| Arkiv artikkel fra den 28-02--1994 Mårjakt med spetsI tidligere tider var mårskinnet uhyre verdifullt. Et skinn kunne med dagens verdimål være verdt 10.000 til 15.000 kroner. I dag er mårskinnet bare verdt noen ganske få hundrelapper og beskatningen drives mest i viltpleiesammenheng. Mange holder på med fellefangst av mår, men det er få som prøver seg på mårjakt. En jaktform som ofte krever god kondisjon og utholdenhet for å lykkes. Mårjakt med spets er en urgammel jaktform som har bidratt til at en liten rød spisshundtype har lykkes å holde seg uforandret gjennom 7000 år. Bli med på mårjakt med spets.  | 1. Det er mye som skal stemme for at mårjakten skal lykkes. En bra hund, gunstige snøforhold og en porsjon jaktlykke. |
Hvorfor jakte med hund?
Mår kan fangstes i feller, men eneste effektive måte å jakte den på er å følge sporene på snø. Enten mens det er lite snø sent på høsten, eller når det blir bra skiføre senere utpå vinteren. Måren er til største delen aktiv om natten og jakter over store områder. Det er derfor en forutsetning at det sporsnø som bare er noen få netter gammel.
Når du har fulgt sporet til stedet måren har sitt dagleie, begynner jakten. Mårens dagleie er enten oppe i et tre, under en stein eller nede i ei steinur. Dersom det er oppe i et tre, inne i et hult tre eller under en steinblokk vil måren ofte prøve å stikke av når den høre deg komme. Flukten går da gjerne til nærmeste dype steinur den kjenner til, og der er den desverre ofte helt trygg.
Spetsens rolle er todelt. Først og fremst å innhente måren og tvinge den opp i et tre og hindre den i å komme vekk. Altså å stille den. Sekundært er spetsens oppgave å lokalisere måren. Om den er nede i ei steinur vil den markere hvor i steinura det kommer ut mest vitring og om den er opp i et tre markerer hunden hvilket tre og eventuelt hvor i treet måren befinner seg. Ofte vil måren forflytte seg fra tre til tre. Da følger hunden måren i treet og holder hele tiden styring på hvor den er, inntil den finner det for godt å holde seg i ro slik at jegeren kan komme fram og avslutte jakten.
Hunden for de små pelsdyrene
Da isen trakk seg tilbake og de nordlige deler av Skandinavia på nytt ble befolket fra øst kom også de små røde spisshundene hit. En hundetype som nedstammer fra en liten livlig rød urhund med spesiell interesse for småvilt og som bruker synet mer aktivt en hunder som nedstammer fra ulv. I Finland hadde disse små hundene tilnavnet “han som skaffer oss penger”. For den fattige allmuen på landsbygda kunne bare skaffe seg penger gjennom salg av skinn fra mår, ekorn, røyskatt og sobel. Sobel er for lengst utryddet i Skandinavia, men mår og ekorn har vi fortsatt i rikelig monn. Med reveskabb og svake revestammer er det gode forhold for måren. Sporing
Om det har snødd om natta er det gjerne vanskelig å finne ferske mårspor. Ofte spores det på 2,3,4 dager gammel sporsnø. For å se hvilken vei måren har gått ser du etter hvor den har kastet snøen ut av sporet. I det den løfter labben skyver og kastes det litt løssnø i bevegelsesretningen. Måren har altså gått i den retningen som du ser det er kastet opp snø foran sporet.
Om det har vært kaldt om natta legger det seg gjerne snøkrystaller i form av rim nede i sporet. Jo eldre sporet er, dess større er rimkrystallene. Det er godt å hvite når dyret krysser sine egne spor fra tidligere netter. Da må du ned på magen og fin granske rimkrystallene for å finne ut hvilket spor som er yngst.
Om du har jaget ut måren og går på helt ferske spor kan du skille ut det ferske sporet ved å kjenne etter om snøen har “satt seg” i sporet. Stikk votten eller en finger ned i snøen. Om snøen i sporet er like løs som snøen rundt, er sporet neppe mer enn et par timer gammelt. Er snøen i sporet hardere enn snøen omkring, kan det gjerne være spor fra i natt eller forrige natt.
Med disse pekepinnene om hvordan man skiller sporene fra hverandre nøster man opp mårens nattspor og vurderer hvilket spor som er det “riktige”. En spesielt problematisk situasjon oppstår når det er flere spor som krysser hverandre etter at måren er skremt ut av dagleiet Begrenset av føret
Om det er så mye snø at det rekker opp til buken på hunden, eller det ikke er nok skare til at det bærer hunden, vil måren komme unna på bakken. Jeg opplevde det en gang etter bare noen hundre meters sporing. Sporene sluttet ved noe hogstavfall som lå inntil et steingjerde. Da jeg løftet på den ene enden av grantoppen, hoppet måren ut to meter foran meg. Snøen var så løs at spetsen ikke klarte mer enn noen kraftløse byks i dypsneen mens den hylte desperat. Måren, som har nesten like store labber som en rev og sjelden veier mer enn 1½ kilo, bykset lett og ledig avgårde. Frustrasjonen formelig lyste ut av spetsens svarte øyne. Etter et par kilometers sporing kom vi til ei gigantisk steinrøys. Der ble måren liggende trygt. Laika
Spetsens største ulempe til mårjakt er de korte bena og den lille størrelsen. Ei tispe veier 7-12 kilo og er omkring 40 cm høye. Hannhundene er noe større. Laikaen har et stort fortrinn der med en skulderhøyde på over 70 cm på store hannhunder og vekt på 30-45 kilo. Derfor er Laikaen uhyre mye raskere og kan ta seg fram i 2-3 ganger så mye snø som en spets. Laikaen er på de fleste områder spetsen langt overlegen til jakt på de små pelsdyrene.
Laikaen nedstammer fra ulven og er ikke bare interessert i de små dyrene, men også i rev, rein, elg, bjørn, osv. Dermed kan du risikere at mye av dagen går bort til jakt på andre arter. Den andre ulempen er at Laika er en lite homogen hunderase. Med store individuelle forskjeller på bruksegenskaper og kvalitet. Noen linjer er avlet fram for elgjakt, andre for pelsdyrjakt og mange linjer jakter dårlig. En tredje ulempe for allmuen i gamle dager er at Laikaen er en stor hund som krever mye mat i forhold til en liten spets. Det var kanskje den viktigste årsaken til at spetsen har vært uforandret helt siden de ble innført etter forrige istid. På den karrige taigaen er ikke mat en selvfølge, og de små spetsene er et godt kompromiss mellom lave driftsutgifter og gode jaktegenskaper. Pelsdyrsspesialister
De siste 7000-8000 år har ekorn, sobel og mår vært spetsens fremste vilt. Det er først i vårt århundre at skogsfuglen har kommet opp på førsteplass. De fleste spetser blir irettesatt når de skjeller ekorn og få jager inn hunden på mår. Om man kommer over et fersk mårspor etter den første snøen om høsten, prioriter man gjerne å fortsette etter skogsfuglen i stedet for å spore på mårsporet.
De fleste spetser kommer derfor bare tilfeldig i kontakt med mår, eller blir ikke brukt før de er godt voksne. Derfor vil de fleste spetser ignorere mårspor med mindre de bare er noen ganske få timer gamle.
De spetsene som blir spesialisert på mår nøster egenhendig opp nattsporet, tar ut og treer måren på egenhånd. Dersom man jager inn spetsen på mår fra den er unghund og bruker den selektivt til mårjakt, kan man få en effektiv pelsdyrspets. Den korteste jakta
Likevel er det ikke alltid at det blir lange og seige tak. En gang vi var på toppjakt kom jeg over et ferskt mårspor. Fulgte sporet omlag 15 meter der det endte ved ei furu. Hundene kom inn fra søk, snuste på treet og brydde seg ikke mer med det. Gammelhunden Lady, som er en virkelig mårveteran, ble løftet opp og fikk lukte inn gjennom et av hakkespetthullene i den hule furua. Det var som å trykke på lysbryteren. Full los. De to andre spetsene ble også løftet opp og fikk lukte inn i hullet. Ikke fullt så kraftig reaksjon, men så var det heller ikke skutt mår for dem tidligere.
Så begynte den spennende delen. Å få måren ut av trestammen. I anledning av at det var toppjakt hadde jeg hverken med øks, sag eller opptenningsveske. Prøvde å stresse ut måren ved å slå på stammen og lage hakkespetthullene større slik at spetsene kunne komme inn i treet. Men ingenting hjalp. Trolig var treet hult langt ned i bakken slik at måren følte seg trygg der den lå.
Det var ikke mer enn en kilometer til bilen, så Lady ble satt igjen som vaktpost ved treet. Å få henne med hadde neppe vært mulig. Hun viste hva som var i gjære.
Tilbake med opptenningsveske begynte forberedelsene på å røyke ut måren. Litt tennveske ble helt inn i alle hakkespetthullene i den hule furua. Til slutt var det bare en liten skvett som skulle inn i det øverste hakkespetthullet. Da blir til min forbløffelse flaska skjøvet ut igjen, og ut av hullet stikker det et mårhode!
Da den ser meg trekker den seg raskt inn i hullet igjen. Jeg går noen meter tilbake og tar rifla med helmantelammunisjon. Måren stikker ut hodet og trekker det lynraskt tilbake. Noen sekunder senere stikker den på nytt ut hode og denne gang også halsen. De tre spetsene skjeller infernalsk bare to meter under hakkespetthullet. En bra spets skjeller med omlag 120 bjeff i minuttet. Med tre spetser ble det 6 bjeff pr sekund!
Så stikker måren ut hode hals og frampart, for så lynraskt å trekke det tilbake. Til slutt tar den sjansen og kryper ut på stammen og oppover mot den brekte toppen. Den stopper et kort øyeblikk og ser på meg, og en helmantelkule lager et lite sår gjennom brystkassa. 5 meters hold og 12 ganger forstørrelse er ikke kombinasjonen for slike situasjoner. I toppen av furua går den ut på en lang grein og gjør seg klar for til hoppe over til ei mindre gran. Da kommer neste skudd. Fortsatt ingen reaksjon. Jeg holder på å bli frustrert, enten skyter jeg bom, ellers er måren uhyre skuddsterk. Måren ombestemmer seg og begynner i stedet og klatre ned furua. Vil ned på bakken og vekk til tross for spetsene. Går ut på en gren og legger seg der. Deretter skjer det ikke mer. Måren er død. Pelsen luktet stramt av opptenningsveske og etterhvert stilner også de tre rødes iltre entusiasme. I steinur
Ligger måren under en steinblokk eller i ei steinur kan alt skje. Føler måren seg presset kan den komme ut som et skudd, men er ura dyp og stor, slik at den kan flytte seg rundt etterhvert som røyk og andre stressmomenter plager den, er den nesten umulig å få ut. Her kommer spetsen igjen til sin rett. Hunden skjeller og markerer det sted i ura hvor det kommer ut sterkest vitring. Den kan høre hvordan måren forflytter seg inn i ura og hele tiden gi eksakt markering på hvor røyk eller lyd må konsentreres. I det måren kommer ut av ura skjer det gjerne fort, og du skal være rask med hagla, men samtidig ikke raskere enn at du unngår å skade hund eller jaktkamerater. Skulle måren berge seg unna og føret er bra, vil spetsen raskt innhente måren og presse den opp i et tre. I tre
De sikreste situasjonene oppstår når man finner måren i trær som ikke er hule. Da får man fart i måren bare ved å sparke på treet eller gjennom å fyre opp et bål som sender litt røykt oppover. Ofte ligger måren i skjære- eller ekkornreder oppe trærne og er ikke til å få øye på før den beveger seg. Det er utrolig hvilken evne den har til å gå i ett med stamme eller greiner når den ligger urørlig.
Noen ganger vil måren forflytte seg fra tre til tre over lange avstander. Dersom det er mye snø på trærne slik at det drysser, kan spetsen ha vanskelig for å følge måren.
Annerledes er det dersom treet er hult enten det står eller ligger. Da kan måren føle måren seg trygg og holder seg inne så lenge som mulig. Enkleste løsning er som regel å røyke den ut, men det kan også være mulig å stresse den ut med to båndjern, knallskudd eller lyden av en rusende motorsag.
Den enkleste spetsjakten jeg har vært med om foregikk i granplantefeltet rett bak utedassen. Ved sekstiden en søndag morgen våknet jeg til en taktfast spetslos som ikke var til å misforstå. Med slik intensitet kunne det ikke være annet enn skogsfugl eller mår. Iført et høyst naturlig men ikke særlig feltmessig og vinterlig antrekk tok jeg med hagla ut for å ta fredsforstyrreren i nærmere øyesyn. Hunden markerte opp mot en tett grankrone, så det var ikke mulig å se noe som helst. Noen solide spark i treleggen satte fart på måren som begynte å hoppe fra tre til tre. Jeg gikk et stykke vekk slik at skuddholdet ble nærmere 20 meter. På 5-10 meters avstand blir det nemlig ikke rare skinnet igjen etter et kjernetreff med hagla. Skuddet gikk og ned kom den til den obligatoriske spetstesten med fire hjørnetenner. Joda, den var forsvarlig avlivet. Våpen & utstyr
Sporsnøjakt på mår tilbyr i likhet med all annen rovviltjakt lange seige skiturer, som virkelig kan sette kondisjon, utholdenheten og viljestyrke på en tøff prøve. Lett og funksjonell utrustning er derfor en forutsetning. Sekken bør veie godt under 10 kilo.
Om skogsfugljakta tidlig på høsten er å sammenligne med en yr og heftig sommerforelskelse med heite situasjoner, intensitet og fres, så er mårjakta å sammenligne med et mer lunkent og innarbeidet ekteskap med god avstand mellom de store høydepunktene.
Våpnet, en lett kortløpet hagle som får plass i sekken, helst uten trangboring, fyrstikker og lighter, termos med varmt drikke eller kaffekjele og godt med mat er det eneste virkelig påkrevde. Litt enkelt reparasjonsutstyr og førstehjelpsutstyr kan være trygt å ha med.
Om du velger korte breie ski, truger eller finske skogsski er kanskje en smakssak. For egen del foretrekker jeg finske skogsski på 280 cm med helt myk tupp som alltid flyter oppå snøen. Spesialutstyr
For å få måren ut av treet eller ut av bakken er det mange hjelpemidler som kan være “kjekt å ha”. Øks og sag er nødvendig. Gjerne også en spade. En liten flaske med blanding av spillolje og bensin eller tennveske kan være til god hjelp. Problemet er nemlig at om måren kommer ned i ei dyp steinur kan det være vanskelig å få røyken langt nok ned i ura uten hjelpemidler. Samme problemet oppstår om måren er inn i ei hul tørrfuru som er åpen langt ned under bakken.
Ved å dynke noen filler eller bar med olje og stikke det langt ned i ura kan røyken nå opp til et par meter ned i bakken.
Mindre dramatiske hjelpemidler er “raslejern”. To båndjern av den typen som brukes som strammbånd rund kasser og fraktgods. Ved å hold disse samlet i en hånd og riste blir det en ekkel lyd som setter fart på både mink og mår. Båndjernene kan lirkes langt ned i ura og innunder steiner.
Lyden av en motorsag som ruses med sverdet nede i steinrøysa virker også stressende på måren. Knallskudd, fyrverkeriraketter og røykbokser kan også gjøre susen.
Ofte er det like greit å ha disse spesialremediene stående i hytte eller i bilen Først når måren er lokalisert nede i ura, hentes utstyret. Spetsen blir stående igjen som vaktpost mens man er borte og henter utstyret. Like lenge som det har bodd folk her
Mårjakt med spets som beskrevet ble har trolig blitt drevet like lenge som det har vært bosetning i Skandinavia. Fram til begynnelsen av forrige århundre ble måren drept med pil og bue eller spyd, i dag med kruttdrevne skytevåpen, men jaktopplevelsen er den samme.
2. Det er få som selektivt jakter mår. Derfor blir mange mårer felt i samband med skogsfugljakt.
3. For å få fullt utbytte av spetsen under mårjakt må det enten være så lite snø at det ikke sinker hunden eller skare som bærer. Ellers kommer måren unna. Med gode forhold er spetsjakt etter mår en effektiv måte å beskatte dette rovdyret, en konkurrent i skogsfuglskogen.
4. Det blir mange og gjerne tunge skiturer etter måren. En gul plate sjokolade som “bevarer sinnets munterhet” og et kaffebål innimellom må til for å holde motet og given oppe hos både firbente og tobente.
5. I slike tørre og ofte hule trær har måren gjerne dagleie om vinteren.
6. Spetsen har kommet over ferske mårspor på godt føre. Måren er treet, og nå gjenstår det for jegeren å få øye på den og få den ned fra treet.
7. I det måren eller ekornet som her, kommer ned fra treet kontrollerer spetsen at den er forsvarlig avlivet etter “hjørnetannmetoden”. Ikke la den holde på for lenge, for det blir stygge sår i skinnet.
8. Om høstjakta er som en heit sommerforelskelse, er mårjakta forutsigbar og langsiktig som et godt innarbeidet ekteskap på vei mot gullbryllupet. Likevel blir det mange fine naturopplevelser selv om jaktutbyttet sjelden overstiger vekten av matpakka og termosen. Derfor er sekken er sjelden tyngre når man kommer hjem enn da man dro ut.
9. Måren ferdes ofte i kronglete og vanskelig tilgjengelige områder. Gode skiferdigheter er derfor en nødvendighet.
10. Finsk Spetsen, spesialisten på de små pelsdyrene. En god spets i et godt terreng skal kunne finne opptil 40 ekorn på en dag. Det er derfor ikke rart at den lille røde almuehunden i det gamle Finland bar oppnavnet “han som skaffer oss penger”. Salg av skinn var eneste måte fattigfolk kunne skaffe seg penger og litt luksus.
11. Sporing av mår er ikke lett. På løs snø med litt nysnø i sporene er det vanskelig å se hvilken vei måren har gått. Om det spores på gammel snø er det bare rimet som røper hvilket spor som er det riktige der den krysser sine gamle spor.
12. I løs snø er det en fordel med finske skogsski. Det er lange ski på 280 cm hvor tuppen er helt myk som ei bjørkegrein og bøyer seg opp på snøen uansett om resten av skia synker til bunns. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
