| Arkiv artikkel fra den 23-10--1997 Jernmannen og GullfjelletKlokken fire starter jaktdagen. Klokken fem legger han ut på en nesten to timers sykkeltur. Så følger en times bratt marsj i regnvåte vestlandsfjell, før Sverre er i fjellfuglterrenget. Etter ni timers intens jakt i bratte steinurer og på glattskurte svaberg, er det samme rute hjem igjen. Bli med jernmannen Sverre Kråkenes (66) etter fjellrypa.
 | Sverre jakter med sin Floodman fordi den er i rustfritt stål og dermed er som skapt for vestlandsjakt. Til fjelljakt er det viktig å bære så lite som mulig, derfor har han erstattet forskjeftet med noen vindinger isolasjonstape og satt på en lettere kolbe. |
Dårlig start på karriæren
— Vår far var ivrig jeger. Mest på rugde, orrfugl og ender med hund. Brødrene mine og jeg vokste opp med tomhylser som byggeklosser og leketøy og stående fuglehund som lekekammerat.
— Som elveåring jaktet jeg med armbrøst. En dag fant jeg en bit ståltråd som jeg bøye til en U. Da jeg skjøt mot en trost, har trolig et eller annet på tråden hengt seg fast i buestrengen og stålttrådbiten kom i retur. Den ene enden trengte dypt inn i øyet. Endatil midt pupillen på skytterøyet. Et slikt skudd lykkes du kun med i en av en million forsøk. Siden den gang ser jeg bare grums på skytterøyet. Dårligere start kan du vel neppe få på en jeger- og skytter karriære. Når jeg tre år senere begynte å jakte med gevær, måtte det bli fra feil skulder, men det har gått greit. Med bare ett øye er jeg hemmet i avstandsbedømmelsen, men det slår alltid ut til viltets fordel. En vanlig jaktdag
— En vanlig jaktdag starter ved firetiden om morgenen. Ved fem tiden setter jeg kursen mot jaktterrenget med ryggsekk og sykkel. Turen tar nærmere to timer. Deretter er det en times marsj opp i fjellfuglens rike. En god dagsfangst er fem, seks ryper. Jeg har opplevd det dobbelte, men det er slike dager du husker lenge etterpå. Jeg har tydelig merket at etterhvert som jeg blir eldre, har fangsten blitt mindre viktig. Kvaliteten på jaktturen er ikke lenger knyttet til om jeg får to eller seks fugler i sekken, men opplevelsene omkring jakta. Naturligvis er fuglekontakt en viktig bit av turen, men hvor mange av dem som havner i sekken er blitt av mindre betydning
— I fjellet ser du ofte andre jegere som vandrer omkring på måfå. Rypejakt, og hjortejakt for den del, handler om å kjenne viltets vaner. Det er noe du kan lære, men du må også ha noe av dette i deg som en slags intuisjon nedarvet fra urmensket. Mange jegere tråler og går time etter time i biotoper ingen rype ville velge, og da sier det seg selv at det blir lenge mellom fuglekontaktene.
— Fjellrypa flytter seg gjerne fra bergtopp til bergtopp, forteller Sverre, så det blir mye gåing og klyving i løpet av en jaktdag. Når det skumres setter jeg kursen nedover mot sykkelen, og så er det halvannen times sykkeltur i mørke før jeg er hjemme utpå kveldingen. | I god idrettsånd diskriminerer ikke Sverre noen. Skulle en hare skutte fram i fjellfuglura (steinrøysa/blokkmark), er det også rom for den i sekken. |
Toppidrettsmannen
Roingen begynte jeg med som syttenåring i 1948 og var med i NM som 18 åring året etter. Da jeg fylte 32 var rokarriæren avsluttet. I løpet av den tiden har jeg deltatt i OL både i Roma og i Helsingfors. Det er blitt 17 gullmedaljer i NM. Omlag halvparten av disse i singlesculler. På den tiden var det mer tungvint å drive toppidrett. Da bror min og jeg skulle til Rhindalen i Tyskland for å delta i uttaket til OL, fikk vi skyss med en gammel lastebåt for å spare penger. Den gikk med 8½ knops fart og reisen tok fem døgn. Hadde vi blitt sjøsyke under reisen ville vi aldri klart å kvalifisere oss.
Siden 1979 har jeg deltatt i NM i jegertrap bortsett fra to år. I 1992 vant jeg NM i lerdueskyting for klassen over 60 år med 72 treff av 75 mulige. I 1991 vant jeg veteranklassen i den Norsk Svenske landskampen med 185 av 200. For en del år tilbake kjøpte jeg en Floodman til lerdueskyting og jakt. Under jakt bytter jeg til et lettere skjefte og erstatter forskjeftet med noen vindinger isolasjonstape. Ettersom den er i rustfritt stål er den ideel for vestlandsk fjellfugljakt. Jeg har også en Merkel til jakt i tørrvær — dersom vi skulle få det……..
Jernmannens jegertips
— Når vi skal snakke om lure triks for å lykkes bedre med jakta har jeg et knep du kan ta med deg.
—Du vet enten du driver toppidrett eller jakter med stor intensitet, er kroppens veskebalansen noe av det viktigste å passe på forteller Sverre utfra lang erfaring
— Kommer den i ulage vil du raskt få en slapphetsperiode der du føler deg trøtt og uvel, inntil veskebalansen er gjenopprettet.
Dersom du drikker kaldt vann fra en fjellbekk vil du også få en slik slapphetsperiode, fordi kroppen må bruke mye energi og veske til å varme opp det kalde vannet før den kan nyttiggjøre seg vesken.
—Jeg var ofte plaget med dette tidligere, men nå jakter jeg med optimal oppmerksomhet hele dagen. Hemmeligheten er en lett liten aluminiumskjele og et lite gasskokeapparat. Med det varmer jeg opp all veske før jeg drikker, og jeg drikke mye i løpet av en jaktdag. Dette trikset er en viktig årsak til at jeg lykkes såpass med jakta som jeg gjør. | — Du vet det er ikke alltid du står støtt og godt under jakt i stupbratte fjellskrenter, så det hender jeg skyter bom på jakt, medgir Sverre, — men det er ikke ofte….. |
Jernmannens fjellfugltips
— I år ser det ut til å være et ualminnelig godt år for fjellrypa. Det har vært en fin sommer med riktig kombinasjon av fuktighet, insekter og temperatur. Fjellfugljakten ble jeg introdusert for av min onkel under arbeid på gården hans i nærheten av baroniet i Rosendal. Etterhvert har jeg lært en del triks gjennom å prøve meg fram: Når du skal inn på skuddhold er det kun en oppskrift. ALLTID nedenifra. Er det to mann må den ene sitte igjen slik at rypa ser ham, mens den andre lurer seg innpå. Kommer du ovenfra kan rypa ta til vingene på et par hundre meters avstand. Smyger du innpå nedenfra kan du ofte gå deg rett inn på skuddhold. Stille dager med tørt, lett snøfall er dager hvor fjellfuglen (fjellrypa) er lett å komme innpå. Stille, varme dager er også gode dager. I sterk vind er fuglen mer sky, og da er det lurt å gå med vinden i ryggen. Ja, faktisk uansett vind bør du gå med vinden i rygger, fordi rypa nesten alltid sitter på leesiden. Jeg har erfaring for at stålhagl rikosjetter alt for lett. Derfor er dette uaktuelt til fjellrypejakten som nesten uten unntak foregår i fjellrike områder. Jaktpatroner med halg nr 6.5 Norsk er etter min erfaring god medisin Rifle har jeg ikke funnet forsvarlig å bruke fordi det er for mange som går tur i de vestlandske fjell. Riikosjetterende riflekuler er for risikofylt i slike sammenhenger. Når snøen kommer trekker fjellrypa ned i bjørkeskogen. Om snøen er tørr og det blåser vekk snø fra knauser i fjellet trekker fjellfuglen gjerne opp i høyden på fjellet igjen. Om fjellrypa får velge, vil den helst ha «fast grunn» under beina og trives godt der snøen har blåst vekk. Fjellrypa finner du helst på leesidene høyt oppe i fjellet. Desto bratterere terrenget er, jo skyere er fuglen. Det kan nesten se ut som om de liker å kaste seg ut og forsvinne for moro skyld. Da flyr de ofte til neste bergtopp. Dermed er det gjerne et godt stykke å gå Når det er ruskevær finner du både fjell og lirypa høyet oppe og i lesidene.
Utstyr
Det viktigste med utstyret er at hagle passer, kommer det tørt fra Sverre. Som garvede jegere flest er ikke jernmannen særlig opptatt av utstyr. Her på Vestlandet er vi henvist til regnklær av jaktutrustning. Klærne må være luftige. Gjerne helsetrøye, trøye og genser av ull og med regnklær ytterst
Jakt med hund
Jeg jakter litt med hund, selv om det er fjellrypejakten som står høyest. Andre i min familie har hunder, slik at det blir noen turer etter rugde, lirype og orrfugl. Jeg er såpass mye på farten at det passer det seg dårlig å ha egen hund.
| For å oppdage fjellfuglen i steinurer og skrenter skal du være skarpøyd — og det er Sverre.
|
Et halvt århundre med hjortejakt
I 1947 reiste jeg for å arbeide noen måneder hos tante og onkel i Rosendal. Det var på den tiden at hjorten etablerte en livskraftig og høstbar bestand på disse traktene. Siden den gang har jeg felt jevnt over en og to hjorter årlig. I år jakter jeg for 51 gang i disse traktene. De senere årene har vi hatt ni dyr på kvoten, og disse har vi sjelden noe problem med å felle. Det måtte i så fall være en kalv, som vi ikke legger oss så hard i selen for å felle når resten av kvoten likevel er i hus.
| Uten jernkondisjon kommer du ikke langt i de blankskurte vestlandfjellene der fjellrypa trives. |
Mørke skyer på jegerhimmelen
— Vi er for dårlige til å ta vare på våre jaktmuligheter og vår natur, kommer det skarpt fra Sverre. Nå er vi kommet inn på et tema som opptar ham.
— Når det gjelder småvilt og spesielt rypejakt er ikke utviklingen bra. Jaktpresset er i mange områder alt for stort. Det burde etter mitt syn reguleres med kortere jakttid. Slik utviklingen er nå vil beskattingen være for stor inntil stammene er så små at de blir totalfredet for mange år framover. Resultatet av det igjen betyr at vi vanlige jegere må reise store avstander for å komme på jakt. For min del vil det bety en slutten på jakten.
— Jeg håper derfor at jegere landet over i større grad kan stå sammen om å verne de ressursene som betyr så mye for vår livskvalitet og trivsel, avslutter Sverre Kråkenes — Jernmannen i Gullfjellet.
|
Bok anmeldelse
Google Books |
