| Arkiv artikkel fra den 23-03--1993 LEDHUNDJAKT - DEN INTENSE JAKTFORMEN En ledhund defineres som en hund som føres i brystsele og raskest mulig lokaliserer og leder jegeren stille på skuddhold. Ledhunden bryr seg lite om spor og fører jegeren direkte mot viltet ut fra den vitring, lyd og bevegelse som viltet lager. Ledhundjakten er en av de få jaktformer der hunden aktivt bruker alle sanser.  | En ledhund finner storvilt uten at viltet oppdager jegeren, og er derfor velegnet til fotografering.
|
Det kreves mye trening for å lære seg å "lese" hunden og forstå hva den forteller gjennom kroppsspråket. Ledhundjakten kombinerer jegerens kløkt, kunnskap om viltet og terrenget med hundens sylskarpe hørsel, luktesans og syn. Samspillet mellom hund og jeger under ledhundjakt er mer intimt og nært enn under noen annen jaktform med hund. Under jakten arbeider ledhund og jeger som en enhet hvor det beste fra hver kombineres til en effektiv jaktmaskin.
| I USA brukes Akitaen som tjeneste- og vakthund og avles stor og dominerende
|
Under gode forhold markerer ledhunden viltet på to til tre kilometers avstand.Når ekvipasjen nærmer seg viltet går hunden med løs line, og tar seg fram så stille som råd er. Når viltet er på skuddhold, markerer hunden ved å stoppe opp og intenst rette oppmerksomheten mot viltet. Hunden ruller gjerne ut halen og synker ned i bakkroppen som en fuglehund i stand eller bare setter seg ned. Hunder som piper, klynker, bjeffer, peser, trekker i ledhundselen eller på andre måter "gnistrer" er fullstendig ubrukelige til ledhundjakt.
| Akita Inuen er godt tilpasset nordisk klima og klarer seg ute under de fleste forhold.
|
UTNYTT VINDEN
Ledhundselen er en komfortabel brystsele i lær, tøy eller nylon.
Lengden på båndet til selen er 1 1/2 - 2 meter i åpent terreng. Til bruk i tettere vegetasjon er selen av lær eller annet lydløst materiale og båndet må være betydelig kortere. Den vanligste feilen under ledhundjakt er at èn blir opprømt av hundens glede og jaktiver og går for fort. Dermed blir det gjerne til at det brekkes for mange kvister, terrenget utnyttes for dårlig, og viltet oppdager jegeren først.
|
4) På kanotur
|
Som hundefører følger du gjerne høydedrag og fører hunden slik at den skal få overvær av viltet så tidlig som mulig. På lange avstander i kupert terreng få du gjerne markering på høydedragene, men mister vitringen lenger ned i terrenget. Da blir det gjerne å gå fra høydedrag til høydedrag og krysse fram og tilbake for å finne igjen vitringen. Kompass og en pose med talkum eller et dun i en sytråd er gode hjelpemidler for å kontrollere vindretningen og holde rett kurs mellom høydedragene.
I åpne terreng er ledhund ofte eneste alternativ, ettersom storvilt da sjelden står for løshunder og fordi sporhunder ofte støkker viltet ut av området. Ledhundjakten er en lydløs jakt som gir best resultater i stabil vind, gjerne med nedbør.
| 5) Akita Inuen viser ingen redsel for de store rovdyra og blir ivrig når den kommer over fersk bjørnevitring som i disse stokkene hvor bamsen har lett etter insekter og fått fibertilskudd i kosten. |
Skikkelig ruskevær, når trærne krenger i vinden og viltet trykker i tette skogsnar, er ofte ideelt ledhundvær etter storvilt. Da trykker gjerne elgen i utilgjengelige kratt. Knakingen fra trær og lyden av vinden overdøver nesten alle andre lyder og elgen har minimal nytte av sine store trompetformede ører.
Ledhundjakt gir best resultat på elg, men kan også gi gode resultater på rådyr, under reinjakt i småkuperte områder, på hjortejakt og ikke minst til bjørn. De fleste ledhunder markerer også skogsfugl og ryper, men til småviltjakt gir gjerne andre raser og jaktformer bedre resultat.
ELGJAKT MED LEDHUND
Elgjakt med ledhund må ofte vike plassen for løshund- og sporhundjakt. I jaktlag med mange jegere, tette terreng som er vanskelig å ta seg stille fram i og som har stor elgbestand er de to nevnte jaktformer trolig like effektive som ledhundjakt.
Er imidlertid terrenget lite eller smalt, slik at det er fort gjort å skremme elgen til nabovaldet, terrenget består av åpen oversiktlig furuskog, områder som grenser opp mot fjellet, eller det er bjørn i terrenget. Da har den stille solojaktformen utvilsomt det største potensialet.Ledhundjakt foregår ofte med bare en jeger i terrenget, men andre jegere kan også forpostere på gode plasser. Skulle ledhundekvipasjen støkke viltet, eller det er flere dyr sammen, kan de som sitter på post få gode sjanser. Den resultorienterte ledhundjegeren har stor nytte av inngående kjennskap til elgens levevis og reaksjonsmønster. Utfra hundens markering kan du da ofte forutsi omtrent hvor elgen står.
| 6) Bamsen hadde slått ei ku og holdt på åmeske seg med årets første måltid når Akita'en fikk overvær. Når vi nærmet oss forsiktig, men ikke stille nok, så bamsen forduftet før vi kom på hold.
|
De fleste pattedyr holder godt rede på hvor de legger sporene sine. Ofte vil elgen gå i en "U" før den legger seg nedpå. Dersom du følger sporene vil elgen som regel høre eller lukte forfølgeren lenge før du når fram. Med en sporhund er det derfor sjelden du vil lykkes å komme uoppdaget på kvilende elg.
Har elgen gått gjennom et kratt, foryngelsesfelt, over åpne myrer eller ei hogstflate fører du ledhunden utenom og unngår dermed at dere blir sett eller hørt. På den andre siden av hindringen krysser ekvipasjen fram og tilbake til dere finner igjen vitringen og kan fortsette. Under gunstige forhold vil også hunden høre elgens bevegelser og bruke begge sanser for ålede deg de siste hundre metrene mot viltet. I dårlig vær, på varme dager og mens elgen ligger og slumrer foretrekker den ofte tett vegetasjon. I slike situasjoner overgår hundens evne til å oppfatte ørsmå bevegelser vår egen. Synet hos en hund fungerer annerledes enn hos mennesket. Hunden oppfatter og identifiserer bevegelse langt bedre, mens til å skille ut detaljer, se farger og konturer er det vi som har mest å bidra med.
| 7) Et bogblad fra en elg er ingen hindring for en stor japse.
|
Ettersom hunden får erfaring vil den gjerne på egenhånd søke opp på tuer, steiner og høydedrag for å få mest mulig vitring gjennom nesen. Noen ledhunder følger i perioder spor, men skal så snart som mulig gå over på direkte overvære av elgen.
| 8) En pust i bakken.
|
INNPÅ LIVET AV ELGEN
Når elgen er lokalisert og de kritiske meterne fram til rent skuddbilde skal forseres, stilles de største kravene på hunden. Hunden markerer gjerne med å krype samme, rulle ut halen eller sette seg ned. En hører av og til om drevne ledhunder som forsøker å stoppe hundeføreren, om han vil for nære og kan risikere å støkke elgen. Enkelte hunder blir så drevne i denne jaktformen at det kan synes unødvendig brukes bånd på dem i denne siste fasen.
Er terrenget så tett at det ikke nytter å komme nærmere med hunden, settes hunden igjen og jegeren kryper på alle fire fram og nedlegger elgen mens hunden sitter et stykke bak. Hunden skal forholde seg passiv inntil den blir hentet eller kalt inn. Når skuddet går må hunden fortsatt forholde seg rolig slik at du kan skyte flere skudd om nødvendig.
| 9) Den store tunge, nesten kvadratiske hunden med underull og pels skreddersydd for nordisk klima er en ypperlig turkamerat på skiturer utenfor allfarvei.
|
Skulle elgen gå unna under ansmygningen eller bli støkt slik at den setter av gårde, må hunden være helt stille. Om elgen ikke har fått været av dere eller på annen måte identifisert fredsforstyrreren, vil den ofte stoppe opp igjen etter en stund slik at det kan bli en ny sjanse. Samarbeidet hund jeger intensiveres jo nærmere dere kommer innpå elgen. Samarbeidet er så nært at dere kommuniserer med øyekontakt, små hodebevegelser og korrigering gjennom båndet til ledhundselen.
LOKKE- OG SMYGJAKT
Ta deg gjerne en rast oppe i dalsider, ved kanten av hogstflater eller på andre steder hvor du kan få god oversikt uten selv å bli sett. Bruk kikkerten grundig og saumfar terrenget flere ganger før dere smyger videre til neste oversiktspunkt. Ledhundjakt kan også kombineres med lokkejakt.Når lokkingen gir resultater vil hunden sanser markere at det er vilt i anmarsj lenge før dine sanser har merker noe. Når elgen nærmer seg kan det ofte være vanskelig åoppfatte hvor elgen kommer fra. Hundens hørsel har imidlertid aldri problemer med å avgjøre hverken avstand eller retning og under vanskelige forhold vil hunden gjerne få øye på elgen før deg. Med trening leser du din firbente jaktpartner som en åpen bok og etter en tid vil du føle deg både døv og blind når du går i skogen uten hund.
| 10) En veltrenet kløvhund kan bære inntil halvparten av sin kroppsvekt og med en Akita Inu på 45 kg merkes bærehjelpen godt. |
NATURLIG JAKTFORM
Ledhundjakten springer ut av hundens egen opprinnelige jakt, slik villhunder fortsatt jakter. Ofte vil en flokk ulver eller villhunder dele seg opp i to eller flere grupper. En av gruppene legger seg i bakhold og venter på at viltet kommer på hold, mens en annen gruppe ligger klar til å avskjære og den siste gruppen driver viltet mot de ventende dyrene. Hundens evne til å lokalisere viltet usett og holde ann inntil viltet er i ønsket posisjon, utnytter ledhundekvipasjen til å få resultater. Dette er trolig også en av grunnene til at det er nettopp spisshundene som er best egnet som ledhunder. En annen medvirkende årsak er at spisshundene i større grad enn andre hunderaser jakter med alle sanser.
Det er neppe mange jaktformer som er så spennende, utfordrende og opprinnelig som ledhundjakten. Ledhundjakt er våre forfedres smygjakt kombinert med hundens hørsel, syn, luktesans og urtidens jaktinnstinkter.
LANGT MELLOM DE GODE LEDHUNDENE
De er langt mellom de hundeemnene som blir anvendelige ledhunder. Enten er de for dårlige til å ta overvær på lang avstand, og bryr seg mest om spor, ellers er de for heite og "gnistrer" i de siste avgjørende minuttene. Hunden må ha anlegg for denne jaktformen. Det er få som bevist arbeider med å få fram ledhunder i dag. Det tar gjerne 2-3 jaktsesonger åskape en bra ledhundekvipasje, det krever mye selvdisiplin og uendelig mange timer i skogen med hunden gjennom hele året.
| 11) Akita Inu kan brukes som allround jakthund, selv om det er storvilt den viser størst begeistring for.
|
Særlig svart elghund er avlet fram for ledhundjakt på elg. Små hunderaser er mye brukt som ledhunder på hjortevilt fordi de tar seg lettere og stillere fram i skogen. Om du vil bruke ledhund i snørike områder eller etter de store rovdyra er det nødvendig med større hundetyper. Foruten Akita Inu og Svart Elghund, er også Grå Elghund, Laika, Jemthund og Karelsk Bjørnehund egnet som ledhund.
Ledhundjakt har mye til felles med Norske Lavinehunders barmarksøk, politiets søkshunder og særlig forsvarets patruljehunder. Dette er øvelser som krever årelang trening med tjenestehunder og det samme gjelder om du vil få fram en bra ledhund.
MANGE BRUKSOMRÅDER
De fleste ledhunder fungerer som sporhunder og ettersøkshunder, men de færreste ettersøkshunder fungerer som ledhunder. Ledhundjaktformen er også anvendelig for naturfotografen som ubemerket vil innpå de store hjorte- og rovdyrene, til taksering av viltbestanden og jakt i områder hvor det går mye bufe på beite. I områder hvor store rovdyr har gjort skade på bufe er ledhund gjerne eneste alternativ for å lokalisere synderen.
| 12) Akita'en både markerer og apporterer ender, og kan læres til å mestre mange typer jaktsituasjoner. |
En av de største fortrinnene med bruk av ledhund under elgjakt er at den gir de beste muligheter for at jegeren kan velge hvilke dyr han ønsker å felle og dermed drive en målrettet og selektiv avskyting. Et annet viktig moment er at ledhundjakten virker lite forstyrrende på elgstammen i området. Løshundsjakt, støkkjakt og drivjakt vil som regel skremme vekk mer elg en det blir felt.
Ledhundjakten er en jaktform som fortjener større utbredelse i Skandinavia. Både fordi den er effektiv, gir de beste muligheter for rettet avskyting og ikke minst er det en intens jaktform som skaper verdier i form av sterke natur- og jaktopplevelser.
|
Bok anmeldelse
Google Books |
