Arkiv artikkel fra den 13-11--1997 Vorster: Heder og berømmelse i stedet for rasens besteSammenligner vi dagens situasjon med den for femten tyve år siden, er det dobbelt så mange prøvedeltager i dag, og mange av disse er ikke jegere. Jenter har også satt sitt preg på prøvesporten såvel som jakt langt mer enn tidligere.
Tidligere var hensikten med prøvene å selektere ut best mulig hunder til avvels bruk. I dag er fuglehundprøver en idrett på linje med hundekjøring, agility og brukshundprøver. De tre vorsterne
Langhår
Korthår
Strihår
Den langhårete vorster
De forskjellige typene har svært lite med hverandre, selv om navnet er det samme. Deres opprinnelige opphav er like forskjellig som engelsksetter og irsksetter. Min mening er at strihåren er et hakk skarpere i gemyttet.
27 år med vorster
Min første vorster fikk jeg i 1970, og det var min første egne jakthund. Den første hunden ble faktisk den beste. Med den vant jeg rugdeprøvene i 1979. Da var det første gang på 53 år at rugdeprøvene ble vunnet med en vorster.
Gemyttet har blitt bedre
Første prøve 1972. Tisper av glatthåret er lettest å jobbe med, enklest å få til og enklest og dressere.
Like etter krigen var vorsteren kjent for å være en skarp hund. Da jeg begynte med denne rasen opplevde jeg at setter eiere skygget unna meg, for å unngå eventuelt bråk. I dag er gemyttet langt bedre Lystapportører
Vorsteren er etter min mening den av de stående fuglehundene som er mest lettlært når det gjelder apport. Har den først lært det en gang, så husker den det.
Et annet tema som skiller vorster fra settere er at de er glade for å apportere. Det er etter mitt syn unødvendig å lære vorsteren tvangsapport fordi vorsteren liker å apportere. Mange gode hunder er blitt ødelagt til apport under jakt fordi man har dressert vorster sammen med setter.
På dressurkurs lærer du det grunnleggende, men i likhet med at de enkelte hunder er forskjellige er det også stor forskjell rasene i mellom når det gjelder å lære hunden rapport.
Forskjellen
Største forskjell er nok deres anvendelighet til vann og sporarbeid. Av fuglehundene er det denne rasen som har lettest og størst glede av å gå et spor. Vorsteren liker godt med å jobbe i vann, i motsetning til de andre fuglehundene som kan være direkte motvillige til vannapport.
Vi har importert en del tyske forstere. Disse er blitt brukt i avvel med godt resultat. Den tyske forsteren er en tøffere og hardere type enn våre hunder.s
Inngjaging
Det er i høyeste grad forskjell på injaging av i forhold til settere og pointere. Vorsteren bruker adskillig lengre tid på å slære søke ut. De fleste hunder går trangt som unghunder. Dette er et fortrinn, fordi det er lettere å kontrollere hunden jo nærmere den er når fuglearbeidet tar til.
Pointere og settere er tallmessig svært overlegne på prøver, men vi har de senere år også vorstere som har vunnet NM Forskjellig løpesett og jaktmåte
Vorsteren har en annen løpemåte enn de engelske rasene. Den bruker frambeina og framparten mye mer. Det fører til at den sliter mye mer i snøen. Vann og sporarbeid
Sporprøve for vorster handler om å slepe en rype minst 200 meter. Hunden ledes bort til sporet. Slippes og skal gå op sporet og bringe tilbake viltet til føreren som ble stående ved sporets start. Vorsteren skal i motsetning til de engelske rasene være ekspert på vann og slike spor.
I motsetning til engelske raser foretrekker vorsteren å følge sporet framfor foten.
En vorster er en kontinental hund som skal mestre vannapport, gå opp fot og holde kontakt med eieren i skogen og tette områder, i motsetning til de engelske rasene som skal fungere på snaufjellet og de skotske heder. | 
