| Arkiv artikkel fra den 10-10--1995 Posteringsjakt på skogsfugl Lyden av en stor fjærkledd kropp som dasker mot furubar. Så er alt dørgende stille. Stille slik det har vært den siste timen. Forskjellen er at nå sitter det en tiur mindre enn femti meter unna! Bli med på posteringsjakt etter skogsfugl. Myggen er på sitt verste nå. Det er en time siden sola forsvant. Kanskje aner den at de første frostnettene er i emning, og da er det definitivt slutt for i år. Himmelen holder på å farges oransje - rød. Det er sola som lyser opp skyene fra undersiden kombinert med diverse atmosfæriske fenomen. Trolsk er det i alle fall. Trolsk som stemningen under de store furuene som omkranser den inntørkede skogspytten. Store vinger visker seg fram gjennom den blå timen — skumringstimen. De kommer nærmere. Skogbunnen ser svart ut, øynene blendes mot den lyse himmelen og gjør alt mørkere enn det egentlig er. Det er helt stille et par sekunder. Så en brutal lyd av sterke vinger mot furubar og en tung kropp som setter seg på ei grein. Hva nå? Aner omtrent hvilket tre den sitter i. Imponerende at en så stor fugl til de grader kan gå i ett med treet. Skarpe øyne og hørsel som er på høyde med en jakthunds, våker over området rundt pytten. Den minste antydning til noe unormalt, så forsvinner den igjen. Samme lyden igjen, men svakere. Det kommer flere fugler og slår seg ned på andre siden av pytten. Bare et par titalls meter vekk. Sikkert ei gammel røy med kyllinger. Åndeløs venting
Tiden går. Vi sitter midt i gammelskogen ved en uttørket pytt. Den en kanskje femti meter i diameter. Om våren og forsommeren er det en halvmeter med vann her. Utpå sensommeren tørker den ut og nå, tidlig på høsten, er det bare litt våt gjørme midt på. Resten er nakne steiner, råtnende greiner, jord og grus. Grus ja — det er derfor skogsfuglene er her. Når de føler seg trygge på at det ikke er noen farer som lurer — slike som meg — kommer de til å slå seg ut fra trærne og seile ned. Her kommer de til å spise grus en stund før det setter seg inn på nattekvisten eller finner ei gran med skjørtekanter helt ned til bakken.
En svart skygge kommer glidende ned fra treet til høyre. Ikke en lyd, bortsett fra når den folder vingene og setter seg knappe femten meter ute på den inntørkede pytten. Som en bronsestatue står gammelrøya og våker over omgivelsene. Så går den mot området med grus og begynner å beite. Samme prosedyre gjentar seg med begge røyekyllingene, men det er tiuren jeg vil ha. Når kommer han? Er det noe som gjør ham mistenksom? Er jeg ikke godt nok kamuflert? Kan han se den smale, lille, kvite randen mellom øyeeplet og ansiktsmasken? Kan han skjelne at tuen med lyng og ris ikke var der i går? Minuttene blir lange.
Like stille som røyene kommer han glidende. Setter seg midt på den uttørrede pytten, slik at han kan ta av i alle retninger om noe skulle dukke opp. Står som en statue. Lytter — observerer.
Legger kornet på hagla litt bak og under det kvite merket på vingeknoken. Er det 15 meter eller 20 meter? Vanskelig å si når det er halvmørkt som nå. Munningsglimtet er synlig, men det hemmer ikke andre skuddet. Gammelrøya har lettet. Hun har nok opplevd slikt før, men den ene ungrøya har ikke fattet situasjonen — enda. Hun får neste servering. Skogen er helt stille. Bare litt summing inne i hodet etter to skudd uten hørselsvern. Se etter fjær og spor
Fram til siste krig var snarefangst av skogsfugl om vinteren under rotvelter en vanlig jaktform. I dag er snarefangst av skogsfugl forbudt. Det samme er skyting av skogsfugl som spiser stein på veien. Derimot er det fullt tillatt å jakte skogsfugl som gruser i uttørrede små pytter eller på stranda rundt skogstjern og uttørrede bekkeleier. Skogsfuglen er et vanedyr, og de samme stedene brukes til å spise grus gang på gang. At de velger samme sted kan ha sammenheng med at fuglen må ha tilstrekkelig med evakueringsmuligheter for å føle seg trygg, men først og fremst at den skal ha stein av riktig størrelse, form og type.
Det er vanskelige å få øye på spor i grovkornet, tørr sand og grus i elveleier eller på strender. På inntørkede skogspytter er det ofte enklere, for der er det gjerne gjørme eller finkornet sand i deler av pytten, som gir utmerkede forhold for å lese spor.
Morgen eller kveld? Når er beste tiden? Fra det skumrer til det søkkmørkt er en fin tid. Da gjør det heller ikke så mye å sitte stille en stund, for da har man likevel vært i aktivitet hele dagen. Fra det første lyset til sola er kommet et stykke opp på himmelen er også bra, men da vil man jo helst ut å gå med hunden eller på støkkjakt.
Bortsett fra Østfold, Telemark og Hedmark er det forbudt å skyte skogsfugl med annet enn hagle. Tiur som sitter på bakken bør ikke engasjeres på avstander over 20 meter. Ellers er det vanskelig å få hagl langt nok inn. Stein av riktig størrelse
Hønsefugl har en muskelmage som maler opp maten med før den sendes ut i tarmene. Denne muskelmagen bruker små stein, ofte kvarts, til å male maten omtrent som i en sementblander. Over tid slites steinene ned og må erstattes med nye. Slike steiner finner fuglene på grusveger, i inntørkede pytter i skogen, under rotvelter, på strender ved skogstjern og inntørkede bekke- og elveleier. Steinene skal være runde og ha en ganske bestemt størrelse. Ofte bruker fuglene faste steder hvor de spiser stein. Om vinteren finner de stein under rotvelter.
1. (bakgrunnsbilde) Kveldshimmelen er dramatisk rød og flammende slik den som regel bare er om høsten.
2. (bakgrunnsbilde) Kveldshimmelen er dramatisk rød og flammende slik den som regel bare er om høsten.
3. (bakgrunnsbilde) Kveldshimmelen er dramatisk rød og flammende slik den som regel bare er om høsten.
4. Tiuren setter seg nesten alltid i et tre et stykke unna og kontrollerer at området er fritt for rovdyr, før han stille slipper seg ut og seiler ned til midten av den uttørrede pytten.
5. Tiuren setter seg nesten alltid i et tre et stykke unna og kontrollerer at området er fritt for rovdyr, før han stille slipper seg ut og seiler ned til midten av den uttørrede pytten.
6. Tiuren setter seg nesten alltid i et tre et stykke unna og kontrollerer at området er fritt for rovdyr, før han stille slipper seg ut og seiler ned til midten av den uttørrede pytten.
7. Skogsfuglen setter seg nesten alltid i et tre et stykke unna og kontrollerer at området er fritt for rovdyr, før han stille slipper seg ut og seiler ned til midten av den uttørrede pytten.
8. Kråsen og kråsinnholdet på en tiur. Det består av en blanding av stein og bær på denne som er skutt helt i begynnelsen av jakta
9. Så mye stein er det i kråsen på en tiur. Selve kråsen er litt mindre enn en knyttet hånd. Legg merke til at det for det meste er kvarts.
10. Tiuren har store ører skjult under et tynt fjærlag. Tiurens hørsel står neppe mye tilbake for gode jakthunder.
11. I områder hvor det er langt til vei, er inntørkede små pytter ypperlige jaktområder. Om du finner slike spor etter skogsfugl og endatil fjær, kan det være vel verdt å postere.
12. Posteringsjakt ved inntørkede skogspytter kan gi gode resultater. Best forhold er det fra sola har gått ned til det er mørkt som i en sekk og fra det er mørkt som i en sekk til sola har stått opp. Dette er perioder hvor du ellers ikke jakter. Altså en ypperlig måte å forlenge jaktdagen. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
