Arkiv artikkel fra den 12-10--1995 Merimedsö — havets tiurOm du retter ut kysten av Norge, er den like lang som omkretsen av jorda målt ved ekvator. Få ferdes på jakt i kystnære områder og her finner du den villeste, viltrikeste og minst beskattede villmarken. Tradisjonelt har det vært lite jaktpress på det kystnære viltet. Etter en vellykket jaktdag kan fiskekassene i båten romme 10 til 20 kilo fugl. Havets tiurer er gjerne langt mer gavmilde enn sine brødre i storskogen og fuglekjøttet fra storhavet står på ingen måte tilbake for kjøttet fra storskogen.
Bli med på jakt etter havets tiur — skarven.
Merimedsö — Havets tiur
Merimedsö er det finske navnet på skarven. Likhetene er mange. En voksen storskarv veier nesten like mye. På Norsk kalles tiuren ofte svartfrakk og skarven er også svart. Den har en lillebror — toppskarven — som tiuren har orrfuglen. Den sitter ofte i trær og kan jaktes på topp. Skarven forveksles ofte med gås.
Den store fuglen ved storhavet er sky og med blikk minst like skarpt som navnebroren i storskogen. Begge er svært hardskutte om de sitter i ro og rifle er ofte et godt valg. Tidligere hadde skarven stor verdi som mat. Utgravninger fra steinalderen viser dette. Helt fram til siste krig vet vi at skarven har hatt en viktig posisjon i kostholdet langs kysten. Toppjakt
Ofte sitter storskarven flere hundre meter oppe i berget med god utsikt over storhavet. Gjerne i toppen av fjellbjørker som har fått vokse seg store på berghyller. Fuglene som har hatt tilhold i berget har gjødslet hylla, kanskje i flere tusen år. Jordsmonnet er godt, rikt og nærende. Fjellbjørkene dør likevel etter en stund. Ettersom de vokser til begynner nemlig skarven å sitte i dem, og etter hvert etser avføring så store skader på trærne at de dør. Storskarven sitter som tiurer på topp i de døde trærne. Ofte 10-15 stykker sammen. De kan minne om gribber.
Når skarven sitter slik med teaterutsikt over omgivelsene, tar de til vingene på 200 meters avstand og krever i likhet med toppjakt på tiur, en stødig skytter og en flattskytende rifle. Jakt på Norske skarver i Østersjøen
Skarvene og lakseendene i Varangerfjordområdet trekker hvert år i oktober - november til Østersjøen gjennom Pasvik og Enare. Der tilbringer de vinteren og kommer tilbake når isen har gått i april. Under trekker sørover blir flokkene med storskarv svært ofte forvekslet med gjess. I likhet med at Norske ærfugler trekker fra Oslofjorden og ned langs Sveriges kyster, til allmenn glede for svenske sjøfugljegere, kan Finske og Svenske jegere årlig glede seg over Norske og Russiske skarver fra Varangangerfjorden. Posteringsjakt
En urgammal jaktform som stammer helt tilbake til tiden da man brukte pil og bue. En båt fortøyes under fjellet hvor skarven har sine hekke- og kvilehyller. Når man kommer forsvinner fuglene, men etter ti minutters tid returnerer fuglene på stive vinger og slår seg inn i berget. De kan felles på vei inn eller når de har satt seg. Helt uanfektet av at den samme båten fortsatt ligger der. Der det er mulig å stå under slike berg fungerer jakten på samme måte. Man klatrer eller går bort til området og plasserer seg ventende under berget. Imidlertid er de fleste bergene hvor skarven hekker og hviler plassert slik at det må brukes båt. Med steinalderens pil og bue eller dagens skytevåpen er det en grei sak å få jaktbytte på denne måten. Smygjakt
Den vanskeligste jaktformen er uomtvistelig smygjakt etter skarv som sitter på skjær og holmer. Med kikkert lokaliseres skarven på lang avstand fra en patruljererende båt. Jegerne settes på land utenfor synshold, gjerne i skjul av en odde og smyger seg usett på skuddhold av de skarpøyde fuglene. Oftest lar det seg ikke gjøre å komme nærmere enn 100 til 150 meter. På glatte svaberg er det ofte vanskelig å finne en stødig skytestilling. 222 Remington, 22-250, 6.5x55 er utmerkede kalibre. Helst med helmantlet kule. Blyspiss vil ofte ekspandere mot den tette fjærdrakten og ødelegge mye kjøtt. Haveller — havets ryper
En annen meget velsmakende ressurs er havellene. Disse små sosiale, naive endene hekker på fjellvann i hele den arktiske regionen og forvandles til sjøfugl i vinterhalvåret. Ofte kommer de i flokk og kan kanskje lignes med havets ryper. Havella er lettskutt som ei rype og ettersom den tilbringer høysesongen i innlandet har den et mye finere kjøtt enn de ekte sjøfuglene. Slik rypa rypa ikke er så grov i kjøttet som tiuren. En nennsom fugl som kan jaktes ved at du vandrer langs stranden og sette deg bums ned når flokken kommer. Ofte kommer de tillitsfulle flokkene innenfor skuddhold for hagle. Det er sjelden mange hagl som skal treffe for å felle dem. I det hele tatt står havella i sterk kontrast til skarven. Akkurat som rypa på mange måter er motstykket til tiuren. Mange kaller havellene for pyser, fordi de er så lettskutte og lettjaktede. Skarven — fuglene fra den andre siden
I følge sagnene tilhørte disse svartglinsende fuglene de underjordiske i et rikt land hinsides det virkelige. En gammel fuglegruppe som har forandret seg lite gjennom de siste millioner år. Skarven har vært langs våre fiskerike kyster siden lenge før de første menneskene. Med størrelse omtrent som en grågås er det ikke rart at utgravningene av steinalderboplasser viser at egg og kjøtt av skarv var en viktig del av kostholdet. Egg og unger ble plukket. Mange steder er saltet kjøtt av unge skarver fortsatt høyt verdsatt.
Skarven tilhører pelikanfamilien. De er store fiskespisende fugler med svømmehud mellom de fire tærne. Med doble spark med bena tar de seg fram under vann med en hastighet på 5-7 km/t. Over korte distanser kan de komme opp i 22 km/t under jakt på fisk. Ytre del av fjærdrakten trekker vann, slik at fuglen blir tyngre når den dykker og kan gjøre større fart. Ettersom fjærdrakta trekker vann, kan den ikke oppholde seg lengre tid i vannet og drar sjelden mer en 30-40 km til havs. Dykker opp til 3-4 minutter. Vanlig 2-3 meter, sjelden dypere enn 10 meter, men kan gå ned til 20 til 30 meter. Ses ofte sittende på staker og småskjær med vingene utslått for å tørke den vasstrukne fjærdrakten. Hekker i store kolonier og er taus utenom på hekkeplassene. Har spesielle muskler som regulerer formen på øyelinsen slik at den kan se skarpt både over og under vann. Noen ganger jakter de i formasjon og samler stimer eller skremmer fisken mot land. Storskarven fisker en gang pr dag. Toppskarven to ganger pr dag. Dødligheten er 30-40% første år. Deretter 10%. Storskarv
Storskarven er 80 til 100 cm lang og kan ha vingespenn på opp til 152 cm. Har kvit hake, i parringstiden en kvit flekk på låret. Ungfuglen har lyst bryst. Vanlig vekt 3.5 kilo. Kjønnsmoden i 3-5 års alder og blir 15-20 år gammel. Jakter mellom steiner og vegetasjon på bunnen. Vanlig både i innlandet og ved kysten. Spiser fisk på opp til en halv kilo. Er spesielt begeistret for flyndre. Trekker sørover om vinteren. Årvisse skarvetrekk til Storbritannia. Storskarv i Varangerfjorden og Barentsområdet trekker til Østersjøen. Når de trekker høyt forveksles de ofte med gjess. Toppskarv
Lengde 65 til 80 cm og vingespenn på opp til 122 cm. Typisk vekt 2 kilo. Har fjærtopp i parringstiden, men har ikke kvit lårflekk. Har ikke kvit hake, men sitrongul munnvik. Ungfuglen har lysere underside. Er dårligere flyger enn storskarven. Sitter aldri i trær eller på pæler. Jakter i de frie vannmassene. Finnes kun ved kysten. Flyr lavt over havet. Trekker over kortere avstander. Fiender
I tillegg til mennesker spises skarven av breiflabb, spekkhogger og havert.
Bestand og avskytning
155 registrerte storskarvkolonier og 48.000 individ i økning
toppskarv 30.000 i tilbakegang
Avskytningen var på 93/94 15.800 både topp og storskarv. Østfold med 2.200 individ og Rogaland på topp med 2.400 individ. Ellers er jaktinteressen mindre jo lengre nord vi kommer. Kjøttbehandling
Skarv — særlig ungskarv er fortreffelig mat. Har jaktutbyttet vært godt er kjøttkaker av det grovfibrede kjøttet fortreffelig.
Marint fett — forskjellen mellom havdyr og landdyr. Det er dette som er årsaken til sjødyrenes dårlige rykte som matressurs. Det marine fettet harskner raskt i kontakt med lys, luft og varmegrader. Smaken smitter til kjøttet og gir en stram transmak. I tillegg består mage- og kråsinnhold av lett fordervelig fisk, som også raskt setter smak på kjøttet. Hemmeligheten ligger i å så raskt som mulig fjerne fett og mage/kråsinnhold slik at det ikke setter smak. - Ta ut innvoller så snart som mulig. Helst innen en halv time etter at den er skutt.
- Flå fuglen så fort som mulig. Helst mens den er varm, fortrinnsvis innen et par tre timer.
- Fjern alt fett på kroppen mekanisk, kjemisk eller kombinert mekanisk og kjemisk
- La fuglen henge til modning noen dager.
Fjerning av marint kroppsfett
Mekanisk
Skjær og skrap vekk alt fett på skrotten med en skarp kniv Kjemisk
Her er fire alternative løsninger som fuglen kan ligge et døgn i:
2.5 dl 7% eddik pr l 1 vann eller,
surmelk eller helmelk eller,
marinade av lettøl, eddik, salt, pepper og laurbærblad eller,
sterkt saltet vann. Jakttid
Toppskarv, ungfugl med kvit buk 1.10-30.11
Storskar og Toppskarv: Finnmark, Troms, Nordland og
Nord-Trøndelag fylke + Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland
og Rissa i Sør-Trøndelag 1.10-30.11
1. Steinar med pyser — haveller. Her diskrimineres ingen. Det jaktes for matauk.
2. Vi sitter under berget hvor havets tiur er på vei inn mot kvileplassen. Steinar sitter rolig med hagla og lar dem gli inn på hold.
3. Skarven kommer med stinn mage og stive vinger inn mot berget hvor vi venter.
4. Skarven har fått hele ladningen, og den hardskutte fuglen bakser fortvilt med vingene på vei inn i dødskrampen.
5. Skarven — havets tiur — forveksles ofte med gås. En skarv på 3-4 kilo er et bra jaktutbytte. (velegnet som bakgrunnsbilde?)
6. Steinar har ålt seg opp på kanten av berget og kommet på skuddhold av skjæret med flere titalls skarver. Nå er det like før det smeller
7. Med flittig bruk av kikkert kan skarven oppdages på mange kilometers avstand. En god og presis rifle er nødvendig for å treffe.
8. Vitenskapelige utgravninger har blottlagt at unger av skarv utgjorde en viktig del av steinaldemenneskenes kosthold i Norden.
9. Skarven har i likhet med tiuren noe urtidsaktig over seg. Mot blankskurte og fargerik marmor er det lett å forstå at våre forfedre tilla den bekksorte fuglen overnaturlige egenskaper.
10. Når du kommer inn mot et berg med kvilende skarv, slår de ut, men kommer snart tilbake.
11. En vellykket jaktdag etter havelle.
12. Steinar med haveller. Fuglene som hekker i innlandet og overvinter ved kysten.
13. Skarv på kvileplassen i et bratt berg
14. I store fuglefjell kan skarvekoloniene telle tusenvis av fugler. Med størrelse som en gås, utgjør det et av våre rikest spisskamre. | 
