Arkiv artikkel fra den 01-07--1997 Posteringsjakten begynner i augustPosteringsjakten begynner i august forteller, Alfred Rolland på Osterøy utenfor Bergen. Siden 1962 har han skutt mer enn 250 hjorter og vet hva han snakker om. Sammen med 77 årige Johannes Grøneng skyter han årlig 15 hjort på sitt seks kvadratkilometer store terreng. På spørsmål om det noen år kan være vanskelig å fylle kvoten, svarer Alfred kontant N E I.
I august tas de viktige avgjørelsene
Vi sitter ved tregrensa på Osterøy og ser utover terrenget. Her vandrer hjorten over fra nabodalen forteller Alfred. Han setter sine rolige øyne i meg og forklarer tålmodig:
—Hjortens trekkruter varierer noe fra år til år, men i august har den som regel etablert rutene som den følger under jakta. Basert på spor og sportegn er dette rette tiden å avgjøre hvor postene skal plasseres og forberede disse. Forberedelsene består i følgende momenter:
1. Skjul
2. Ledeveier for hjorten
3. Veien til og fra
4. Rydde skuddfelt
5. Avstander og prøveskyting
— Skjul er viktig fordi hjorten ser utrolig godt og er spesielt vár for bevegelse, forteller Alfred. De små hyttene jeg sitter inne i skjermer også vitringen til en viss grad. En annen viktig komponent er at den verner for vær og vind. Jeg tilbringer mange timer årlig på post og vil man unngå gikt og andre plager i alderdommen er det klokt å ta vare på helsa gjennom å gjøre posten så komfortabel som mulig.
Alfred skjenker opp to krus te i lyngen. Det har kommet et surt vinddrag her oppe på åsryggen og Alfred bretter opp kragen på den velbrukte HV-jakka før han fortsetter:
— Nøkkelordene for posteringsjakt er S I T T I RO. Enklere går det ikke å få sagt det. Mange hjorter berger årlig livet fordi jegeren ikke sitter stille. Derfor bør posten gjøres komfortabel slik at du kan sitte urørlig i mange timer. Et annet viktig moment at posten alltid må plasseres slik at du har overhøyde. Hjorten regner med at fienden alltid kommer nedenfra. Selv om du plasserer deg høyere enn hjorten, må du passe på å aldri komme i silhuett.
Når du beveger hodet eller børsa de siste centimeterne for å avgi skudd bør du unngå raske bevegelser. Hjorten er mer redd lyd enn det han ser. Om du har sakte og rolige bevegelser kan hjorten tolerere å se deg, men brekker du en kvist kan han sette avgårde i samme øyeblikk.
Plasser noe foran deg som du kan se gjennom. Om du har et glissent kratt eller einebuske foran deg har du bedre kamuflasje enn du sjøl er klar over.
— Bruk alltid ansiktsmaske, Alfred Kryper inn i jakthytta for å demonstrer og fortsetter — Spesielt inne i skjul og jakthytter. Hjorten oppdager ditt lysende kvite ansikt på hundre meters avstand.
— Totalt har jeg 15 forberedte poster fordelt på tre typer. Den enkleste er laget av einer og stokker. De to andre er identiske bortsett fra at den ene typen kan jeg flytte med steinsvansen på traktorene. Denne typen skjul er laget av planker, er grønmalte og har grunnflate på omlag en ganger halvannen meter. På to sider er det et lite vindu som er hengslet i underkant og kan åpnes lydløst. Ledeveier for hjorten
— Posten plasseres langs hjortens trekkrute. Eksempelvis der hjorten trekker fra ett dalføre til neste. Andre ganger plasseres den ved et utmarksbeite hvor hjorten beiter morgen og kveld.
— Et triks jeg bruker om hjorten kommer gående eller travende forbi posten er å plystre på den. Da stanser den ofte opp slik at jeg kan skyte på den mens den står stille.
— Noen gange kan det vær ønskelig å få hjorten til å endre rute til den andre siden av en haug. Da kan du felle noen trær eller på annen måte gjøre det mer naturlig for hjorten å gå der du ønsker, forteller Alfred Rolland og fortsetter.
— Det er litt av en jobb å kartlegge hjortens vandringsmønster, men det er dette feltarbeidet i juli og august som skaper grunnlaget for en vellykket jakt. Veien til og fra
— Du bør være på posten en time før det begynner å lysne. Ofte kan det være hjort i nærheten av veien du følger til posten. Derfor er det lurt å rydde en sti slik at du kan komme så stille som mulig til skjulet. Det er en forutsetning at denne stien ikke krysser hjortens trekkrute mot posten eller lagt slik at hjorten kan lukte sporene etter deg da du gikk til posten. Med andre ord må vinden ikke lede lukten av deg mens du går mot posten mot hjorten. Det er også lurt å ha flere lydløse veier fram til posten, slik at du kan komme fram uten å røpe deg uansett hvilken retning det blåser fra. Rydde skuddfelt
— Dersom kula kommer i kontakt med selv det minste gresstrå vil den kunne skjene ut til siden slik at du bommer eller skadeskyter. Skulle du likevel treffe kan kula oppføre seg feil inne viltet slik at du skadeskyter. Derfor er det viktig å rydde skuddfelt for at kula har klar bane bort til hjorten og slik at du oppdager hjorten så tidlig som mulig. Et klokt tips her er å rydde undervegetasjonen opp til vel en meters høyde, men ikke høyere. Rydder du for mye kan hjorten bli mistenksom. Transport av slaktet
— Det er en god ide å tenke gjennom hvordan du vil frakte ut slaktet. Traktor er ofte en grei løsning. For egen del bruker jeg ofte hest med kløv. Avstander og prøveskyting
— Et siste viktig moment er å måle opp avstander ut til forskjellige faste punkter i terrenget rundt posten, slik du er helt sikker på skuddholdet når hjorten dukker opp. På flere av postene har jeg også satt opp små selvanvisere som jeg trener på før jakta for å kontrollere at alt stemmer. Vær og vind
—Et virkelig viktig forhold å ta hensyn til under posteringsjakt er været forteller Alfred.
— God vind er gunstig for posteringsjakt. I fint vær er det ingen vits å jakte midt på dagen. Er det ruskevær med vind og regn kan du jakte hele dagen. Beste forhold er det etter et skikkelig uvær. Når uværet er over vil hjorten ut på beiter, jorder og rydninger på næringssøk. Hjorten kan også føle på seg at det er uvær i anmarsj og kort før uvær er det også gode forhold.
Når det helt vindstille og litt tungt værdrag nytter lite med posteringsjakt. Vitringen fra deg brer seg langs bakken og da vil hjorten ofte før eller siden lukte deg.
Når det er barfrost eller frost i bakken er mulighetene ofte dårlige. Eneste som nytter under slike forhold er å poste i terreng hvor det ikke er dyr og få andre til å drive dyrene mot deg. Kamuflasje
— Blinking fra blanke flater på våpen og kikkertsikte har jeg opplevd å se skremme hjorten. Løsningen jeg bruker på det er å surre et tøystykke rundt løpet og feste det med hyssing. Over kikkertsiktet har jeg et håndkle som jeg også bruker til å pusse linsene med. Det er ofte et problemer med dogging tidlig om morgenen om høsten.
— For å komme stille fram bruker jeg ofte ullsokker utenpå støvlene. I en liten meisløs ryggsekk har jeg liggeunderlag, regntøy, matpakke og termos. Sekken er fin til å bruke som anlegg. Ikke skyt den første
— Ikke skyt den første hjorten som kommer fram. Som regel kommer det flere dyr. La dem få komme ut og roe seg helt ned. En gang har jeg skutt fire dyr samtidig. Flere ganger har jeg skutt tre dyr på rappen. Hjorten er sjelden alene. Som regel er det to tre i lag. Om du oppdager en hjort i terrenget du vil smyge innpå, er det gjerne to, tre stykker du ikke har oppdaget. Det som gjerne skjer er at du støkker dyr du ikke har oppdaget og så reiser alle. Er det ei kolle framfor deg, er det gjerne en bukk i nærheten. Er det en svær bukk er sjansene større for at han er alene. Uansett svarer det seg alltid å bruke lang tid på granske terrenget med kikkert, og ta deg god tid til å komme til skudd.
— Her på Osterøy ferdes hjorten lite over tregrensa. Nesten all jakt foregår på rydninger, beiter og jorder i tilknytning til skogsterreng. Der det er mye sau, er det knapt nok hjort. Hjorten avskyr sauelukt. Sauelukten kan se ut til å overdøve alle andre lukter slik at hjorten får problemer med å orientere seg. Spesielle situasjoner
Mens vi er på vei ned fra posten midt mellom to dalfører forteller Alfred om noen av de spesielle situasjonene han har vært igjennom under sine 35 år som hjortejeger.
— En gang kom jeg til skudd gjennom skjule meg bak en hest jeg leide i grima ut på et beite hvor det sto hjorter og beitet. Da jeg kom ut på passe skuddhold la jeg an over ryggen på hesten. Hesten bykset kraftig til i det samme det smalt, men da var hjorten allerede død.
— En gang hadde jeg med meg en kompis på jakt her oppe på jakthytta. Han hadde en stor ryggsekk med meis som satte seg fast i krattet da vi skulle hjem igjen. Samtidig kom det fram en svær kronhjort på høyden 200 meter unna. Hjorten satte full fart rett mot oss. Jeg gikk ned i knestående og først på 25 meter stoppet hjorten, da den forsto den hadde tatt feil. Da skjøt jeg. Trolig trodde hjorten at det var en rival som sto nede i krattet, forteller Alfred med et muntert smil i munnviken.
— En annen gang satt jeg på et beite og så på en rev. Jeg hadde ikke lyst til å skyte reven fordi det ville ødelegge alle muligheter for hjort den kvelden. Reven forsvant og det ble stille en lang stund. Men jeg satt der og angret at jeg ikke hadde skutt dukket det opp to svære hjorter. Jeg lot dem komme helt inn på vollen før jeg plukket begge. Skuddsmellene må ha skremt reven for den kom byksende og stoppet midt ute på rydningen. Dermed var også dens dager talte.
— En kald høstdag, helt på slutten av jakta ble jeg liggende urørlig å vente på en hjort i fem timer. Den hadde kommet ned for å beite på en rydning i grålysningen. Da det ble skytelyst la den seg ned i et tett kratt. Bare toppen av gevirene var synlig. Jeg plystret og lagde forskjellige andre lyder, men den ville ikke reise seg. Bare minutter før det var slutt på skytelyset reiste den seg. Da var jeg så gjennomfrossen at jeg hadde stor problemer med å få av sikringen, men det gikk og den svære hjorten stupte. Det veide over 140 kilo med mange tagger i geviret, så det var vel vært ventingen avslutter Alfred Rolland i det vi er kommet ned til parkeringsplassen og skiller lag.
Bildetekster
1. Alfred Rolland med en ustoppet bukk
2. — Er dette Norges største samling hjortegevir? spør Alfred Rolland. Den består av totalt omlag 200 hjortegevir. 25 av disse er kronhjortgevir. Det vil si at de har 12 tagger eller mer. I tillegg har Alfred 25 kronhjortgevir spredd omkring i hjem, på hytter, skole og banken på Osterøy. Omkring 50 av dyrene er skutt av 77 årlige Johannes Grøneng. De andre er skutt av Alfred.
3. Hjorten har godt syn og skinn i kikkertsikte eller børsepipe vil røpe deg for hjorten på langt hold. Derfor bruker Alfred å surre løpet med strie eller tøystykke og pakke siktet i et håndkle. Dette håndkleet bruker Alfred også til pusse linsene på siktet.
4. Minimumsutrustning for posteringsjakt tidlig på sesongen eller på korte turer. Votter til å kamuflere de kvite hendene. Hette til å kamuflere ansiktet, håndkikkert, lommelykt og kniv.
5. Alfreds standardutrustning for posteringsjakt. I tillegg til minimumsutrustningen kommer regntøy, liggeunderlag og ryggsekk uten meis.
6. Alfred Rolland klar for å dra ut på hjortejakt.
7. Hjorten kan oppdage deg på ditt kvite ansikt og kvite hender på avstander over 100 meter. På vei til og fra posten og inne i posteringshytta har Alfred alltid tildekket ansiktet og hender.
8. En av ryggsekkens viktigste funksjoner er å være anlegg for skyting.
9. Legg merke til hvor godt ansiktsmasken fjerner det kvite ansiktet. I sollys er det også nødvendig å kamuflere løp og kikkertsikte med tøystykker.
10. Alfred Rolland på improvisert post med tildekket ansikt. Nå skytes praktisk talt all hjort fra forberedte hytter, det er sjelden at det skytes fra improviserte poster.
11. Alfred har valgt en Zeiss håndkikkert, fordi dette er hjortejegerens viktigste verktøy nest etter rifla.
12. Det kreves en egen teknikk og mye trening før du klarer å utnytte håndkikkertens potensiale til observasjon og overvåkning.
13. Det kreves en egen teknikk og mye trening før du utnytter håndkikkertens potensiale til observasjon og overvåkning.
14. Åtte slik hytter, pluss syv hytter som er laget av stokker og einerbar har Alfred plassert langs viktige trekkruter i sitt seks kvadratkilometer store jaktterreng. Flere av hyttene er flyttbare med traktor, slik at de kan tilpasses hjortens årlige variasjoner i valg av trekkrute.
15. Alfred på plass i sin posteringshytte. Under praktisk jakt er ansiktet tildekket med maske og hendene er kamuflert med grønne skytevotter.
16. Portrett på Alfred Rolland
| 
