| Arkiv artikkel fra den 18-05--1994 Rifleskudd i bratte vinklerPulsen hamrer i tinningen. 10 meter til, — 10 høydemeter så får jeg kanskje øye på den. En skadeskutt hjort søker seg stadig høyere opp i fjellet. Hver gang avstanden kommer under 250 meter, reiser den seg og hinker lengre opp, stadig opp i brattere lende. Om den fortsatt ligger der er den lå før jeg begynte å klatre, er den nå på 300 meters avstand, men vinkelen er sikkert 45º grader oppover dit den ligger på ei berghylle. Vil kula treffe over eller under i en slik bratt vinkel. Hvor mye? Hvordan få tilstrekkelig med støtte til å treffe på 300 meter?
Det er ikke ofte du kommer ut for skudd i bratte vinkler, men den gangen det skjer, hvordan går rifla?  | 1. Praktisk skyting viser at uvant skytestilling, mental kontroll og spenninger i kroppen som gir annet rekylopptak har større innvirkning på treffpunktet enn det ballistiske avviket. Først når det skytes på hold over 350 - 400 meter og med kuler med lav hastighet blir utslaget betydelig. |
Avliving av skadd vilt
Hjortejakt, fjellrypejakt i steinurer, reinsjakt etter “jøkulbukker” samt jakt på ravn og hare i fjellterreng kan gi vanskelige skudd i bratt terreng. Skadet storvilt søker seg ofte oppover i terrenget. Den mest sannsynlige situasjonen hvor du vil kunne bli nødt til å skyte på ekstreme avstander og i bratte vinkler kan være i forbindelse med ettersøk på skadd storvilt.
Fire nye moment
Under skyting i bratte vinkler er det fire nye moment som gjør situasjonen problematisk. - Kulebane
- Avstandsbedømmelse
- Treffområde
- Skytestilling/rekylopptak
Det første vi tenker på er kulebanen, men den er egentlig det minste problemet. De to største utfordringene er at treffområdet skrumper inn og avstandsbedømmelsen som blir svært krevende.
Praktisk prøving
For å gjøre en praktisk test er det ikke lett å finne et sted med bratt vinkel med tilstrekkelig skuddhold. For de som bor på Vestlandet eller i Jotunheimen er det greit, men Finnmark er ikke kjent for sine høye fjell. Med avstandsmåler påmontert stativ goniometer for måling av vinkler, begge deler utlånt fra forsvaret bar det i gang med fjellklatring. Fra en hylle i berget ble en passende skuddavstand og vinkel målt opp. 45º og 145 meter nedover. Deretter var det å ake seg forsiktig nedover. 45º er så bratt at det bare er så vidt det er mulig å gå uten å holde seg fast med hendene, i tillegg føles 145 meter voldsomt langt i forhold til horisontale 145 meter. Vel nede ble skive satt opp i 45º vinkel og en anen skive satt opp loddrett ved siden av. Med laseren ble 145 vannrette meter målt opp og en 5 skudds referanseserie som ble skutt.
Deretter var det å klatre tilbake til fjellhylla. Når bankingen i tinningen har gitt seg, svetten i pannen er tørket vekk og pulsen er tilbake på et tosfiret nivå, begynner den spennende delen. Hvordan treffer kula nå?
Må tenke annerledes for å finne en stødig stilling og holde godt i børsa så den ikke ramler ned til skiva. Burde vel egentlig sikret den med en taustump. Neste trinn er å tørre å ake seg så langt ut på kanten at skiva kommer i sikte. 45º er ikke mange grader, men i berget er det jammen bratt nok.
De to første skuddene bærer preg av at det er uvant og spennende, men så kommer skuddene samlet. Middeltreffpunktet ser ut til å være omlag 25 mm over og 30 mm til venstre. Samlingen er på 35 mm på 145 meter. Det tilsvarer 24 mm på 100 meter. Ikke så helt ille i jaktsammenheng. Teoretisk sett skulle kula gått 24,4 mm over. Så her stemte teori og praksis. Avviket på 30 mm i side skyldes utvilsomt forhold hos skytteren. Klatringen i berget, ny og annerledes skytestilling er mulige argumenter. Hadde ikke laser avstandsmåleren fortalt noe annet, ville avstanden vært bedømt til 200 meter. I en reel jaktsituasjon ville siktepunktet være lagt litt høyt, og avviket enda større. Kombinert med at alle viltarter har et betydelig mindre treffområde sett 45º ovenfra kunne denne situasjon lett ført til bom i alle fall på småvilt. | 2. 145 meter er ikke lange biten på flatmark, men når det er nesten vertikalt blir forholdene helt annerledes. Hjortejakt på vestlandet, fjellrypejakt i steinurer eller reinsjakt etter “jøkulbukker” kan gi vanskelig skudd i bratt terreng. Det er ikke bare klatringen som gir store utfordringer. Går kula over eller under i bratte vinkler? Hvordan bedømme avstanden? Hvor skal siktepunktet legges? |
Alltid over
Hva så om skytetesten hadde vært gjort oppover. Hadde samlingen sittet over eller under? Når det skytes nedover beveger jo kula seg i samme retning som Newtons eple og da er det naturlig at kulebanen blir flatere. Når det skytes oppover kan det høres rimelig ut at kulebanen blir krummere, men det er ikke tilfelle. Også da sitter samlingen for høyt. Faktisk med eksakt samme verdi som når det skytes nedover. Regelen er kort og grei. Når det skytes i vinkler opp eller ned blir kulebanen alltid flatere og du treffer for høyt. Forklaringen ligger hos Newtons eple. Gravitasjonskraften virker ikke lenger 90º på kula og dermed påvirker naturkreftene kula mindre og kulebanen blir flatere.
Avvik hos skytteren
Som det gikk fram av den praktiske prøven er ikke det ballistiske avviket av betydning. Det som derimot gjorde det største utslaget var at den uvante skuddsituasjonen fikk skytteren til å endre middeltreffpunkt. Annerledes rekylopptak som følge av stress i kroppen, litt endret sikte og avtrekksteknikk, endret dagsform og liknende forhold er årsak til at middeltreffpunktet flytter seg. | 3. Skyting i bratte vinkler er en større utfordring for skytteren enn for kulas ballistik. Helt nye og uvante skytestilling, annerledes rekylopptak og problematisk avstandsbedømmelse og ikke mindre vital sone på viltet. |
Mindre treffområde
Den vitale sone på en rein er omlag 30 cm i diameter sett fra siden. Sett rett ovenfra har treffområdet krympet til omlag 20 cm. Ved skyting i bratt vinkel nedenfra er det vanskelig å legge skuddet slik at det trenger skikkelig inn i dyret. Det er fort gjort å sikte for høyt slik at skuddet ikke kommer helt inn. På småvilt med mye fjær eller pels er det også vanskelig å legge siktepunktet riktig. Vi er kjenner godt til hvor i viltet de vitale organene befinner seg sett fra siden, men hvor er de sett skrått ovenfra eller nedenfra? Det er klokt å gi seg tid til å forsikre seg om at riktig siktepunkt er valgt før skuddet avfyres.
Avstandsbedømmelse største feilkilde
På de avstandene som en avstandsmåler virkelig trengs, det vil si på avstander over 300 meter, er det kun laser avstandsmåler som fungerer. I dag veier disse over kiloen og koster omlag 25.000,-. Det er derfor andre metoder som må brukes for å bedømme avstand og skytevinkel. Det finnes mye fine remedier og teorier, men i praksis er det bare bedømming basert på erfaring som fungerer. Det vil si trening og praktisk erfaring fra tidligere situasjoner. Treige kuler og lange hold
Skyting oppover / nedover har lite å si for kulebanen og middeltreffpunktet. At det likevel er en problematisk sak skyldes altså ytre faktorer som avstandsbedømmelse, uvant siktepunkt, at den vitale sone blir mindre og at det ofte er en ny og uvant stilling for jegeren. Størst ballistisk avvik får vi fra en patron med lav hastighet skutt på lite jegermessig avstand. Derfor er høyhastighetspatroner å foretrekke i situasjoner hvor en kan forvente å skyte i bratte vinkler. |
4. Oppfinnsomhet må til for å finne hensiktsmessige og stødige skytestillinger for skyting oppover og nedover. |
Stor høyde og lave temperaturer
Under eksempelvis ettersøk på skadd rein i høyfjellet kan det ytterligere være tre moment som virker inn på kulebanen. Stor høyde og lav temperatur. Dersom du har skutt inn børsa nede i bygda i +25º og kommer ut for en situasjon med skyting i 2000 meters høyde med +2º, får kula lavere luftmotstand som følge av den store høyden, slik at kulebanen blir flatere. Samtidig blir kruttet kaldere, utgangshastigheten lavere og kulebanen krummere. For å gjøre smørja enda mer komplisert så er kald luft “tykkere”, slik at luftmotstanden blir større og kulebanen enda krummere.
Under praktisk jakt på jegermessige avstander vil disse faktorene likevel ha liten innvirkning på treffpunktet sett i sammenheng med skytterens egenspredning og kulebanens krumning. Har du noen patroner i lomma som holder kroppstemperatur og bruker disse, er variabelen med redusert utgangshastighet fjernet. Om du endatil skyter noen skudd i 2000 meters høyde og justerer siktet før du begynner å jakte, kan du gjøre forfatteren Hemmingways ord til dine: “Jeg har hatt mange problem som det aldri ble noe av”.
Dataene i denne artikkelen er beregnet med dataprogrammet Oehler Balistik Explorer. Forhandles av Jegerstua Våpen , 9820 VARANGERBOTN, tlf 789 58 015 |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
