| Arkiv artikkel fra den 01-07--1996 Med treskjeller i sivskogenTil andejakt er oftest den mest effektive jaktformen bruk av lokkeender. Endene ankres i et våtmarksområde på passende skuddhold fra en kamuflasjeduk som skjuler en eller flere jegere sittende på kampingstoler med kaffekopp og hagle i høy beredskap. Matauk - men ikke videre spennende er vår dom. Bli heller med på andejakt med skjellende hund. En fartsfylt og opplevelsespreget opplevelse for den som er god til å krype og skyte.  | Stella skjeller av full hals mot stokkendene. |
Er fortsatt urven i kroppen. Ubehagelig å stå opp så tidlig. Den rå nattekulda i den nest siste augustuka trenger gjennom vadmelsbukser og tykk ullgenser. Det går mot høst. Det er sesongens første jaktdag. Store dotter med morgentåke skaper en trolsk stemning der de lydløst driver over småtjærnene og forsvinner inn i den svarte skogen. I det gråblå lyset ville jeg neppe løfte øyenbrynene om ei hulder brått sto framfor meg, eller nøkken stakk sitt bustete hode opp av det svarte myrvatnet. Den lettbygde spetsen danser i en elegant, nesten uvirkelig galopp, over de surklende myrene som omkranser de talløse tjernene i skogen. Denne forstenede urhunden hører hjemme i disse omgivelsene - blant hulder og troll. Nesten like sikkert som at sola om et par timer kommer opp over åsryggen i øst, vil også snart spetslosen klinge mot endene som rolig svømmer omkring ute på et av disse mange tjernene. De blir trollbundet av urhundens lyse og lystige skjelling. Stella er på høyden i år. Fortsatt mye arbeidslyst og stå på giv, som kombinert med fem års jakterfaring har gjort henne til en ypperlig jaktkamerat. Ved syv års alder er som regel hørselen så svekket på denne rasen at det vesentlig reduserer evnen til å finne vilt. Med andre ord er denne og neste høst kanskje våre beste tid sammen. Den forskrudde reven Et bjeff. Så helt stille igjen. Så et nytt bjeff. Denne gangen med mer entusiasme og glød, men det blir stille igjen. Etter ytterligere et halvt minutt starter det. En lekende, litt ertende skjelling lager et slags ekko gjennom skogen. Det kommer fra et sted mot øst. Det er vanskelig å bestemme avstanden i disse terrengene som skifter mellom åpne flytemyrer og tett blandingskog. Det er lett å komme innpå når endene sitter på vannet, i motsetning til en tiur som sitter høyt og oversiktlig i et tre. Endene - to par stokkender — svømmer i små sirkler fire, fem meter foran hunden. Et par krikkender har også begynt å fatte interesse, og har satt kursen mot den forskrudde reven. Det er langt fra samme innlevelse og iver i losen som når hun står med nakken bøyd bakover og skjeller på tiur. Likevel er det liten tvil om at Stella også gjerne jakter ender. Dette er jo tross alt første jaktdag på over et halvt år.  | De fleste typer spisshunder skjeller ender om du skyter for dem som unghunder. |
Kulen som blir til pulver Stella stamper med bena i ren iver for å gi skjellingen ettertrykk når enden kommer på et par meter. Det får flytemyra til i disse som magen på et femtenvalkers kvinnfolk. Det blir små bølger i myrpytten etter den dissende flytemyra. Holdet er nærmere sytti meter. Praktisk talt umulig å komme på hold med hagle. Setter hagla mot et tre, tar rifla av ryggen og gir forskjeftet anlegg mot en mosegrodd liten stubbe. Særlig lengre bør ikke holdet være for skudd mot hals og hodet på en stokkand. Den spesialkonstruerte varmintkula blir til pulver uansett hva den treffer. Derfor er denne skuddvinkelen helt forsvarlig. Endene svømmer i små sirkler og padler formålsløst omkring foran den forskrudde reven. Den må da snart skjønne at den ikke kan få tak i dem her ute. Makan til rev, tenker de nok. Uråd å skyte når de svømmer hele tiden. Blir liggende å vente til de roer seg litt. Den ene hannen reiser seg opp nesten loddrett i vannet og rister litt på seg. Nesten demonstrativt for å illustrere for reven hvor lite de frykter den. Legger siktkorset midt i det kjøttfulle brystet. Å skyte nå ville vært galskap. Varmintkula ville sprengt fuglen i et titalls småstykker. Idet den legger seg ned igjen, ligger den noen sekunder i ro. Det er alt jeg trenger. Siktekorset legger seg midt på den brede halsen. Det halvkilostunge avtrekket gir lite rom for avtrekksfeil. I samme øyeblikk som smellet blir det et voldsom vasskav. Vannsprøyten står innimellom vinger, nebb og svømmehud. Vanskelig å si hva som skyldes kulas nedslag i vannet og hva endene plasker opp.
 | Frank har noen meget gode bilder av spets som skjeller på stokkender på helt kloss hold og av to spets med en god del døde ender forran seg.
|
Ny sjanse Skulle tro endene ville forlate myrputten, men nei. De flytter seg kun et godt haglehold. Stella slutter å skjelle. Betrakter fuglene rolig mens de er på vingene, løper etter og hopper ut på en ny flytende halvøy. Så skjeller hun for full musikk igjen. Endene er litt mer i tvil nå. Var ikke den forskrudde reven fullt så uanselig og ufarlig likevel? Den igjenværede stokkandhannen reiser seg i vannet og blottlegger hele brystet. En ypperlig blink for en helmantelkule, men den vil rikosjere. Venter til den legger seg ned på vannskorpa igjen. Den svømmer hele tiden. Snart svømmer den rett mot meg. Avstanden er nok ikke mer en vel 60 meter. Lenger bør den ikke være mot en så liten blink. Kjærtegner avtrekkeren i den siste fasen før skuddet går. En kaskade av vann, og resten av endene tar til vingene. Bare en hodeløs stokkandhann blir liggende igjen. Stella er vant til å vasse uti vannet inntil hun begynner å svømme. Her må hun la seg gli ut fra den sviktende torvkanten. Det krever moralsk støtte. Går bort til henne på dissende flytemyrer. — Oj så bra Stella. Ja kom igjen nå. Hent andrikene! Stella kaster et skyldbetynget blikk bort på meg og så ut på endene som dupper stille på det blanke, svart vannspeilet. Jeg vet at jeg burde, men jeg tørr ikke helt, tenker hun nok. — Ja, ja, kom igjen. Et raskt øyekast bort på meg for å fatte mot, og så lar hun seg gli ned av myra og ut i det kalde vannet. Viltbegjæret ble for stort. Først bort til den nærmeste. Griper den i den avskutte halsen. Speider deretter for å få øye på den andre, men synes det er for langt å svømme, så hun kommer tilbake på land. Den neste nekter hun plent hente. Vannet er kaldt. Heldigvis er det kommet en liten bris så på ti minutter driver den inn til land. Passe tidspunkt for en kopp te og ei skive fra matboksen. Som for 7.000 år siden Sola har frigjort seg helt fra åsryggen når skjellingen på ny klinger gjennom blandingsskog og over myrpytter. Ved dette tjernet er det ikke flytemyrer, så skogen som gir skjul vokser helt ned til vannet. Nå kunne jeg like gjerne byttet til pil og bue. Den 7.000 år gamle spisshunden som ble funnet i en steinaldergrav i Sverige ble nok sikkert brukt til jakt som denne. Russerne har fortsatt tradisjoner på slik jakt med laika. Denne gangen kan jeg krype inn på syv, åtte meters avstand, men da skyter jeg rett over hodet på Stella. Det vil ødelegge den uvurderlige hørselen som gjør spetsen til skogsfuglhunden framfor noen. Kryper inn litt på siden slik at holdet blir 15, 20 meter. Da får haglen en optimal kombinasjon av spredning og inntregningsevne. Venter til en av endene reiser seg opp i vannet for å strekke på kroppen og markere for den forskrudde reven at de ikke er det minste redde for den. Stokkandhannen faller sammen i det hagla slår inn. De andre endene skjønner ikke helt hva som skjer. Det nedre kaliber 20 magnumløpet legger ned en stokkand i oppflukt. Denne gangen er ikke Stella engstelig. Hun vasser rett ut og griper først den ene anden over ryggen. Så svømmer hun ut til den andre. Slipper den første og griper den andre, men slipper den igjen. Så griper hun hver av endene etter halsen. Med halen krøllet midt over rygger som en kam svømmer hun stolt som en hane til land. Trekker viltet opp på gresset. Snuser og nafser litt i dem, før hun forsvinner bortover stranda på leting etter nye jaktobjekter. Vi søker av enda noen småtjærn. Augustdagen blir riktig så varm, så det gjør godt for hunden å få kjøle seg av under apporten. Vi får ytterlige et par ender før vi avslutter dagen. Vi gleder oss allerede til midten av september når trekket av lakseender og silender starter. Da er denne jaktformen på sitt beste.
Om hunden Alle spisshunder kan brukes til andejakt. Buehund, grå- og svart elghund, finsk spets, akita inu med flere. På Kola brukes laika til ande- og gåsejakt. Dachs og en rekke andre raser skjeller også ender. De fleste steder har endene forlatt innsjøene og pyttene når elg- og skogsfugljakta begynner. Andejakt med skjellende hund vil derfor ikke ødelegge jaktmulighetene etter edlere vilt. Prosjektiler fra såvel hagle som rifle kan rikosjere mot vannflaten og vinkle opp til 90º. Vær forsiktig så du ikke skyter hunden.
Om jakten Under jakt med skjellende hund etter ender skjer det noe hele tiden og du får samtidig litt mosjon, i motsetning til jakten med lokkeender. Jaktformen er like effektiv ved kysten som i innlandet. Jakten er bra hele dagen. Kanskje best fram mot ettermiddagen når endene er gode og mette og litt uvillige til å ta til vingene. Endene distraheres effektivt av hunden, slik at du kan komme ganske nære innpå. I tidligere tider ble skjellende hund brukt spesielt etter fiskespisende ender under høsttrekket. Til slik jakt kan spets noen ganger være vel så effektivt som lokkender.
Om våpen og ammunisjon Som regel er det mulig å bruke hagle. Vær oppmerksom på at hagl lett rikosjerer mot vann slik at du kan skade hunden eller andre jegere. Når endene er i vannet er mange av de vitale organer under vannlinja. Helst bør du ha overhøyde når du skyter med hagle. Ikke skyt på avstader over 15,20 meter på ender i vannet. På lakseender og silender som ligger i vannet bør ikke holdet være over 15 meter. Bruker du rifle i områder med andre jegere eller bebyggelse er dette kun forsvarlig om du bruker varmintkuler. Det er kuler som pulveriseres ved anslag - uansett hva de treffer. Når du skyter mot hals eller hode, skades ikke kjøttet på brystet. Det er bare hodet eller halsen som plukkes av. Skadeskyting forekommer praktisk talt aldri. 7.1 grams varmint kuler brukt i kaliber 7.62 bør ha en utgangshastighet på 1.000 m/s eller mer. 300 Winchester Magnum, 30.06 og til nøds 308 Win er bra. Velegnet er også kalibre som 22-250, 243 Winchester, 6.5x55 under forutsetning av at du bruker disse helt spesielle varmintkulene. Bruker du 222 Rem, bør du bruke Hornady SX eller Sierra Blitz. 222 klarer ikke å få kula opp i tilstrekkelig hastighet til at den pulveriseres ved anslag. SX og Blitz kulene er konstruert for å oppnå denne effekten ved lavere hastigheter . SX og Blitz kulene tåler ikke hastigheter på over 1066 m/s eller 3.500 fps. Blitz og SX kuler kan med fordel brukes i 22-250 for være helt sikker på pulverisering ved anslag. Mer informasjon om disse spesielle kulene som pulveriseres i stedet for å rikosjere finner du på hjemmesidene til kuleprodusentene
|
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok&Media Bok anmeldelse Google |