressede og støkte at jakten ikke er effektiv. Naturopplevelsen er neppe heller særlig stor når det er så mye jegere.
Oktober/november er en bra tid, samt slutten av februar og mars.
Det er nesten alltid rikelig med harer på hareøyene i Nord-Norge. Likevel kan du trygt regne med dager uten hare eller bare et par-tre stykker. Det er nemlig ikke tilfeldig at det er snaufjell her. For her er det alltid vær: Vær hvor du må gå krokbøyd mot vinden og regnet smyger seg gjennom selv de mest oppskrytte regndressene. På slike dager sitter harene dypt inne i steinurene, og du skal ikke regne med noe resultat av betydning. Andre dager kan du skyte både 10 og 20 harer. Hvis du treffer hver gang, har jernkondisjon og er kjent. Havkajakk
Ved kysten er greieste løsning å bruke båt, for veier er det dårlig med. Havkajakk er kanskje det beste hjelpemidlet, for da kan du komme deg på land nesten over alt samtidig som du får med deg mye harekjøtt. En fin jaktform er å padle havkajakk til en vik, jakte der noen timer med utgangspunkt i kajakken, og deretter padle videre til neste.
Merkelig nok er det bare omlag 10% av jegerne som jakter med hund. En støtende hund som finner harer i dagleie på overvær eller spor og ikke forfølger mer enn ti minutter, mangedobler antall skuddsjanser.
– Rolvsøy, men også andre gode hareøyer er prisgitt fiskemottakene, og stadig flere av oss ser at turisme kan være et ekstra bein i kampen om å berge bosetningen. forteller Jan Magne Olsen. Han driver butikken og skolebussen på Rolvsøy.
- Derfor har vi fått i stand en rekke tilbud for tilreisende jegere. Vi ordner med henting på kaia, transport med bil eller båt ut i jaktterrenget, husrom og mat. Vi har plass til mellom 50 og 100 jegere, og kan tilby alt fra fullt møblert og utrustede hus til helt enkle Moelven-brakker og små hytter. Bare ring, så tilrettelegger vi, slik at du kan bruke mest mulig av tiden din her på øya til jakt, sier Olsen. Han regner med at de 400-500 jaktturistene som årlig besøker Rolvsøy skyter omlag 1200 harer. Det tilsvarer 14 harer per kvadratkilometer/år.
Her får du hjelp!
Rolfsøy:
Johan Olsen Dagligvarer tlf 78 42 54 15
Privat Jan Magne Olsen tlf 78 42 54 44
Adr.: 9676 Gunnarnes
Båttransport:
Tlf 78 42 54 49
Ingøy:
Erling Johansen tlf 78 42 59 52/78 42 54 25
9672 Ingøy
Nord Uløy grunneierlag
Roger Bjørkestøl tlf 77 76 31 13
9197 Uløybukt
el. Lars tlf 77 76 31 25
Jaktkort koster kr 50 pr. døgn
Innkvartering på nedlagt skole
Jakttips
Jakt på snaufjellet skiler seg fra tradisjonell harejakt på mange måter. Her er de viktigste:
Harene på snaufjellet lever i huler i steinrøyser og under steinheller, og de utnytter sitt fortrinn – de lange beina – maksimalt. Derfor er bratte områder alltid de beste. Jo brattere, jo bedre. Flest skuddsjanser får du med hagle idet haren forlater dagleiet. Deretter vil de fleste harene sette seg opp noen sekunder for å få overblikk over situasjonen på mellom 50 og 200 meter; da er det hendig med et rifleløp. Rifle/hagle er et alternativ – ulempen er at du verken har en fullgod hagle eller fullgod rifle. Dermed gjenstår alternativet å gå med rifla på ryggen og hagla i hånda, men da bærer du fire/fem kilo tyngre. Det er gjerne snakk om å gå en mil eller to på en jaktdag, og da merkes vekten av ei rifle godt. Til rifla bør du bruke helmantelammunisjon og til hagla US nr 4 til US nr 7. Drivende, stående eller støtende hund?
Det sies at drivende hunder ikke fungerer på snaufjelljakt der harebestandene er store. Det er ikke tilfelle – snarere tvert i mot. Mange drevne støverjegere har gjort det til en tradisjon å reise til snaufjellområder med store hareforekomster. Det er ikke uvanlig at det turer flere harer i losen, og du ofte kan følge hunden og haren på flere kilometers avstand med øynene. En unik mulighet til å lære seg å lese hunden og evaluere jaktegenskapene. Vær oppmerksom på at det er mye stup og skrenter, og det har forekommet at hunder har gått seg fast i fjellet.
Men til snaufjelljakt etter hare kan de fleste raser brukes som støtende hund. Det fungerer ved at hunden finner haren ved å følge nattsporet eller på overvær. Haren støtes ut av dagleiet og hunden henger på til tyve minutter. Haren sprinter et par meter før den setter seg opp for å få overblikk over situasjonen. De fleste harer skytes i uttaket med hagle. Derfor er det en fordel med hunder som ikke henger på mer enn et tiltalls minutter og har korte utslag, slik at haren støtes ut innenfor skuddhold. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
