| Arkiv artikkel fra den 25-03--1993 NÅ ER DET SNART SLUTT PÅ SMÅVILTJAKTA I FINNMARKFinnmark har et gigantisk produksjonspotensialet for småvilt. Det går historier i jegerkretser over hel Nord-Europa om de utrolige jaktmulighetene i Finnmark. Utmarka i Finnmarka er utvilsomt landsdelens største ressurs. Hvem har eksempelvis i den senere tid lest enn annonse etter lege, overingeniør, psykolog, avdelingsleder eller annet høyt kvalifisert personell hvor Finnmarks rike frikluftsmuligheter ikke trekkes fram som et viktig lokkemiddel. Bare i Sør-Varanger Kommune er mer enn hver 8 innbygger medlem av en forening som arbeider med friluftsliv, jakt eller fiske. Naturressursene er et viktig argument for at folk bor og arbeider i denne kalde og arktiske landsdelen.
Den eneste næringen som kan vise til vekst i Finnmark er turismen. Turistene kommer uten unntak for å oppleve Nordkapp og / eller den storslåtte naturen. Ønsker vi turisme utover de hektiske sommermånedene og vintersportsperioden er friluftsliv i form av fiske-, foto-, natur- og jaktopplevelser det eneste som kan gjøre turistnæringa til en helårsarbeidsplass. En natur uten annet liv enn underærnerte tamrein, ravn og rev er ikke salgbart til turistene.
Det snakkes mye om utenlandske turister som ønsker å bruke virkelig mye penger på en eksklusiv opplevelse i Finnmark. Uten at vi selv har tro på produktet vårt, kan vi heller ikke selge en "eksklusiv" opplevelse.
En natur uten et frodig og levende dyreliv er lite attraktivt for alle brukergrupper. Miljøødeleggelsene akselereres rakst i dette sårbare landskapet. Klarer vi ikke å snu utviklingen innen 3-5 år, bør småviltet totalfredes.
Viktige miljøødeleggende faktorer:
1 Høyspentlinjer, telefonlinjer
2. Ravn, måke, kråke, rev, mink
3. Unnfallenhet og utilstrekkelighet hos offentlige kontrollorganer.
4. Rovdrift med tamrein
5. Krypskyttere
6. Skogsdrift
1.Høyspentlinjer, telefonlinjer, grensegjerder og reingjerder
Undersøkelser sørpå viser at høyspentlinjer og telefonlinjer årlig fanger mer vilt enn landets 170 000 jegere. Langs grensen mot Finland står det også et gjerde som skalhindre norsk og Finsk rein å blande seg. Videre finnes brukes permanente gjerder i forbindelse med slaktplasser og ledegjerder. Tilsutt finnes også milelange gjerder av forskjellige syntetiske materialer. Hvor effektiv disse forskjellige gjerdene fanger vet vi lit om. En indikasjon er det allikevel at rev og korp ofte har lært seg å patruljere langs telefon- og høyspentgater samt lang gjerder i skogen. Forsvaret har også en del linjer som er strukket på kryss og tvers over store areal.
Televerket holder nå på å legge alle kabler i bakken, men er ikke særlig dyktige til å fjerne linjer som ikke lenger er i bruk.
Om reingjerdene effektivt fanger småvilt vet vi lite om. Det er eller ikke gjort forskning eller undersøkelser om dette.
2. Ravn , kråke, måke, rev og mink
er dyktige jegere som i kraft av sitt store antall høster store mengder småvilt som ellers ville kommet jegeren tilgode. Bakgrunnen for den store bestanden er unnfallenhet og utilstrekkelighet hos offentlige organer slik at organisk avfall blir tilgjengelig for disse alteterne uten at miljøsynderne får svi.
Hytteområder er etter påske- og sommerferien et velfylt matfat som sikrer stor ungekull hos disse rovdyrene. Mange bønder er også skjødesløse med håndtering av søppel. Kombinasjonen slakteplasser for rein, bønder og hytteområder er den del av miljøtrusselen som myndighetene lettest kan komme til livs. Rein som har sultet i hjel eller på annen måte gått tapt er vanskeligere å få fjernet. Eneste måte er trolig å sørge for at
Det har liten hensikt å beskatte bestanden av rovvilt før matfatende er fjernet. Effektiv beskatning av ravn er neppe mulig uten bruk av gift. Kråke og rev kan til en viss grad holdes ned ved jakt og feller. Skuddpremie på 400,- kr pr ravn og 200,- pr kråke, rev og mink vil muligens ha effekt.
5.Rovdrift med tamrein
Store områder av fylket kan vise til en livskraftig, ansvarsfull og økologisk forsvarlig reindrift. De områder som setter profitt foran alt er så store at vi nå snakker om svært store miljøødeleggelser. Neste etter industriforurensingen på Kola utgjør reindriftsnæringa den største miljøtrusselen for Finnmark. Det ble for flere år siden ropt varsku om at reinstammen på flere steder er så stor at den påfører vegetasjonen skader som vil ta generasjoner å årette opp igjen.
Dyrene i noen områder er i så dårlig kondisjon at 30% av slaktet blir vraket. Uttalelser om at dersom husdyr ble sent til slakting i like dårlig kondisjon, ville bonden bli anmeldt for dyremishandling, styrker heller ikke næringens anseelse.
Det store antall dyr som sulter i hjel eller som av andre årsaker forulykker og bare blir liggende, danner et fortreffelig matfat for ravn, rev, kråke, og måke. Disse dyrene beskatter effektivt småviltbestanden.
I store områder av Finnmark påfører tamreinstammen vegetasjonen skader som tar generasjoner å gjenopprette, kombinert med at denne næringa er den største oppdretterne av ravn, rev, kråke og måker.
Reindriftens framtid vil kanskje være sametinget ildprøve som vil avgjøre om dette foraet blir noe mer enn ett debattforum. Myndighetenes kontrollorganer har også et stort ansvar, som de fram til nå ikke har mestret.
Vi har byttet ut mange tannhjul i naturens finstilte urverk Finnmark har et helt eventyrlig produksjonspotensialet for naturopplevelser og livdsverdi. Lykkes vi ikke i løpet av 3-5 år å
Penger er det nok av.
Jegerne betaler over 30 mill bare i jegeravgift. Snakker vi om samfunnets inntekter i form av moms, toll og særavgifter tilfører jegere, sportsfiskere og andre friluftsinterreserte atskillige millioner. Finnmark utgjør det største sammenhengende urørte naturområdet i Norge. Den bebudede framtidige sterkt økende turistrømmen til Norge vil også i til stor del gå til Finnmark.
Ikke forskning eller undersøkelser
Fram til i dag er det ikke iverksatt forskning, undersøkelser eller konkrete tiltak for å bedre miljøet for småvilt i Finnmark. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
