| Arkiv artikkel fra den 27-03--1993 LAV FELLINGSPROSENT - UPOPULÆR JAKT Den ordinære elgjakten er populær og fordeles på loddtrekning på 31 jaktvald. Som regel er det over dobbelt så mange jaktlag som har søkt som det er jaktvald. De som ikke "vinner" i lotteriet søker gjerne også på vinterjakt i de 14 valdene lengst sør i dalen. Vinterjakta anses som et surrogat til den ordinære elgjakten og jaktiveren er ikke like stor under vinterjakten som under den "riktige" jakten.
Fellingsprosenten i Pasvik er blant Norges laveste og det har en rekke årsaker.Det er fast pris på elgen, uavhengig av slaktevekt. Derfor velger jegerne ut de store dyrene og lar de mindre passere for å få best økonomi i jakten. I 1990 ble det gitt fellingstillatelse på 50 dyr under vinterjakta og 24 ble felt. Dette årets magre resultatet skyldes til største delen den snøfattige og milde førjulsvinteren som førte til at trekket kom sent i gang og gikk sakte.
Mange jegere synes vinterjakta er dårlig jaktetikk. Å drive jakt på drektige elgkuer på en tid av året hvor dyrene burde få mest mulig ro til å berge seg gjennom en hard vinter, gjør at mange jegere ser på vinterjakta som avliving av overtallige dyr og ikke jakt.
Elgen vandrer mye i mørke og på det korteste er det skytelyst bare 3-4 timer om dagen. De 14 jaktvaldene danner gjerne belter på tvers av dalen mellom Sovjet og Finland, og de vandrende dyrene bruker bare noen få timer på turen gjennom valdet.
Med den store interessen for jakt går det ofte mange år mellom hver gang jegerne kommer på storviltjakt. Dermed er erfarings-og ferdighetsnivå varierende blant jegerne.
I gode terreng på østlandet gis det fellingstillatelse på 3 dyr på 4 kvadratkilometer, mens i Pasvik gis det 1 fellingstillatelse på 7 kvadratkilometer. Ettersom 2/3 av elgstammen bare er i Pasvik om vinteren er elgtettheten i realiteten 1 fellingstillatelse på 15-20 kvadratkilometer.
Det er en god bjørnestamme i Pasvik, slik at elgen gjerne er på vakt og lett til bens selv langt ut i november. I det åpne terrenget står elgen som regel ikke for skjellende hund.
Jakthundene blant jegerne er ikke mye å skryte av. I denne type terreng med så lav elgtetthet er ledhund eneste effektive hjelpemiddel, og det finnes knapt. Med den store interessen for elgjakt kan det gå mange år mellom hver gang jegeren kommer til skogs med hund, og uten gode hunder jaktes det på lykke og fromme i disse romslige terrengene. Å få fram en anvendelig ledhund tar gjerne 3-5 jaktsessonger, og det kan være langt mellom de hundeemnene som er egnet. At skogen er full av tamrein gjør heller ikke jakt med hund enklere.
Det brukes golden retriever, alaskan malamute og forskjellige blandingsraser i tillegg til grå elghund. Jaktpremierte hunder finnes knapt ettersom det ikke finnes dommere. Alle lag disponerer sporhunder men de er som regel til liten nytte i disse store jaktterrengene. Sporhunder er som regel best egent til ettersøk av skadeskutt vilt.
RUSSERNE JAKTER I 1989 begynte Russeren å jakt elg mellom sperregjerdet og Pasvikelva og det første året skjøt de 15 dyr. I 1990 kvoten var på 20 dyr og i løpet av få år vil de trolig selv beskatte den felles stammen på sin side av grenseelva.
10 JA TIL FORVALTNING - NEI TIL VILTSTELL Elgjakten i Pasvik vil fortsette,men så lenge fylkesmannen og kommunen driver forvaltning etter samme prinsipper som oldtidens svibruk, hvor man bare høstet uten å gjødsle eller kultivere, var elgbestanden i Pasvik trolig på sitt beste på slutten av 1970 tallet. I løpet av 1991 utarbeides en ny forvaltningsplan for elgen. Den vil trolig ha som målsetning at stammen skal holdes på et betydelig lavere nivå.
Produksjonen av elg er blitt en viktig økonomisk faktor i skogbruket over hele Norge. Verdien av de 70 -130 elgene som det årlig gis fellingstillatelse har førstehånds markedsverdi på en til halvannen million kroner, så det burde være god økonomi i ådrive viltstell. Dersom elgen får bedre næringstilgang om vinteren vil dyrene bli større, mer fruktbare og produktive. Derved vil dagens stamme kunne tilføre et presset lokalsamfunn enda større verdier i form av mat, klær og arbeidsplasser.
Sommerbeitet i Sør Varanger kan produsere og fore en elgstamme som er 2-5 ganger så stor som dagens. Med bedring av næringstilgangen for elgen om vinteren, kan elgforvaltning bli en betydelig ressurs for Sør-Varanger -- Europas største vilthegn.
|
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok&Media Bok anmeldelse Google |