| Arkiv artikkel fra den 01-12--1993 Hunden som lytterTil skogs med hunden som lytter
En stor del av våre jakt- og selskapshunder vil på eget initistiav eller på oppfordring skjelle mot dyr som sitter i trærne. Det være seg katter, skogsfugl, ekorn osv. Om du skyter ekorn eller skogsfugler for hunden, kan schaefer, forstere, retrivere og spesielt spisshunder som grå- og svart elghund, buhund osv bli anvendelige "treskjellere". Mange jegere med drivende hunder kan også fortelle at deres dakser og støvere i sin ungdom med stor iver skjelte ekorn og skogsfugl. Om det var blitt skutt fugl for disse ville de sikkert blitt anvendelige "tregneldrere". Nettopp derfor kan det virke litt malplassert å kalle den finske spetsen for treskjeller, ettersom den neppe gjør den biten så mye bedre enn de andre rasene. Det som gjør at denne lille røde hunden foretrekkes til denne jaktformen er dens unike egenskaper til å høre fugl som slår seg inn i et tre på flere hundre meters avstand for deretter å lokalisere treet og lose på fuglen.  |
Bildetekst
1. Der er ofte svært vanskelig for jegeren å få øye på fuglen som sitter i treet. Jeg klarte ikke skyte fugl for hunden den første høsten. Det tar mange jakt høster før man lærer å få øye på fuglen som trykker i treet for hunden. Kommer jegeren for nære eller beveger seg feil, slår fuglen ut.
|
En god spets
Har god fysikk og kan søke av terrenget foran jegeren i galopp gjennom 4-5 timer og finne 75% av all fuglen 200 meter ut til siden for ham. Hundens søk utenfor jegerens synshold varer 5-10 minutter.
Når fuglen er treet oppfører hunden seg rolig og skjeller med minst 90 bjeff i minuttet samtidig som den markerer i hvilket tre fuglen sitter. Fortrinnsvis også hvor i treet. Spetsen kanholde rede på inntil tre fugler. Når jegeren har felt den første, skal hunden raskt forflytte seg til neste, markere korrekt og på ny skjelle intensivt og lystig.
Når fuglen slår ut av treet løper hunden raskt etter så lenge fuglen er innenfor synshold. Deretter stopper hunden for å lytte etter fuglen. Dersom fuglen slår inn i et tre innen hørsel hold skal hunden raskt gjenfinne fuglen og gjennoppta skjellingen
| 2. De som ikke kjenner jakt med skjellende hund tror gjerne at fuglen sitter i toppen av treet og at det bare er å gå bort å skyte fuglen ned. Nesten som å handle grill kylling på RIMI. Denne tiuren stikker av om den får øye på en tobening nærmere enn 150 meter.
|
Jakt i nord og sør.
I de glisne barskogene nord for polarsirkelen kan man for en god hund holde en fart av omlag 3 km pr time, og hunden skal da få med seg 75% av alle fugler 200 meter ut til begge sider for deg. I løpet av en dag tilbakelegger du 20-30 kilometer. Er du heldig får du skuddsjans på en tredjedel av fuglene som hunden finner. I tette gran og lauv skoger i Østfold kan du oppleve å tilbringe hele økta innefor en halv kvadratkilometer og ha en hel dags jakt på et par tre kilometer. I sør er det mye tettere fuglebestander, men det er langt vanskeligere å komme til skudd fordi du ofte må inn på kloss hold av de årvåkne dyrene. Uansett hvor du jakter vil fuglen fortrinnsvis sitte så høyt som mulig. Ungskogfelt og områder med lave trær er derfor de stående fuglehunders domene.
| 3. Tiuren har store ører bare skjult av noen små dun. Dens hørsel er helt utrolig. Under lauvfellinga stikker den av i samme øyeblikk den oppfanger lyden av mennesker på avstand under 200-300 meter.
|
Hunden som lytter
Som vi innledningsvis skildret er forskjellen på en Finske Spets og andre jakthunder at hunden etter kort tid stopper opp og står og lytter etter fuglen. På hvor lang avstand hunden kan høre fuglen slå seg inn, er individuelt og avhenger naturligvis av vind og atmosfæriske forhold. Som regel flyr fuglen 100-300 meter før den slår seg inn i et tre. Er det snakk om en treklynge er det gjerne det høyeste treet. Når hunden kommer til området hvor den mener at fuglen sitter bruker den synet og luktesansen for eksakt lokalisering. Ofte vil fuglen skite eller gi fra seg små lyder som røper den. Det er lett å høre på losen om hunden har øyekontakt med fuglen. Spetsen særmerket seg også ved at den bruker synet mer aktivt enn de andre spisshundene.
Hørselen er også spetsens svake punkt. Når den blir 8-9 år, begynner hørselen å bli dårligere og evnen til å høre fugl som slår seg inn, reduseres sterkt. Deretter er det gjerne mårjakt den hevder seg best på.
| 4. Tiuren er ekspert på å lure seg bak kratt og stammer i det den tar til vingene. Det er ikke gunstig å skyte fugl i flukt for skjellende hund. Om det skytes fugl i flukt for unghund som ikke er skikkelig innjagede, dvs før det er skutt 10-15 fugler, vil det kunne ødelegge hunden for all fremtid.
|
Skapt for verdens største
sammenhengende barskog belte
Taiga er Jakutisk og betyr skog. Dette beltet som vesentlig består av bjørk, gran, og furu er jordens største sammenhengende barskog belte. Det strekker seg fra Enaresjøen i Finland i vest, gjennom Sibir og inn i Nord-Amerika. Foruten skog består det av store myrstrekninger. I vest inngår også osp, mens den østlige del har lerk. I sør går Taigaen gradvis over til steppe, og tundra med permafrost i Nord. Det er disse nesten endeløse områdene de små spetshundene er skapt for. Med en kroppsvekt mellom 10 og 14 kilo krever de lite mat. Noe som er viktige i vanskelige perioder. De vakter hus og eiendeler, varsler fremmede, kan gjete husdyr, lekekamerat og selskap for barna og kan brukes på alt vilt som finnes i disse områdene, også bjørn.
| 5. I tillegg til sett fugl er badegropene beste måte å danne seg et bilde av fuglebestanden i terrenget. Hvor langt er det er i mellom dem og hvor lenge er det siden de er brukt gir en god pekepinn. Ofte ligger det dun og fjær i badegropene. Hva slags individer kommer fjærene fra? Det er kun skogshønsene som har slike badegroper.
|
"Han som skaffer oss penger"
Før rasen "Finsk Spets" ble skapt på slutten av forrige århundre, gikk den lille røde finske fattigmanns hunden under navnet "Liten Peni". Det betyr "han som skaffer oss penger" og salg av ekkorn- og mårskinn skinn var trolig også eneste måte fattig folkene på bygdene kunne skaffe seg penger. En av de mange definsjonene på en god spets er at den skal skaffe eieren 40 ekkorn på en god dag.
| 6. Muskelmagen til en tiur inneholder store mengder småstein. Disse maler opp maten omtrent som kvernjulet i ei mølle. Steinene slites raskt ned og skogsfuglene må stadig etterfylle. Om sommeren finner de stein på stier, inntørkede bekker osv. Om vinteren under rotvelter. Da gir sporene omkring rotvelter en god pekepinn på hvor og hvor mye fugl det er i området.
|
Minst 7500 år med ubrutte jakttradisjoner
Etter alt å dømme kom de hit som følgesvenner med menneskene som befolket nordområdene etter siste istid. De jaktet ekorn og mår med lange kjepper og skjøt skogsfuglene med pil og bue. I Finland er det naturligvis fortsatt tillatt å jakte småvilt med pil og bue. I Skandinavia har skogsfugl jakt med lyttende hunder, pil og bue trolig vært vanlig fram til 1850 tallet. Jakt med pil og bue er ikke mindre humant enn andre våpentyper. Hva som er effektiv og human jakt må kobles til ferdigheter og holdninger hos utøveren og ikke til verktøyet. Det blir som å klassifisere snekkere etter om de bruker trykkluft drevet spiker pistol eller vanlig hammer.
| 7. Storfuglen er rask til beins og foretrekker som regel å beine unna i det lengste for å unngå kontakt med hund og jeger. Tidlig på høsten er storfuglen i fjærskifte og dårlige til å fly. Da holder den seg i områder med tett undervegetasjon for å kunne beine unn mest mulig for å slippe å ta til vingene. Taksering av skogsfuglbestanden bør derfor ikke gjøres tidlig på høsten. Det er sjelden man får øye på en skogsfugl på bakken, men være sikker på at det mange som gransker deg og hunden i løpet av en jakttur.
|
"Forstenet urhund"
Hundene våre forfedre brukte for omlag 10.000 år siden var på størrelse og kroppsform lik en sydøstasiatisk villhund, dingo eller finsk spets. Forskerne mener å ha god dekning for å hevde at våre små nordiske spisshunder og især Finlands nasjonalhund er et forstenet trinn i hundens utvikling fra villhund til tamhund. 7000 år gamle skandinaviske hundeskjelettfunn bekrefter at våre forfedres hunder hadde mange felles trekk med dingoen.
| 8. Når du får øye på hunden. Da er du nære nok. Hunden står som regel på samme side av treet som fuglen sitter. Kom deg i en posisjon slik at du er på samme side som hunden og følg hundens blikk. Den ser som regel på fuglen. Sitter fuglen høyt opp og langt ute på en grein, står også hunden gjerne et stykke fra stammen.
|
Store og små spisshunder
Vi har en rekke spisshundtyper i nordlige deler av Asia. Forskjellige Laiker, karelsk bjørnehund, jämthund, buhund, grå elghund osv. Disse hundene har så mye felles at de strengt tatt kunne deles inn i to raser. Stor og liten spisshund. De store spisshundene er i basert på ulv som menneskene har temmet, er store i kroppen, mest interessert i storvilt og et utpreget flokkdyr. Rød pels finnes ikke blant ulv og forekommer nesten ikke hos store spisshunder.
De små spisshundene nedstammer fra en dingolignende urhund med rød pels som i utpreget grad jakter med synet mer enn noen annen spisshundtype, de har en forkjærlighet for småvilt, en særpreget ligge måten med bakbena rett bakover og lever i små familiegrupper. Disse røde urhundene levde aldri som flokkdyr slik ulven gjør. Disse trekkene finner vi igjen særlig hos Finsk Spetsen, men også hos lundehunden og buhunden. Det dårlig utviklede flokk instinktet gjør også at forholdet hund - menneske blir annerledes. Det blir er forhold "du og jeg" i stedet for "oss i flokken". De små spetsene knytter seg sterkt til eieren/familien og har vanskeligere for å innlemme fremmede ettersom flokk begrepet er annerledes enn for de store spisshundtypene.
| 9. Planke kjøring. Fuglen sitter forholdsvis åpent og i silhuett. Skogen er glissen og et skole eksempel på hvordan det kan være når alt stemmer. Hunden markerer eksakt og har øyekontakt med fuglen.
|
Losen forteller
Etter noen år sammen kjenner man hverandre godt og det er lett å høre om hunden skjeller på noe den har øyekontakt med eller ikke. Er det en litt aggressiv snert i enden av hvert bjeff, er det gjerne mår eller andre rovdyr. Er det små trær og tvilrådig los, er det gjerne at fristelsen for å skjelle ekorn ble for stor. En del hunder skjeller litt saktere på orrfugl, gjerne 70-90 bjeff i minuttet, mens det er full fart med 100-120 bjeff i minuttet på tiur som hunden har øyekontakt med. Mange hunder skiller klart mellom tiur og røy og finner mye større glede i å jakte tiur.
Smyge på fugl
Bortsett fra å smyge på stålos på bjørn, kan jeg ikke tenke meg noen mer spennende og utfordrende jakt enn å forsøke å overliste skogsfuglene som sitter trollbundet av den lille logrende røde skralla.
| 10. Når skogsfuglene letter fra bakken, løper en god finsk spets etter så lenge den ser fuglen. Når den er utenfor synshold, stopper hunden opp og lytter. De beste hundene kan under gunstige atmosfæriske forhold høre en skogsfugl som setter inn ei furu/gran på avstander opp til 4-600 meter. Deretter løpet hunden etter og kan lokaliserer området fuglen har satt seg.
|
Åle eller gå
Sikreste måte å komme til skudd er å åle eller krype på alle fire rett mot fuglen. Det er tidkrevende og slitsomt, men du har forholdsvis stor sjanse for å få fuglen. Du kan også gå oppreist, men da skrumper tabbekvoten drastisk når du beveger deg innenfor "sikkerhetssonen". Er jeg sikker på at det er fugl som hunden skjeller på, kryper jeg nesten uten unntak de siste 150 meterne. Største ulempe med å krype er at man ikke ser stort nede i lyngen slik at det er vanskelig å oppdage fuglen og at det tar lang tid.
I normalt tett skog har tiuren en flukt avstand på 80 meter og røya omtrent det halve. Etter at snøen er kommet blir avstanden noe større og mens lauvet sitter kan det være noe kortere. Etter at snøen er kommet sitter fuglene gjerne bedre, men har større sikkerhets sone sjelden over 150-200 meter. Orrfuglen har omtrent samme flukt avstander som skogsfuglene. Når man kryper klarer ikke skogsfuglene å artsbestemme deg og du kan komme langt nærmere. Ikke i noe tilfelle godtar den skarpe lyder eller at du reiser deg opp på kne mens du bruker kikkerten. Det som flest spetsjegere "roter vekk fugl" på er at de kommer inn på treet fra en vinkel hvor de ikke kan se fuglen. Når de så forflytter seg sidelengs "innenfor sikerhetssonene" er det mer enn fuglen kan tolerere og slår ut. Derfor bør man krype samme vei til bake utenfor fuglens sikkerhetssone og inn på treet fra en annen kant
Finne fuglen i treet
Det vanskeligste for en utrent spetsjeger er alltid å få øye på fuglen inne blant bar og greiner. Rypejegerr klarer ikke så ofte å se rypa som trykker på bakken for den stående hunden. Skogsfuglen som trykker for den lyttende fuglehunden opp i treet er ikke enklere å få øye på. Det tar mange år å trene opp evnen til å få øye på storfugl som trykker i kronen på store bartrær. Både tiur og røy har en ubeskrivelig evne til å gå i ett med greiner og bark. Ofte står flere trær tett sammen, slik at det er vanskelig for hunden å fortelle deg eksakt hvor fuglen sitter. Uten en god håndkikkert, lang trening og en tålmodig hund blir det langt mellom de dumpe lydene av fjærkledde kropp som treffer lyngen. Gode fugleår gode hunder
Spetsen jages naturligvis inn på ganske annerledes måte enn de stående hundene, men det er likevel mye arbeid og krever stor selvdisiplin og tålmodighet av hundeføreren. I likhet med de stående hundene er det mange fallgruver og mange nøkker hundene kan legge seg til. Prinsippet er at hunden skal ledes inn i situasjoner med fugl slik at den, i motsetning til stående hunder, skal utvikle sine iboende instinkter. Hunden må derfor ledes inn i fuglekontakter, der hunden får varierte situasjoner og de rette "aha" opplevelsene. Når de første 10-15 fuglene er felt er den grunnleggende inngjagingen gjort. Etter tre høster med jakt har hunden fått rutine. Spetsen er som best når den er 5 og 6 år. Da er den fortsatt såpass sprek at søkene er gode, samtidig som den har erfaring og rutine i fuglehåndtering. Ut av jaktprøve resultatene er det lett å se at de beste spetsene er de hundene som er innjagede i toppår for skogsfugl stammen. | 11. Det er bare "forstende urhunder" som dingo, Finsk Spets og beslektede hunder som ligger med benene strukket rett bakover. Hunder som stammer fra ulv og andre urhunder ligger ikke slik.
|
Luftsporet
Det finnes en anekdote om eliten av spetsene. De kan dersom fuglen flyr utenfor hørsel hold kunne følge lukt sporet som fuglen etterlater seg mens den flyr. For at dette skal lykkes kreves helt spesielle, ganske kalde atmosfæriske forhold som gjør at vitringen synker ned og holder seg i nærheten av bakken. Personlig tror jeg det til stor del er en romantisk anekdote, men historien er god. Likevel skal vi være klar over at skogsfuglene nesten alltid flyr omtrent rett fram, holder seg nære bakken og sjelden flyr mer enn 400-600 meter. Virkelig gode hunder finner gjentatte ganger igjen fugl som har fløyet 500-600-700 meter før de har slått seg inn i et tre. Jeg har flere ganger opplevd at det har vært mer enn en kilometer mellom stedet vi tok opp storfuglen og til stedet hvor den ble felt, men da har det gjerne vært snakk om at fuglen har slått seg inn i mange trær på sin vei før den endelig har funnet et som den følte seg trygg i.
Orrfugl er vanskelig
Orrfugl sitter ofte bare en kort stund for hunden. Ofte flyr de et lite stykke før det blir fornyet los og slik kan jakta forløpe. I gode terreng kan det være ganske frustrerende å oppleve mye fuglekontakter og lite i ryggsekken.
Norsk Spesial klubb for lyttende hunder (skjellende) fuglehunder
Vil du vite mer så er det en egen norsk rasehundklubb.
|
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
