| Arkiv artikkel fra den 19-09--1995 Harejakt på snaufjelletVanskelige, raske skudd, fart og spenning samt mye skyting kan være nøkkelordene for harejakt på snaufjellet, særlig på de nakne øyene i Nord-Norge. Godtland -svingen
Nærmest kneet ligger haren på rygg. Sikkert født sent i mai, for den er ikke stor. Den sveitsiske lommekniven holder på å bli sløv. Den har åpnet mange harer til nå, selv om det ikke var tegn til liv de første timene på dagen. Ikke akkurat noen slaktekniv, men den gjør nytta si til å ta ut av harene. Halvmeteren lenger vekk ligger hagla, forsvarlig ladd — selvfølgelig. Mot steinblokken ved høyre skulder står rifla. Det blir fort en vane å stikke hånda langt inn i bukhulen og røske ut lunger, hjerte og mellomgulv i en bevegelse. Har vært på Godtland og lært Godtlandsvingen for å vomme ut kaniner. Den virker også på harer, og nå er det omtrent like mye skyting som under kaninjakt, så det lønner seg å være raskt med å gjøre opp. Hva Godtlandsvingen er? Du åpner opp haren. Tar tak i ryggskinnet over bogen og i bakbenene. Gjør en rask sirkulær kastebevegelse som bråstopper. Dermed slynges hele harens fordøyelsessystem ut. Det gjenstår nå bare å snitte opp bekkenenet og ta ut siste rest av endetarmen, testikler, urinrør og hjerte / lunge. En Gotlending bruker 30 sekunder på å gjøre opp en kanin.
Der kommer det et par bjeff fra Lady igjen. Så mange år som vi har jaktet sammen, tyder jeg lydene og bjeffene hennes like godt som om en tobent jaktkamerat skulle snakket. Hun har tatt ut enda en hare som har sittet under en steinblokk. Ojda!, haren er på kurs rett mot meg og jeg er ikke oppdaget. Den passerer på halvannen meter, men det nytter ikke å skyte. Treffer ladningen en stein, kan jeg bli skadd av steinsplinter som kommer tilbake. Dessuten er det så lite spredning på hagla at det er stor sjanse for å skyte bom. Reiser meg opp og slipper den ut på 15 - 20 meter. Med en fart på 40-50 km i timer tar det bare noen sekunder. Et raskt skudd. Ikke lett. Den triller rundt. Skuddet gikk bak, men noen hagel har slått av bakbenet, og et dusin sekunder senere har Lady avlivet den med en et par knasende bitt over ryggen. Det er forhold når jeg ikke rekker å bli ferdig med en hare før neste kommer.
Snitter opp mellom beinet og de lange senene på bakbenet, fletter benene inn i hverandre slik at det blir ei løkke, og trær det over pipa på rifla. Gjør opp neste har og trer den inn på rifleløpet som jordbær på et strå. Lady følger med. Hun får nyrer, lever og hjerte, men spiser bare hjertet. Er blitt rimelig mett.  | 1. Harejakt på snaufjellet. Rolfsøy i Vestfinnmark.
|
En skjuddsjanse kommer ikke tilbake
Rifla som fra før veier over fem kilo kommer opp mot den vekta som gir ømme skuldre med seks -syv harer trædd over løpet. Vi fortsetter sakte mellom de store steinblokkene i den bratte skråningen. Kommer fram til en slukt. Ut av en steinblokk spruter det ut to harer som sikker har sittet i lag. Holdet er bare fem meter. Selvtilliten er maksimal nå. Hagla glir til skuldra. Nå skal det bli duble. Duble på harer. Ikke alle forunt. Første skuddet når haren er på 10 meter, andre på 20 meter. Begge bom. F..... Den ene forsvinner over ryggen av slukten mens den andre setter opp en voldsom fart rett opp skråningen mens hunden stadig kommer lengre og lengre etter. Nesten slenger hagla i bakken. Rifla av ryggen. Bikker den framover slik at harene glir av løpet og lander i gresset. Hvor er det mulig å få skikkelig anlegg? Ut med tofoten på rifla. Løper bort til en skråstilt steinblokk som gir godt anlegg. Haren er snart 200 meter unna. Den kommer til å sette seg opp hvilket sekund som helst nå. Sitter to til ti sekunder i ro, for å overblikke situasjonen før den forsvinner ut av skuddhold. En sjanse igjen. Bare en. En skuddsjanse kommer aldri tilbake.
På kanten av en liten hylle i den gresskledde skråningen setter den seg opp. 200 meter, ømme skuldre, puls på 120 og 60 åndedrett i minuttet. Nå eller aldri. Blinken er 10 cm høy. Det bør gå bra. Med tofot og anlegg. Kjærtegner avtrekket med pekefingeren like varsomt som leppene på kjæresten. Munningen hopper ut av posisjon, og lander igjen. Joda, haren gjør et par byks før den slår kolbøtte og triller Lady i møte som med tungen langt ute av munnen er klar for å verifisere at jeg har gjort skikkelig arbeid.
På vei ned skrenten løfter hunden blikket. Et skuddsmell knapt 300 meter lengre borte. Vi gjør opp haren. I likhet med nesten alle de andre harene vi har skutt har denne også omlag 20 cm lange vaniljekremgule, centimeterbrede båndformede innvollsmark som bukter seg i tarmene og i bukhulen. Uappetittlig men helt ufarlig for både hund og menneske.
Tar hunden bånd, brekker hagla og blir sittende å se på de møtende jegerne. Det er tre fra Østlandet som tradisjonen tro også i år er på snaufjellsjakt etter hare og de leier et hus på Gunnarnes. De jakter meget effektivt på linje. En går der skrenten begynner. En midt i og en øverst. Han som går nederst har kombi. Den mellomste hagle og den øverste hagle i hånda og rifle på ryggen som meg. Harene som støkkes opp nederst i skråningen må ofte gjennom rene spissrotgangen for å berge seg. De fleste harene løper nemlig rett opp skråningen.
Vi slår av en prat. — Ikke så bra i år som ellers, sier Erling. Vi gikk i likhet med deg også noen timer før det begynte å skje noe.
Vi skilles og med hunden i bånd setter jeg kursen tvers over til den andre siden av bukta. Der er det område med meterhøye irrgrønne bregner. Fjernt fra det en egentlig forbinder med Nordnorsk natur .Hunden har tatt ut haren inne i dette villnisset, den piler bare fram og tilbake under dekke av taket av bregner. Når den krysser glentene mellom to kratt, er den bare synlig tiendedels sekunder. Mange av harene trykker til hunden er mindre enn en meter unna. Så skyter de seg fram, som får hunden til komme med noe mellom hyl og bjeff. En sværing spruter ut av bregnekrattet og bykser opp den steile gresskledde skrenten. Ingen harer blir så store på Roflsøy uten at noen har skutt bom på dem før. Sikkert derfor den fortsetter over 200 meter før den setter seg opp et kort øyblikk for å få overblikk over situasjonen. Det er alt jeg trenger, i samme øyblikk jeg fikk øye på den fant jeg en stødig skytestilling med tofoten ute og venstrehånda under kolbekappa. Direkteavtrekk på 700 gram gir liten mulighet for dårlig avtrekk. Det går en rykning gjennom haren i det kula slår gjennom, to - tre spark med bakbena og så triller den nedover. Fortere og fortere. Hunden som kommer den i møte med tunga langt ute av munnen hopper til side for å ikke å bli rent ned av ulldotten som triller nedover.
| 2. For å få optimal kvalitet på kjøttet er det viktig å ta ut innvollene i løpet av den første halvtimen. Eventuelle parasitter i tarmsystemet kryper ofte ut i bukhulen og gjør slaktingen uappetittlig om du venter for lenge. I tillegg er det forskjellige foråtnelsesprosesser som kommer i gang og reduserer kjøttkvaliteten.
|
Ur-hare
Raskeste vei hjemover går over fjellet. Vinden står fra storhavet og da er det ikke bare Bergen som ha monopol på en spesiell værtype. Utrolig hvordan været påvirker humøret, særlig når børa er tung og veien er lang. Sånn er det nå en gang. Lady tar opp en hare. En middels stor sak. Det er åpent og flatt omkring oss. Jeg legger ned hagla, bikker rifla av rygges som en stor ryggsekk. Harene glir av løpet og tofoten slås ut. Men hvor er haren — hvor er hunden? Terrenget er helt åpent, men begge er søkk borte. Står å lytter. Hører en dump hundeglam. Nesten som den er inne i et rom. Er de bergtatt? Landskapet er måneaktige med masser av stein. Kan det være utenomjordiske ting her? Så ser jeg det. En kvit dott på enden av en rød - oransje hale som så vidt stikker viftende opp av bakken. Mellom to steiner er den en liten hule. Når jeg kommer nærmere hører jeg hvordan haren skriker. Faktisk for første gang. Det er en myte at harene skriker så forferdelig at det har fått mange jegere til å slutte å jakte hare. Når jeg kommer bort stikker hunden hodet opp som for å si: “Nå har vi’n — er jeg ikke flink? Hun har en stor kvit hårdott i munnen.
— Dette er jakt tenker jeg for meg selv. Slik har folk jaktet med hund i disse traktene i nesten 10.000 år. Jakt for å forsørge. Jakt med formål å bruke minst mulig energi for skaffe seg mat. Ikke dagens idrett med etiske og moralske hemninger som ofte betyr at dyrene lider mer enn nødvendig. Jamfør å avstå fra å skyte rype på bakken, ender på vannet eller la harehunder ture timevis i los.
| 3. Selv om terrenget er åpent og oversiktlig er harene vanskelige å få øye på . Ofte trykker de til du er på ganske kort hold. Du bør være en rimelig god hagleskytter for å få god uttelling
|
Lav og stein
På fjellet over til Gunnarnes er det regnvåte skarpe steiner og lav. Tilsynelatende ikke næring for harer. Skvetter til når en hare jumper uanstrengt vekk fra en skråstilt steinhelle som har gitt ly for regn og vind. Holdet er vel 10 meter. I stedet for å vente til den er på nærmere 20 meter går skuddet alt for fort. Bak — selvfølgelig. Haren setter opp en voldsom fart og neste skudd går selvfølgelig også langt bak. Kroppen er sliten, våt og vet alt for godt at det har vært høstmørke i flere timer når vi tørner inn på Gunnarnes i kveld. Mens to nye gule 20 kalibers erstatter de gamle spretter to harer unisont fram fra hver sin helle. Hagla smeller igjen. Den første slår kolbøtte og blir liggende. Blir det duble? Ro deg ned. Du har tid. Sikkert flere sekunder. — Nei, stopper i svingen, og skuddet går langt bak.
Den siste haren veier ikke mer enn tre hekto når innvollene er ute. Kanskje årets produksjon fra juni? Også den har parasitter i tarmene. Hunden er mett, hjerte, lever og nyrer havner bare under en stein sammen med resten av innvollene. Det kommer blod på pelsen rundt buken som spes ut med iskald høstregn båret fram i vind fra storhavet. Gjør et snitt mellom den lange helsenen og beinet, fletter bakbenene inn i hverandre gjennom å tre ene foten inn mellom sena og beinet og deretter tre andre beinet på samme måten. Så er det bare å henge harene på børseløpet som jordbær på et strå.
Vi kom hjem med et titalls harer etter en lang jaktdag. De ble en del bomskudd. De påfølgende dagene ble preget av liten storm, kuling og frisk bris koblet med iskaldt høstregn. På slike dager holder harene seg trygt og lunt nede mellom steinene. Bare unntaksvis kommer de fram. Totalt ble det 23 harer på fire jaktdager, til tross for bare en dag med brukbart vær.
| 4. Selv om terrenget er åpent og oversiktlig er harene vanskelige å få øye på . Ofte trykker de til du er på ganske kort hold. Du bør være en rimelig god hagleskytter for å få god uttelling
|
Hareøya Rolfsøy
600 harer på en ukes jakt
Norges samlede kystlinje, inkludert fjordarmer, øyer og holmer er lenger enn omkretsen av jorda rundt Ekvator. På mange øyer, spesielt i Vestfinnmark ble det satt ut harer på sekstitallet. På noen av øyene døde harene ut, mange steder ble det en tetthet som på fastlandet, mens på andre øyer, deriblant Rolfsøy, ble det en kolossal tilvekst. Stammen vokste hemningsløst fram til slutten og midten av -80 tallet. Rekorden ble satt på denne tiden. I løpet av en uke skjøt to mann 600 harer.
| 5. Selv om terrenget er åpent og oversiktlig er harene vanskelige å få øye på . Ofte trykker de til du er på ganske kort hold. Du bør være en rimelig god hagleskytter for å få god uttelling
|
Sultet ihjel
På Rolfsøy er det ikke rev, og med få unntak heller ikke rovfugl som spiser hare. Havørna er nemlig alt for klumpete og treg til å ta de lettbeinte ulldottene. Eneste predatorer er mennesker, mink og ravn/kråke! Bortsett fra sau er det heller ingen konkurrenter om matfatet, slik at det skulle bli vinterbeite som til slutt ble den begrensende faktoren. Harene sultet ihjel. Det gikk så langt at de desperate dyrene begynte å spise panel på husene! Etter dette stabiliserte bestanden seg og det er i dag en bra stamme. Dyktige skytter kan komme tilbake med bra resultater. Bare hør: I september -95 skjøt 3 mann 90 harer på en uke.
I dag er det fortsatt vinterbeite som er den begrensende faktoren. Harene på Rolfsøy er vesentlig mindre enn fastlandsharene og praktisk talt alle har parasitter i fordøyelsessystemet. Selv i 3-4 mnd gamle harer finner du 20 cm lange båndformede innvollsmark. Disse er hverken farlige eller skadelige. Bare uappetittlige.
| 6. Som følge av dårlige beiteforhold om vinteren og overbefolkning er harene på Rolfsøy mindre enn på fastlandet.
|
Langt fra jomfruelig
Det er en seiglivet myte at det er liten interesse for harejakt nordpå. Harejakt på snaufjellet på øyer og fastlandet er tvert i mot en meget populær jaktform i Nord-Norge. Årlig kommer 400 til 500 jegere til Rolfsøy. 60 jegere på en helg er ikke uvanlig de første jaktukene. Da er det ikke mer enn 1.4 km² terreng pr jeger, og harene løper nærmest spissrot. Dyrene blir så stressede og støkte at jakten ikke er effektiv. Naturopplevelsen er neppe heller særlig stor når det er så mye jegere Oktober - november er bra tid, samt slutten av februar og mars.
| 7. — De 400 til 500 jaktturistene som årlig kommer hit kan være en viktig bærebjelke for bosetningen på Rolfsøy i perioder hvor fiskemottaket har liten eller ingen drift; forteller Jan Magne Olsen som driver butikken, skolebussen, varetransport og formidler utleie av hus og hytter.
|
Forvent variabelt resultat
Det er nesten alltid rikelig med harer på hareøyene i Nord-Norge. Likevel kan du trygt regne med dager uten hare eller bare et par tre stykker. Det er nemlig ikke tilfeldig at det er snaufjell her. For her det er alltid vær. Vær hvor du må gå krokbøyd mot vinden og regnet smyger seg gjennom selv de mest oppskrytte regndressene. På slike dager sitter harene dypt inne i steinurene, og du skal ikke regne med resultat av betydning. Andre dager kan du skyte både 10 og 20 harer pr mann, om du treffer hver gang, har jernkondisjon og er kjent. Været i Nord-Norge er som kvinnene her oppe. De kan gi det bakoversveis og renne deg i senk så du skulle ønske du kunne forlate denne verden, for så minutter senere være smørbare som soya soft og male som de yndigste kattunger
| 8. — De 400 til 500 jaktturistene som årlig kommer hit kan være en viktig bærebjelke for bosetningen på Rolfsøy i perioder hvor fiskemottaket har liten eller ingen drift; forteller Jan Magne Olsen som driver butikken, skolebussen, varetransport og formidler utleie av hus og hytter. — Både Rolfsøy og Ingøy har flere ganger vært truet avfolkningsspøkelset. |
Tungt å bære
Harer er tunge dyr, når det blir nok av dem. Ved kysten er greieste løsning å bruke båt, for veier er det dårlig med. Havkajak er kanskje det beste hjelpemidlet, for da kan du komme deg på land nesten over alt, samtidig som du får med deg opp til 100 kilo harekjøtt. En fin jaktform er å padle havkajak til en vik. Jakte der noen timer med utgangspunkt i kajakken og deretter padle videre til neste.
Merkelig nok er det bare omlag 10% av jegerne som jakter med hund. En støtende hund som finner harer i dagleie på overvær eller spor og ikke forfølger mer enn ti minutter, mangedobler antall skuddsjanser.
| 9. til 11. Haren gjorde en skjebnesvanger feilvurdering. I stedet for å løpe unna hunden gjemte den seg inn i et hule mellom steinblokkene. Det var bare stikke inn en arm og trekke den ut etter bakbena, for så å avlive den ved å la hodet treffe en stein med stor hastighet. Ekte og opprinnelig jakt. |
Bruke lokale ressurser
— Spesielt Roflsøy, men også flere andre gode hareøyer er prisgitt fiskemottakene: forteller Jan Magne Olsen, som driver butikken og skolebussen på Rolfsøy. — Er det dårlig fiske, er store deler av befolkningen uten arbeid. Blir det mange eller lange slike perioder må vi flytte herfra. Hele samfunnet blir nedlagt og Rolfsøy avfolket. Stadig flere av oss ser at turisme kan være et ekstra ben i kampen om å berge bosetningen. Derfor har vi fått i stand en rekke tilbud for de tilreisende jegerne. Vi ordner med henting på kaia, transport med bil eller båt ut i jaktterrenget, husrom, mat og alt annet som tilreisende jegere kan ønske. Vi har plass til mellom 50 og 100 jegere. Av husrom kan vi tilby alt fra fullt møblerte og utrustede hus til helt enkle Moelvenbrakker og små hytter. Bar ring, så tilrettelegger vi slik at du kan bruke mest mulig av tiden din her på øya til jakt. Utenom jaktsesongen har vi mange bra fiskevann og ofte bedre forekomster av molte enn du finner på fastlandet.
— Husk å ta med tomhylser og søppel, slik at den sårbare naturen kan gi rike opplevelser til de som kommer etter deg.
Skytes 14 harer pr kvadratkilometer
Vi har lagt ut registreringsbøker hvor jegerne skriver ned hvor mye hare de skyter; forteller Jan Magne Olsen. —De senere årene er det årlig ført opp mellom 700 og 800 harer. Når vi vet at langt fra alle fører seg inn i boka, regner vi med at de 400 til 500 jaktturistene som årlig besøker Rolfsøy skyter omlag 1.200 harer. Det tilsvarer 14 harer pr kvadratkilometer pr år. Harekjøtt har en verdi på omlag 90,- pr kilo. Det betyr at Rolfsøys 84 km² årlig produserer harekjøtt for mellom 100.000,- og 150.000,-, en ressurs vi burde utnyttet langt bedre avslutter Jan Magne
Endringer
Fram til nå har Finnmark vært åpen for alle nordmenn. 97% av landarealene er statseide og forvaltes av Statskog S.F. Statskog arbeider for økt inntjening og lokalbefolkningen arbeider for råderetten over de lokale naturressursene. Samtidig oppdager stadig flere at det er penger å tjene på utmarksressursene. Hvor lenge vil hareøyene fortsette å være tilgjengelig perler, åpne for alle?
Adresser
Rolfsøy
Johan Olsen Dagligvarer 784 25 415
Fax: 784
Privat Jan Magne Olsen 784 25 444
Adresse:
9676 GUNNARNES
Båttransport
784 25 449
Ingøy
Erling Johansen 784 25 952
784 25 425
9672 INGØY
Nord Uløy grunneierlag
Roger Bjørkestøl
9197 ULØYBUKT
Roger 777 63 113
Lars 777 63 125
Jaktkort koster 50,- døgn
Innkvartering på nedlagt skole
Jakttips for snaufjelljakt på hare
Jakt på snaufjellet skiller seg fra tradisjonell harejakt på mange måter. Her er de viktigste: Brattere jo bedre
Spesielt for harene på snaufjellet er at de lever i huler i steinrøyser og under steinheller, og at de utnytter sitt fortrinn — de lange beina — maksimalt. Derfor er bratte områder alltid de beste. Jo brattere jo bedre. My likt fjellrypejakt. Mest moro har jeg hatt i områder hvor det er så bratt at det bare såvidt er mulig å ferdes uten å støtte seg med henna.
Hagle, kombivåpen eller rifle og hagle
Flest skuddsjanser får du med hagle i det haren forlater dagleiet. Deretter vil de fleste harer sette seg opp noen sekunder for å få overblikk over situasjonen på mellom 50 og 200 meter. Det er da det er hendig med et rifleløp. Rifle/hagle er uten tvil det beste valget. Ulempen med rifle/hagle er at du hverken har en fullgod hagle eller fullgod rifle. Dermed gjenstår alternativet å gå med rifla i skiskyttersele eller festet på en ryggsekk og hagla i hånda, men da bærer du fire - fem kilo tyngre. Det er gjerne snakk om å gå en mil eller to på en jaktdag, og da merkes vekten av ei rifle godt. Om du ikke er i meget god kondisjon og er dyktig til å bære tungt er kombivåpen etter min mening den beste kombinasjonen. Til rifla bør du bruke helmantelammunisjon og til hagla US nr 4 til US nr 7. Bruk av hund
Drivende
De sies at drivende hunder ikke fungerer på snaufjelljakt der det er store harebestander. Det er ikke tilfelle. Drivende hund er meget effektivt. Mange drevne støverjegere har gjort det til en tradisjon å reise til snaufjellsområder med store hareforekomster. Det er ikke uvanlig at det turer flere harer i losen. Det spesielle for snaufjellsjakt er at du ofte kan følge hunden og haren på flere kilometers avstand. En unik mulighet til å lære seg å lese hunden og evaluere jaktegenskapene. Vær oppmerksom på at det er mye stup og skrenter, og det har forekommet at hunder har gått seg fast i fjellet. Stående og støtende
Til snaufjelljakt etter hare kan de fleste hunderaser brukes En del stående hunder tar stand på trykkende hare. En artig jaktform.
Ellers kan nesten alle raser brukes som støtende. Det fungerer ved at hunden finner haren ved å følge nattsporet eller på overvær. Haren støtes ut av dagleiet og hunden henger på ti til tyve minutter. Haren sprinter et par hundre meter før den setter seg opp for å få overblikk over situasjonen. De fleste harer skytes i uttaket med hagle. Derfor er det en fordel med hunder som ikke henger på mer en et titalls minutter og har korte utslag, slik at harene støtes ut innenfor skuddhold.
|
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
