Arkiv artikkel fra den 07-08--1995 Jaktprøver med den lyttende hundenSkogsfugljakt med skjellende hund er ikke mer effektivt enn jakt med stående hund, bare annerledes. I Norge er det i størrelsesorden 150 - 250 skjellende fuglehunder. Tre med premiering i eliteklasse og ingen jaktchampion. Målet med jaktprøvene er å evaluere hundens jaktegenskaper som kan forbedres gjennom avel og på lang sikt avle fram en skjellende jakthund med bedre og framfor alt jevnere kvalitet. Spetsens 10.000 årige Norske jakthistorie Finsk Spetsens forfedre, den lille røde hunden som har gitt opphav til både buhund, norbottenspets og svart elghund, kom til Norge da isen begynte å trekke seg tilbake for omlag 10.000 år siden. De små røde spisshundene er fortsatt i kapable til å avlede viltets oppmerksomhet, slik at du kan komme nære nok til å felle det med en pil og bue eller spyd. Etter å ha vært så nær som utryddet i Norge etter andre verdenskrig er denne rasen igjen blitt vanligere i barskogkledde deler av Norge. Vi har tatt en prat med Vidar Svarttjernet på Finnskogen nord for Kongsvinger. En av de virkelige veteranene innefor skjellende hund i Norge: — Jeg begynte i 1982 med skjellende hund etter å ha blitt inspirert av Endre Holter forteller Vidar. — Endre Holter var den første jeg kjente som drev denne jaktformen her. Kan tenke meg det må ha vært på slutten av 70 tallet. Den første finnspetsen jeg vet om i Norge fikk brukseier Mathisen på Eidsvoll Verk i gave av en Finsk forretningsforbindelse på midten av 1950 tallet. I 1982 — 1983 kjøpte jeg en voksen innjaget hund fra Finland og begynte å gå jaktprøver i Sverige. Et par år senere skrev Endre Holter artikler i Villmarksliv og Jakt og Fiske. Det var nok dette som skapte grunnlaget for den interessen vi har for jakt med skjellende hund i dag. Det merkelige er at her på Finnskogen som er befolket av folk langt østfra, fantes det spetser fram til begynnelsen av vårt århundre, men så døde de helt ut. Norsk Spesialklubben for Finsk Spets og Norbottenspets ble stiftet i -85 under jakt og fiskedagene på Elverum og har 10 års jubileum i år. Valpens skjønnhet er hundens forbannelse Spetsen største lyte er at den er så pen å se på — spesielt som valp. Mennesker fascineres lett av den lille glade, lettbeinte røde hunden. Mange vil gjerne ha den som selskapshund. En Finsk Spets er en stor hund i et lite futteral. Det er en krevende hund som lett kjeder seg og som regel er den et oppkomme av energi og livslyst. Om du ikke er ute etter en skjellende jakthund for skogsfugl og små rovdyr. Da skal du se etter andre raser. Antall prøver / deltagere — I November -85 ble jeg sertifisert som Svensk jaktprøvedommer for skjellende hund. I -86 gikk jeg de første jaktprøvene i Norge - etter svenske regler og i svensk regi. Den 14 november 1989 med virkning fra 1.1. 90 ble prøvene godkjent av Norsk Kennelklubb. Vi har to typer prøver. Spredt prøve og elite prøve. Spredt prøve er for hunder som enda ikke har fått en førstepremie på jaktprøve. Da er det bare for hundeeieren å ringe en dommer. Avtale tid og sted og deretter gå prøven. Når hunden først har fått en førstepremie er det ikke adgang til å gå slike prøver lenger. Det ville vært for lettvint — forteller Vidar Svarttjernet. Da stiller man i eliteklasse. Det innebærer at alle påmeldt hunder møtes på avtalt sted og i løpet av to - tre dager går alle hundene prøvene. I år arrangeres fire slike eliteprøver. En tidlig prøve og en sen prøve i respektive Hedmark og Nord-Trøndelag. Antallet elite prøver har vært lavt i mange år, fordi det har blitt utdannet for få dommere. Nå er situasjonen bedre og i år arrangerer vi fire prøver, pluss et stort antall spredte prøver. De siste årene har antall startende på jaktprøve vært jevnt på omkring 50. Sverige og Norge har praktisk talt samme regler, mens Finland har helt andre regler. Det pågår et samarbeide om å få til et felles Nordisk regelverk og at de finske reglene skal ligge til grunn. Gjennomføring av prøver med den lyttende hund At jaktformen kalles jakt med skjellende hund er misvisende, for det er ikke skjellingen som premieres høyest. Derimot hundens evne til å lytte og finne igjen fugl i treet ved bruk av hørsel, syn og luktesansen. Det er dette som danner grunnlaget for hele jaktformen. Nær sagt alle hunderaser kan trenes opp til å skjelle på fugl som sitter i et tre, men det spetsen er bra på er å finne fugler som flyr hundrevis av meter før de setter seg opp i et tre. Egenskapen vi vil forbedre gjennom målrettet avl er hundens evne til å finne igjen fugl som letter fra bakken eller kaster seg ut fra et tre og flyr 200 meter eller mer før den setter seg inn i igjen. Prøvene gjennomføres som ordinær jakt, bortsett fra at det aldri er anledning til å skyte fugl. Da får jo ikke hunden anledning til å forsøke å finne igjen fuglen etter at den har slått ut av treet, og da blir det heller ikke anledning til evaluere hundens viktigste egenskap. På jaktprøven er det kun tre som drar til skogs sammen. En hund, en dommer og hundeføreren. Noen ganger også en dommeraspirant. I åpen klasse slippes hunden i 2-4 timer. Eliteklasse 3 timer +1½ time dersom det ikke er konstatert at hunden har hatt kontakt med 2 fugler på de 3 første time. Momenter som vurderes: - Evnen til å finne fugl
- Lengden og farten på søket og hvor stort areal hunden søker i gjennom. Hundens lydighet og samarbeid. Fra hunden forsvinner fra synshold til den igjen blir synlig bør det være mellom 4 og 10 minutter. I glisne åpne furuskoger bør den søke av et område 200 meter ut til hver side og 200 meter foran jegeren. Innenfor dette området finne 80% av fuglene.
- Losens art og hørbarhet. Antall skall i minuttet, om det er opphold i losen og hvor lang avstand den kan høres på.
- Evnen til å holde fugl under los. Antall minutter sammenhengende skjelling. 4 minutter er nok i åpen klasse. 8 minutter i eliteklasse
- Eksakt markering av treet fuglen sitter i og hvor i treet den sitter
- Deretter jager dommeren fuglen ut av treet og hunden får sjansen til å bevise sin definitivt viktigste egenskap. Finne igjen en fugl som har fløyet mer enn 200 meter og satt seg inn i et nytt tre
- Fullgod fornyet los. Se punkt 3. Til 6. igjen.
- Feilpoeng gis for: feil losdyr, overfølsomhet, falsk los og forlatt los. Mangel på interesse og utholdenhet.
- En hund som finner to fugler i løpet av prøvetiden og har fornyet los på begge, går ofte til førstepremie.
Hva betyr jaktprøver for skjellende hunder På sikt er det helt klart at dette er det beste redskapet for å utvikle rasen. Jaktpremierte hunder blir alltid fortrukket. Jaktprøvene er forsøkt utformet slik at de evaluerer egenskaper som er arvelige og ikke dresserte egenskaper eller egenskaper hunden har fått gjennom lang erfaring. Jaktprøve er ingen god verdimåler, men så langt er den det beste måleverktøyet for å evaluere hundens bruksegenskaper og for å finne ut om parringskombinasjoner har vært vellykket. Hva er målet med prøver for skjellende hund — Å få til en spesialisert fuglehund; kommer det sterkt og klart fra Vidar. — Mange bruker også spetsen på rovvilt, og derfor trekkes det ikke på jaktprøve for rovviltlos, men det gis heller ikke poeng. Kort sagt er hensikten å sortere ut det genetiske materialet som vi ønsker å bruke til å vedlikeholde og å fremme jaktegenskapene hos skjellende (les: lyttende) fuglehunder. Utvikling — Først og fremst må vi beholde de egenskapen vi har. Dernest vil vi heve bredden av de gode hundene, slik at vi får mange gode hunder, ikke bare noen få topper. I tillegg vil vi ha vekk epilepsi og patellaluksasjon — forteller spetsveteranen og jaktprøvedommeren Vidar Svarttjernet. — Patellaluksjasjon betyr at kneskåla forskyves ut av posisjon. Vi vil med andre ord ha en sunn og funksjonell hund slik at vi slipper å komme på EUs liste over hunder som ikke fortjener noen framtid. Spetsen har ord på seg for å være ei gneldrebikkje og det må den få lov til å være. Trelandskampen, landskamp og Nordisk mesterskap Gjennom mange år har Sverige og Finland konkurrert om hvem som har de beste hundene. Første gang Norge skulle delta var i Leksand i -88, men Finland fikk rabies, så det ble i stedet en konkurranse mellom Norge og Sverige. Neste landskamp ble i Kirkenær i 1990. I 1994 var det landskamp for første gang med alle land til stede. Prøven ble arrangert på Snåsa i Nord-Trøndelag og ble godkjent av Norsk Kennelklubb som Nordisk Mesterskap, selv om Danmark ikke stilte. Det ble Finsk individuell seier og Norsk lagseier Noen mener det er gunstig med konkurransemoment. Andre mener at det i en konkurranse er svært tilfeldig hvem som får poeng utfra kvaliteten på terrenget, tid på døgnet for prøven og andre momenter som ikke hunden og føreren kan krediteres for. Svenskene promoterer hardt Skallkungbegrepet. Det er ikke alltid beste hund som blir skallkung. Hunden må være bra men i tillegg må forholdene som hunden ikke kan påvirke stemme. Det er viktig at konkurransen ikke blir toppidrett eller på andre måter vinkles slik at det motarbeider prosessen med å få fram mange og gode hunder. Derfor er det en del debatt i spetsklubben om konkurranser i forhold til målrettet avlsarbeid. Mår og tiur — Den artigste opplevelsen hadde jeg da jeg var dommeraspirant i Sverige i 1984; forteller Vidar. — Hunden fikk los. Vi smøg innpå og oppdaget en mår i treet. Måren forholdt seg rolig så vi gikk inn på et par meters hold og betraktet skyggenes herre. Mens vi sto der og beundret måren gjorde hunden en liten sving bort i skogen og tok opp en tiur som satt å bakken bare 20 meter unna oss. Tiuren gikk rett på topp i ei furu. Der sto vi da. Med en mår rett foran ansiktet og en tiur på topp knappe 30 meter unna. Dette var med Roland Fors, en legende innen det svenske spetsmiljøet. Hvordan det gikk med hunden? Joda, den fikk 84 poeng. En klar førstepremie. — Noen år senere hadde vi en pussig opplevelse i Norge. Jeg var dommer og som hundeførere flest ville også denne hundeeieren vise meg hundens beste sider. Vi satt der i lyngen mens hunden var ute på søk. Plutselig landet en svær tiur et titalls meter foran bena våre. Den gikk rett mot oss og passerte meg på det en avstand av to meter. Hundeeieren hadde heller aldri opplevd noe liknende og vi satt der som saltstøtter. Tiuren fortsatte uanfektet inn i skogen bak oss og da hunden kom tilbake fra søket, tok den selvfølgelig sporet og fant tiuren.
Adresse til klubben Norsk Spesialklubb for Finsk Spets og Norrbottenspets Sekreter Svein Heggedal 1954 SETSKOG Avvelsråd og leder Per Martin Korsmo Øvre Lunden 8 0594 OSLO 22 65 07 63
|