|
|
Arkiv artikkel fra den 26-03--1993
HUND + SAU når den angriper sauen.
Vi skulle virkelig gjøre storinnhugg den dagen. I midten av november
er haren kvit, mens det langs kysten er fritt for snø, slik at harene
jumper omkring som kvite refleksbrikker i fjernlys. Per og Bjørn gikk
utover med en engelsksetter som tar stand på trykkende harer, mens jeg
med mine støtende spisshunder gikk i motsatt retning.
 |
Når hunden tar sau oppstår en svært tragisk
situasjon som kan koste hunden livet og gjør et betydelig
innhugg i den private økonomi.
|
Forventningene var skrudd høyt, for i dette terrenget er det tidligere
gjort bra fangster. Etter 2 timer uten annet resultat enn minner om en
vakker høstdag, la jeg kursen mot toppene i håp om å finne hare på
snøflekkene der. Hundene var hele tiden like i nærheten og søkte
effektivt gjennom det knudrete terrenget. Kursen ble satt oppover lia,
men etter en stund ble hundene søkk borte. 20 minutter forløp uten
kontakt og jeg søkte meg mot et høydedrag for å lytte, jo ganske riktig,
de hadde full los et par kilometer unna.
Jeg småløp til jeg var 200 meter fra, og grunnet hele tiden på hva
hundene hadde oppbrakt i dette helt ubevokste og småkupperte terrenget.
Gjettet på at det kunne være en hare eller en rev som hadde søkt
tilflukt under en sten, eller en mink som var klatret opp i en krypende
fjellbjørk. Forsiktig snek jeg meg fram og oppdaget at Finsk Spetsen
skjellte mot noe kvitt på bakken mens den andre hunden lå rolig og
voktet byttet.
Du verden så lang jeg ble i maska. Mitt mellom hundene lå et paralysert
værlam. Den ene testikkelen hang utenfor pungen, og pelsen var litt
blodig rundt haleroten, men ellers var lammet uten synlige skader. Det
lå helt apatisk og paralysert.
Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at det gikk sau på beite i
midten av November. Bare noen mil unna var all sauen sanket for over en
måned siden og snart ferdig slaktet. Ikke nok med det. Naboen min har
sau som begge hundene omgås daglig og i fire år har jeg jaktet med
spetsen i terreng med mye sau uten problemer.
Mer fortvilt som jeger og hundeeier er det knapt mulig å bli. Jeg satte
meg ned og tenkte en stund. Resten av saueflokken på 20 dyr sto og
glodde 50 meter unna. Hundene ble satt i bånd og jeg slaktet lammet. Det
var en ubeskrivelige trist opplevelse. Hva vil saueieren si? Vil han
kreve hundene avlivet? Hva koster opplevelsen? Hva vil de andre i bygda
si? Fortvilelsen seg innover meg. Jeg slaktet sauen ferdig og hengte den
opp i et tre så ikke ravnen skulle komme til.
 |
Mer fortvilet som jeger og hundeeier er det
knapt mulig åbli, når en kommer tilbake fra en jakttur med en
død sau. |
Deretter gikk vi med tungt sinn tilbake til bilen hvor vi skulle møtes
og spise lunsj sammen. Ved bilen kom det faste spørsmålet; "Ble det
noe?". Med bøyd nakke måtte jeg medgi at det var det.
Vi kjørte til området hvor slaktet lå. Skrotten ble hentet og vi
oppsøkte eieren. Det var ingen annen utvei enn å fortelle det som det
var og beklage det inntrufne på det sterkeste. Heldigvis var sauebonden
uvanlig forståelsesfull og jeg slapp med å erstatte det tapte dyret.
Harejakten som vi alle hadde gledet oss til gjennom hele uken, ble en
tragisk opplevelse, men heldigvis slapp hundene med livet.
|
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok&Media Bok anmeldelse Google |