| Arkiv artikkel fra den 26-03--1993 I Nord-Finland bor en anonym, stillfarende og middelaldrende mannHøydepunktet i en jeger`s karriere er kanskje å skyte en bjørn. Mange reiser til Alaska eller Canada med det for øye, men vi finner like store bamser i Norden. Nylig ble en bjørn på omlag 450 kg skutt i nærheten av Leningrad (det heter vel Petersburg når dette går i trykken). Den tetteste bjørnestammen i Norden finnes trolig i grensetraktene mellom Finland og Sovjet i sørøstre Finland. Den finske bjørnestammen er anslått til ca 400 dyr. Den Sovjetiske delen av Karelen har en stamme på 2500 - 3000 bjørner, hvorav det årlig emigrerer mellom 100 og 200 dyr til Finland, i følge de finske grensemyndighetene. De fleste innvandrerne er unge hanner
I NordFinland bor en anonym, stillfarende og middelaldrende mann. For ham er bjørnejakt en viktig del av livet og han er ikke uvant med å felle bjørn. Den stillåtne finnen er lite interessert i å bli kjendis, med alt hva det medfører på godt og vont i en lite samfunn. Vi bruker derfor ikke navnet hans i artikkelen, men gjengir noen av hans opplevelser slik han fortalte dem under en vinterkveld i hans lune hjem.
Jeg er født og oppvokst i NordFinland. Min far drev med jakt, men han har aldri skutt bjørn. De 2 første bjørnene skjøt jeg som femtenåring. Den ene av dem falt for min 22 Hornet rifle. Etter hvert er det blitt 29 bjørner. Den største veide 225 kg ferdig slaktet, uten innvoller og skinn. Det ferske skinnet målte 2.76 meter.  | |
Denne bjørnen skjøt jeg våren 1990.Den veide 190 kg uten innvoller og var 15 - 16 år gammel. Bjørnen kom fra Sovjet og fulgte reinspor. Jeg hørt reinen bellet og forsto at den var oppskremt av bjørnen. Jeg sporet på bjørnen 8 km på ski med 2 hunder. Det er ikke tillatt å jakte med løshund om våren, så jeg hadde begge hundene i bånd. Hundene fikk overvær på bamsen og vi kom på omlag 70 meter. Hundene var ivrige og dro i båndet. Den ene holdt jeg i hånden og mens andre var festet i beltet. Jeg så skuddet tok godt, derfor skjøt jeg ikke flere skudd når bjørnen bare gikk videre. Etter 5-600 meter fant jeg bjørnen død i snøen.
Jeg jakter med en vestsibirsk og en østsibirsk Laika. Den østsibirske er 2 år gammel. Det er skutt 4 bjørner for den. Den første bjørnen fikk han i en alder av 4 mnd. Den vestsibirske er nå 11 år gammel og han har fått ragge 11 bamser.
På dette dyret brukte jeg 30.06. Bjørnen er lettskutt om man bare plasserer skuddet riktig i nakken eller i hodet. Med gode hunder er det mulig å komme så nære at man med stor sikkerhet kan levere et presist skudd. De glisne og storvokste furuskogen på den sibirske Taiga gir vide skuddfelt, men på bjørnejakt skal man utvise den største forsiktighet og ikke skyte før man er sikker på at et skudd er tilstrekkelig.
På bildet tar en finsk grensevaktoffiser prøver og måler opp dyret. Det er viktig at man så snart bjørnen er skutt tar kontakt med myndigheten og melder fra om felt bjørn.
| |
Denne bamsen veide omlag 170 kg med innvoller. Skjøt den for den vestsibirske laikaen og en Karelsk Bjørnehund i begynnelsen av juni 1987. Dette var laikaens 5 bjørn. Bamsen hadde ligget og sovet i Sovjet, og jeg fant sporene hvor den hadde krysset sperresonen. Jeg sporet den og fant 8 rein som han bare hadde spist lever og hjerte på. Jeg har inntrykk av at mange av bamsene som kommer fra Sovjet slår rein, mens de finske bjørnene i større grad lar reinene være i fred.
Vanligvis slår de reinen, spiser hjerte og lever, og graver ned dyret, for senere å komme tilbake og spise av det modnete kjøttet.
I løpet av de 10 kilometerne jeg sporte ham hadde han bare spist hjerte og lever og forlatt dyret. På det siste dyret hadde han spist lite, så jeg skjønte at han nå var han mett og ville legge seg for å sove. Hundene fikk overvær på bamsen som hadde lagt seg inn. Jeg leverte et nakkeskudd med en 8 grams blyspisskule i kaliber 243 Win. Bjørnen falt på flekken. 243 Win er et vanlig bjørnekaliber i Finland som effektivt gir knall og fall effekt. Av 29 dyr har jeg skutt 1 dyr med 22 hornet, 1 dyr med 30.06 og resten med 243 Win med 8 grams kule.
| |
Dette er den 11 og siste bjørnen jeg skjøt for den karelske bjørnehunden. Han er her 14 år. Både den karelske bjørnehunden og den vestsibirske laikaen er blitt hissigere på bjørn jo eldre de blir. Denne bjørnen skjøt jeg også -87. Den veide ca 170 kg, rund vekt. Hver gang bamsen snudde ryggen til kareleren og prøvde å komme unna, fikk han seg ett skikkelig bitt i baken. Bittet var så kraftig at det skadet skinnet.
Resultatet var at bjørnen måtte sette seg for å verne sine edlere deler mot de to hissige hundene. Bjørnen fikk inn et stygt slag på kareleren, slik at jeg måtte til veterinæren med ham og sy. Denne flengen i pelsen nedenfor øyet førte imidlertid til han ble enda hissigere på bjørn. Nå er den vestsibirske laikaen 11 år og har også begynt å bite bjørnen stygt i losen.
På noe under 100 meter fikk jeg inn et skudd med 243 Win og bjørnen lå død på stedet. Jeg liker 243 fordi patronen er meget flatskytende, har liten rekyl og skyter presist. Såfremt skuddet plasseres riktig i hode eller nakke er det som regel knall og fall.
Jeg foretrekker å jakte alene. Man kommer langt stillere fram i skogen da. På bildet poserer min kone. Hun har vært med noen ganger for å ta bilder, men hun å ble så preget av stundens alvor, at det fram til nå ikke er blitt noen bilder.
2 ganger er jeg angrepet av bjørn. Den ene gangen var det skuddet som ikke tok godt nok slik at, bjørnen våknet til mens jeg var ved den. Våpenet var ladd og klart så, jeg fikk ut skuddet i det bjørnen slo etter meg. Heldigvis var det bare jeg som traff. Ved en annen anledning ble jeg angrepet av en 1 1/2 år gammel bjørn. Den ødela jakken min helt og kledde nesten av meg, bortsett fra slag og kloremerker på håndleddene, gikk det bra.
| |
I 1976 ble denne bjørnen felt ved den sovjetiske grensen under los for den karelske bjørnehunden. Han veide ikke så mye, men aldersbestemmelse av en tann viste at han var over 45 år gammel. Han sto oppreist da jeg skjøt ham bakfra i nakken med 243 win.
Høstjakt er en vanskelig selv med gode hunder. Jeg har bare skutt 6 eller 7 bjørner under høstjakt. Jakt på vårsnøen er mest effektivt. Da er bjørnen relativt stasjonær fram til føret blir framkommelig. Med mye snø i mai reduseres framkommeligheten for hundene mer enn for bjørnen, og blir det nærkontakt mellom bjørn og hund under slike forhold kan det lett gå galt
Fra gammelt av har bjørnejakt med fotsaks vært vanlig i Finland. I dag er det heldigvis forbudt.
Jeg prøvde meg på slik jakt i begynnelsen av sekstitallet, men det var en grusom opplevelse. Da jeg kom ut i skogen sto bjørnen der og skrek som et lite barn i fortvilelse, angst og redsel.
| |
Under en jakt våren -77 fikk jeg en østsibirsk laika på prøve fra en kennel i N.Finland. Vi fant spor etter en bjørn som kom fra Sovjet. I løpet av 7 km sporing lå det 6 kalver og 8 voksne rein etter bamsen. På kalvene spiste han det meste, men av de voksne dyrene var det bare hjerte og lever som ble spist. Til slutt fant jeg en rein hvor han bare hadde spist hjertet og da regnet jeg med at han var mett og om ikke lenge ville legge seg inn for å sove. Jeg fortsatte forsiktig med hundene og felte bjørnen på omlag 50 meter med 243 Win. Den veide knapt 150 kg uten innvoller. Da bjørnen var felt slapp jeg laikaen på den, men hunden turte ikke nærme seg bjørnen. Jeg leverte senere hunden tilbake til kennelen.
Jeg bruker å måle bredden på forfoten på dyrene under jakten, og mener å ha funnet sammenheng mellom bredden og dyrets vekt. Sporet måles på relativt tørr mark og ut fra det har jeg laget meg følgende pekepinn:
Forfotbredde på 11cm tilsier vekt på ca 70 kg
12cm 100 kg
13cm 120 kg
14cm 150 kg
Både kjøttet og skinnet selges. Prisen på kjøttet er omlag 100 fmrk pr kg.
Jeg jakter utelukkende bjørn med hundene, men de får også være med på fisketurer og bærturer. Jakttiden på bjørn er 3 mnd likelig fordelt på vår og høst, så det er gode muligheter til å bruke hundene.
Karelske bjørnehunder har jeg best erfaring med, med det er vanskelig å få tak i hunder av rett avstamning, derfor har jeg i senere år brukt laikaer. Den 11 år gamle vestsibirske laikaen er det skutt 10 bjørner for. Det er liten forskjell mellom øst- og vestsibirsk laika, men jeg har inntrykket av at den østsibirske er mer selvstendig en den vestsibirske, og det ser jeg som en fordel.
| |
Unghunden bør preges på bjørn så tidlig som mulig. Valpen skal ikke vise angst for lukten av et bjørneskinn og et bjørnehode som er hengt over et par stoler. Valpen må også ut å få bjørnevitring i skogen så tidlig som mulig.
Sent en oktoberkveld skulle jeg til å legge meg i skogskoia, da hundene satte i gang med et fryktelig leven. Jeg slapp dem og det varte ikke lenge før de hadde full los 2 - 300 meter fra koia. På intensiteten å dømme kunne det ikke være annet enn bjørn. Å skyte i den bekmørke høstnatta ville bli svært vanskelig. Jeg gikk rundt slik at bamsen ikke skulle få været av meg, når jeg krøp innpå. Samtidig måtte jeg også søke å komme så langt ned i terrenget at bamsen kom i silhuett mot himmelen. Det så ut til å bli vanskelig. Jeg lå og ventet på 100 meters hold i tjukkeste høstmørket. Skiftevis jaktet bamsen på hundene og skiftevis ble rollene byttet om. Brått kom et stygt skrik fra den østsibirske laikaen fulgt, av hissig brumming fra bjørnen. Jeg regnet med at bamsen hadde fått tak på laikaen og var i ferd med å spise den. Brummingen varte ved i 10 minutter.
Jeg så bjørnen 2 ganger og skjøt brystskudd mot bamsen, i et forsøk på å berge hunden. Etter en stund ble det stille og den vestsibirske laikaen kom tilbake. Jeg regnet med at bamsen nå holdt på å spise opp hunden, men etter en stund forsvant bjørnen og det ble helt stille i skogen. Jeg gikk tilbake til hytta etter lys, men før jeg rakk tilbake til åstedet kom hunden meg i møte. Han hadde en flenge i bogen og halsen, men var eller uskadd. Om det er bjørnen eller skarpe greiner på vindfall som har skadd hunden, vet jeg ikke.
Så fort det lysnet begynte jeg å spore på bjørnen. Det var tydelig at han var skadd. Uheldigvis gikk bjørnen til sovjet, så jeg måtte nøye meg med å melde fra til grensemyndighetene. Neste vår kom jeg igjen i kontakt med denne bjørnen og fant igjen kulene fra høsten før. De hadde gått inn litt for langt bak og hadde ikke påført bjørnen særlig store skader. Fant også tre 9 mm maskinpistolkuler i kjøttet på bjørnen. Det var kuler fra sovjetiske maskinpistoler, så denne bjørnen hadde hverken respekt for folk eller grenser. Uten innvoller veide han 190 kg
Til tross for den store reinstammen er jeg lite plaget av tamrein. Er det bjørnevitring overser hunden reinen. I de situasjonene hundene kommer løs og viser interesse for rein er de bare vekk i 4-5 minutter.
Generelt har jeg inntrykk av at bjørnestammen er i økning, noe som har ført til at flere jegere har begynt å vise interesse for bjørnejakt og skaffe seg bjørnehunder.
|
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
