| Arkiv artikkel fra den 27-03--1993 JAKTKULTUR PÅ VILLSPOR?Vår store flom av prylar, hvor vi prøver å erstatte kunnskap, ferdigheter og erfaring med utstyr og en nærmest komisk spesialisering av hunderaser hører til de 2 til 3 siste generasjonene. Til tross for denne utviklingen, er det bedre forhold for jaktutøvelse i dag? Har dagens jegere finere jaktopplevelser enn jegerne i forrige århundre?
Først var jakten en nødvendighet. Det måtte jaktes for å holde kjerring og unger sunne og ved liv. Et gevær representerte kanskje et halvt årsverk og familien måtte nøye seg med en hund som kunne brukes til vakthold, gjeting av sau, kyr, rein, høns og gjess, lekekamerat for barna, og jakthund som påviste og eventuelt stilte vilt.
Kun det aller nødvendigste utstyret ble brukt og resultatet avhang av jegeren og hundens ferdigheter. Dette var J A K T. Utsprungelig og enkel, jakt i nærkontakt med natur og miljø.
I mellom Europa ble det etter hvert mye folk og lite jaktterreng, slik at jakten ble forbeholdt de bedrestilte og en kult av snobberi og utstyrfokusering utviklet seg. Pengene og utstyret fikk større betydning og jegerens følelse av samhørighet med naturen ble erstattet med en idrettslig holdning hvor tid og prestasjon står sentralt.
Med arbeid, familie og presset økonomi er den vanlige jeger begrenset til å jakte i helgene 3-4 mnd om høsten/vinteren. En del legger også en ferie-uke til høsten, men det er neppe mange som kommer over 30 jaktdager av årets 360. Vår konservative jaktkultur er dårlig tilpasset en slik livsstil. Om du skyter hare eller rådyr for din pointer ser andre jegere rart på deg. Hvem skyter skogsfugl i los for sin grå elghund? Hvem jakter ender med sin laika? Hvor mange sporer elg med en retriever? Hvem skyter ender, hare eller tiur med sin 9.3x62? For det går an, eller hva?
Vi jakter ikke lenger for å berge familien fra sulten, men som en fritidssyssel for å øket livskvalitet.
Hensikten med å dra til skogs med børse og hund er å skyte vilt. Hensikten med en jakthund er å skyte mer vilt. Den som hevder at naturopplevelsen er det sentrale har kastet bort mange penger og mye tid. Det som for kanskje flere tusen år har vært "hund" i Norden, er i løpet av de siste 150 - 200 årene spesialisert og satt i bås som Buhund, Gråhund, Svart elghund, Islandshund, Lundehund, Finsk Spets og Norbottenspets. Hver rase er blitt "utviklet" til sine spesialfelt, noe som sikkert har gått på bekostning av andre egenskaper. Gråhunden er sikkert bedre elghund enn sin stamfar, men trolig mindre egnet til pelsvilt og fugl, mens den finske spetsen trolig er mindre egnet til klovvilt og som leddhund enn sin stamfar. På den skandinaviske halvøya er vi opp mot en halv million jegere. Er den vanlige jegers jaktmønster tjent med jaktkulturen vi har "utviklet" gjennom de 2-3 siste generasjonene? En ny retning holder på å vokse fram i den nordiske jaktkulturen. Vi søker oss tilbake mot det sentrale i jaktutøvelsen, nemlig å høste av naturens overskudd på en slik måte at vi kjenner oss som en del av den. |
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok&Media Bok anmeldelse Google |