| Arkiv artikkel fra den 20-01--1994 Harejakt langs ishavets kystDe har aldri jaktet med drivende hare hund, likevel skyter de 20 - 25 harer hver i løpet av noen høstuker. I disse terrengene har ingen støver los overdøvet det evige bruset fra havet som bryter mot den forblåste ishavskysten.
 |
1. Haren er et lite mål på 200 meter og Bjørn må skaffe seg en stødig skyte stilling om jakten skal lykkes.
|
Bjørn Røsseth og Per Christian Solberg jakter hare i de østre deler av Finnmark fylke i Norge. Noen uker i oktober og november er haren kvit mens terrenget er fritt for snø. Da er den også et lett bytte for ørn og andre store rovfugler.
Bjørn jakter mye med rifle. Han går gjerne litt oppe i dalsiden i slukter og trange daler for å få øye på harer som trykker under vier og bjørkekratt nede i dalbunnen. Haren er klar over sin utsatte posisjon som levende refleks brikke, og gjør sitt beste for vise minst mulig av den blendende kvite kroppen.
Ofte går de med rifle på ryggen og hagle i hånda, for ikke sjelden spruter haren fram bak en stor sten og da skjer ting fort. Når haren oppdages nede i slukter og dalbotner blir skuddholdet gjerne langt, ofte 150 til 300 meter. Derfor bruker Bjørn en Remington 222 med 52 grains kule, mens Per Christian bruker Tikka Sporter i 6.5x06 med 9 grams kule. Begge har valgt kikkertsikte med stor forstørrelse, intet mindre enn Redfields 6-18 med innebygget avstandsmåler og kulebane kompensator.
Ofte sitter harene oppe i bergskrentene, godt gjemt slik at bare et øye synes bak en voll av mose eller en stein, da er det svært vanskelig å få øye på dyrene, men bjørn vet råd i slike situasjoner. Han holder seg da opp på høydedragene og får ofte øye på harene ovenfra.
Som regel kommer de hjem med 4-8 harer etter en jakt dag. Per har opplevd å skyte 5 kvite harer fra en og samme posisjon med sin langtrekkende rifle.
Det jaktes mest effektivt når vi jakter 2 i lag forteller Per Christian. Jeg ligger oppe med god oversikt over terrenget, mens Bjørn går nede i dalbunnen med hagle. Vi kommuniserer enten med armbevegelser, ved å rope eller helst med Walkie Talkie i beltet. Jeg oppdager harene med kikkerten fra min oversiktlige posisjon og dirigerer Bjørn mot haren. Bjørn blir styrt inntil han er omlag 20 meter fra plassen hvor haren trykker. Han får vite om haren ligger i en grop, i et kjerr eller bak en sten. Så overtar Bjørn og skyter han bom, kommenteres det gjerne friskt over Walkie Talkien.
Av og til støkker Bjørn opp en hare som jeg har oversett. Den setter opp en voldsom fart opp fjellsiden, men etter en sprint på 250 - 300 meter setter den seg for å få oversikt over situasjonen. Da får jeg gjerne et utfordrende rifle skudd. Andre ganger lar vi haren få roe seg en stund, før Bjørn går rundt og tar den ut på nye fra motsatt side. Da kan vi til tider ta ut haren flere ganger før den blir skutt med hagle.
Bjørn er en innbitt motstander av stålhagl til annet bruk enn i våtmarksområder. Stålhagl rikosjerer mye lettere enn blyhagl, og i dette terrenget er det ikke rå å løsne skudd uten å skyte mot stein. Særlig når jeg jakter med støtende hund og ting skjer fort, kan det være nesten uforsvarlig å jakte med stålhagl, hevder Bjørn
De lune dalgangene, hvor den isnende vinden fra havet har gitt de krokekete bjørkene en mulighet til å vokse opp, søkes av med støtende hund. Bjørn har en finsk spets.
Nadja brukes effektivt i de områdene som består av 3-4 meter høye fjellbjørker. Harene som trykker i det tette villniset, setter opp en voldsom fart, når den lille hissige damen får nærkontakt.
Av og til kommer harene forbi Bjørn som kvite streker, og han får sjansen til et raskt sprint skudd. I de fleste tilfeller sprinter haren oppover bergsidene med hunden et godt stykke bak. Etter en stund setter haren seg ned for å få vente på hunden, men da har Bjørn allerede lagt seg til og avsikret rifla. Om haren ikke blir skutt kommer hunden tilbake etter 10-20 minutter og søker etter en ny sprintende refleks brikke av en hare.
Bjørn's favoritt terreng er øvre del av Grense Jakobselv, en omlag 6 km lang dal som er 200- 600 meter bred. Det dypeste partiet i den store bekken som renner i bunnen av dalen, danner grensen mellom Norge og Russland. Bjørn har jaktet mange år i denne dalbunnen, men har aldri opplevd at haren har krysset elven og forsvunnet inn på Russisk territorium selv om hunden har presset den hardt.
Til høsten har Per Christian og Bjørn tenkt seg til en annen del av Finnmark, hvor det er bedre forhold for harejakt. Historiene forteller om nakne øyer på ganske få kvadratkilometer med hare bestander på flere hundre dyr. Også de stenete og forblåste kyststrekningene på fastlandet i Vest Finnmark kan ha store bestander av hare. Dersom småvilt produksjonen blir god, kan Per Christian og Bjørn se fram mot en spennende høst.
| 2. Bjørn Røsseth og Per Christian Solberg har lykkes med en dags harejakt. Det jaktes i et åpent terreng, men haren er likevel en mester til å utnytte den minste senkning eller hulrom til å gjemme seg.
|
Her kan du jakte hare
Sørøya
Når det snakkes om lukrativ harejakt i Finnmark er det sjelden det går lenge før Sørøya og Rolvsøya blir trukket fram. Fram til sammenbruddet i bestandene var også jaktmulighetene her eventyrlige. I dag finner du like bra forhold i mange bekkedaler, vier- bjørkekratt på nordsiden av Varanger fjorden, Tana, Laksefjord og Porsanger fjorden. Det største fortrinnet med disse øyene er at du kan jakte effektivt uten hund. Her er det mange steder helt bart, og total mangel på rev og rovfugl. Du finner dermed harene i åpent terreng slik at de kan skytes med hagle i uttaket eller med rifle når de setter seg etter en rask sprint. Til Sørøya kommer du med hurtigbåt fra Hammerfest.
| 3. Nå synes Bjørn Røsseth at det er nok harer for i dag, og han setter kursen hjem til tross for at det enda er lyst i mange timer.
|
Rolvsøya
Etter krigen ble det på flere øyer i Finnmark satt ut hare av foreninger og privatpersoner. Noen steder døde bestanden raskt ut. Andre steder etablerte den seg. På øyer langt fra fastlandet er det ofte smått med store rovfugler bortsett fra fiskeørn. Fiskeørnen er imidlertid dårlig skikket til å fangste på levende landdyr. Når det i tillegg mangler rev på disse øyene, er det lett å forstå at harestammene økte raskt. Harestammen på Rolvsøy ble faktisk så stor at den brukte opp vinterbeitet, og en del dyr må ha sultet ihjel. På det verste gnog de utmagrede dyrene på panelet på husene for å stille sulten. Etter disse hungers årene på 70 og 80 tallet har harestammen aldri kommet opp i så store bestander som de eventyraktige historiene forteller. I dag er det mange både fra Finnmark og sørfra som kommer til Rolvsøy for å jakte hare. En del har med seg hare hund, andre ikke. Ettersom øya er nesten helt åpen, kan begge kategorier komme hjem med godt resultat. Det er bare en veg på øya og best bestand av hare finner du i de uveisomme dalene og vikene. Det kan derfor være klok å ha tilgang til båt, slik at du slipper å bære så tilbake. Da kan du ta med telt og lage en leir i en av de øde vikene og jakte derfra. Innehaveren av samvirkelaget leier ellers ut ei hytte du kan bo i og er ellers behjelpelig med andre ting. Med bil kommer du lettest til Rolvsøya ved å kjøre til Havøysund og ta hurtigbåt til Rolvsøy. Ellers kan du ta fly til Hammerfest og hurtigbåten til Rolvsøya. | 4. Dagens fangst som er skutt på langt hold. Harene støkkes ut og når de etter 2-300 meters sprint setter seg opp ligger Per Christian klar med sin langtrekkende rifle.
|
Nordsiden av Varanger fjorden
Når snøen har lagt seg trekker harene ned mot bare områder, vier og bjørkekratt i fjæra. I bekkedalene, vierkratt områder og store viker på Nordsiden av Varanger fjorden kan få like gode opplevelser som på de før nevnte øyene. Med drivende hund i de tetteste bjørke områdene, med stående hund eller støtende hun i de litt med glisne vierkratt områdene eller til fots alene eller flere sammen i de mest åpne områdene i munningen av fjorden. Som støtende hund kan de fleste hunderaser brukes. Den skal finne haren som trykker inne i vierkrattet eller under steiner og jage den ut. Stående fuglehund som ikke tar stand, retriever, grå elghund, buhund, finsk spets eller schæfer. De fleste typer fungerer mer eller mindre bra, når det først er skutt ett par harer for dem. En del stående fuglehunder tar stand på trykkende harer. Det er også en meget effektiv og spennende jaktform. Hunden tar stand, du kommer deg i en posisjon slik at du kan skyte haren i uttaket og komanderer hunden til å reise. Deretter skjer ting fort!
| 5. Finsk Spets hører kanskje mest hjemme i de store skogene i barskogbeltet, men som den allroundhund den er, er den også til god nytte under jakt på de nakne bergene veg ishavet.
|
Tana, Laksefjorden, Porsanger
Tana har mye bjørkeskog med bra hare bestand. En del av dalen er privat, så du bør spørre deg for før du tar hagla over skulderen. Det er få åpne områder langs nederste deler av Tana elva, slik at en drivende hund vil gi best resultat, men det er også mulig å få resultater til fots eller med stående/støtende. Samme forhold gjelder for indre deler av Laksefjorden og Porsanger området. I Porsanger og Laksefjorden privat og flere åpne områder. Hare bestanden er det imidlertid sjelden noe å klage på. I Laksefjord er det noen private øyer som noen år har riktig så hyggelige bestander av hare. Her kreves imidlertid grunneiers tillatelse. BESTE JAKTTIDEN
På de omtalte hare øyene og ved Varanger fjorden er det en del hare jegere fra 10 september og utover til oktober. Fra midten av oktober blir dagene korte. Etterhvert som snøen kommer trekker harene ned mot fjære og bli mer konsentrert.
I Finnmark går jakttiden fram til 15. mars og på den tiden er det lange lyse trivelige dager i denne landsdelen. Ved kysten er det gjerne lite snø eller helt bart, slik at jakt forholdene mange år er nesten fullkomne. Snøen som ligger er gjerne så hardpakket at ski er unødvendig og store områder er gjerne blåst fri for snø. I bekkedalene kan det likevel være nødvendig med ski. Merkelig nok er det få hare jegere å se på denne tiden. Kanskje en ide å bruke høsten til rype, skogsfugl og storviltjakt i de mer hjemlige traktene og de første to ukene i mars til harejakt i Finnmark? | 6. Haren er utrolig dyktig til å utnytte enhver senkning i det nakne forblåste terrenget. Det kreves et skarpt syn, god kikkert og mye tålmodighet å oppdage haren før den støkkes ut. |
MED HARE HUND
Dagens hare jegere i Finnmark bruker støtende/stående hunder eller jakter helt ute hund. Denne jaktformen er grei i åpne og helt snaue terreng. Ofte er de største bestandene i bjørkeskogen og i vier krattene, og der kommer du ikke til uten drivende hund.
Det sies at det hare hunder ikke er så effektive i Finnmark, fordi det er så mye hare at hunden blir desorientert og forvirret. Slike mengder har til hører unntakene, og stammer fra tiden før sammenbruddet i harestammen på "hare øyene". Med hund kan du jakte effektivt i bjørkeskog og i områder med store arealer med einer og vier kratt, som ellers er utilgjengelige fordi haren leker "blindebukk" med deg. Det er neppe lenge til det vil utvikles et eget harehundmiljø i Troms og Finnmark. En møter nemlig stadig ihuga hare jegere som går å grubler på å skaffe seg "på drevet halsende........."
Utdødde tradisjoner
Ved Kirkenes var det for en mannsalder siden en del støvere. Store sluggere med bred og dyp brystkasse som sto på time etter time og ofte ente jakten opp med at hunden tok igjen reven eller haren. Årsaken til disse tradisjonene Kirkenes kan kanskje spores til at befolkningen har flyttet dit fra hele Skandinavia i sammenheng jernmalm produksjonen i de store dagbruddene. Innflytterne tok med seg jakt tradisjonene til Finnmark der de levde videre sammen med dem ved ishavet kyst. Her er lever fortsatt historier om fine jakt opplevelser med drivende hund. Konflikter rein/sau
Mange steder i Finnmark går sauen ute største delen av året. Likeledes setter reineierne igjen hundrevis av rein langs kysten under høst flyttingen. Kontakt lokal folk før du slipper hunden. Hunder som er saue reine lar nemlig ikke alltid reinen være i fred. En prat med folk som bor i området kan spare deg for mye uvilje og store erstatningskrav. Spør deg for
Unngå å jakte på trammen til folk. I Finnmark er det liten forståelse for jakt med harehund. Intuitivt anser mange at det er dyreplageri å la en hund jage på en hare time etter time. Far derfor fram med lempe og spør lokalkjent om hvor du kan jakte uten å jage rein, sau eller støte sarte sinn. Som jeger er vi avhengig av velvilje og forståelse for også å kunne jakte i framtiden.
|
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
