| Arkiv artikkel fra den 28-06--1996 Hans Lund— Det sentrale i livet som fangstmann er friheten. Lønnsomhet, inntjening og timelønn kommer langt ned på lista. Gjennom historien er det vel knapt noen fangstmenn på Svalbard som virkelig har tjent penger i det lange løp; skildrer Hans Lund.
I Farhamna på innsiden av Prins Karls Forland har Hans Lund og Marianne Prytz bygget sin fangststasjon. Her lever de året igjennom som noen av Norges siste fangstfolk. Hans er dansk, og har tilbrakt de siste 16 år i Norge. Siden -83 som fangstmann i Finnmark og siden 1990 på Svalbard. Vi har fått Hans til å gi oss et lite innblikk i sin tilværelse som fangstmann Det meningsløse A4 livet.
— Jeg er fra et lite tettsted der alle kjente alle på Jylland i Danmark; forteller fangstmann Hans Lund. Jobbet som fisker noen år. Havnet på skolebenken og ble maskinmekaniker. Først som maskinmann på en tråler, senere med eget verksted i Danmark med flere ansatte. Hva var vitsen med å jobbe lange dager, betale regninger, få nye utgifter og jobbe enda mer? Var det slik livet mitt skulle forløpe - år ut og år inn? Er dette vitsen med livet? Holde på med noe jeg egentlig ikke trives med, bare gjøre slik det forventes av en vellykket borger? 600 til 800 ryper i året
— Kunnskapene om å kjøre hunder og klare meg under arktiske forhold fikk jeg fra Siriuspatruljen på Grønland; forteller Hans Lund på dansk med kraftig islett av nordnorske utrykk. Han har tatt seg tid til å slå av en prat før middagen hos noen venner i Longyearbyen. Han er opptatt om dagen. Holder på å få båten sjøklar før sommersesongen.
Det er godt å strekke ut ryggen i en stressless med en kopp kaffe etter timers arbeid i båten. Hans lar smaksløkene få nyte kaffen før han fortsetter; —I 1980 reiste jeg til Østlandet og tok forskjellige småjobber. I 1983 dro jeg til Finnmark og jobbet som fangstmann etter rype på Finnmarksvidda om vinteren. Brukte fem, seks grønlandshunder som framkomstmiddel. Fangstet rype med snare og fisket røye. Et vanlig årsresultat var 600 til 800 ryper. Egentlig ikke noe å leve av, men et fritt og fint liv som gikk rundt så lenge de materielle kravene er små. Om sommeren tok jeg forskjellige småjobber. Kjøpte etterhvert en 28’ plastsjark. Mekanikerbakgrunnen kom godt med under oppussingen av den. Etterhvert gjorde det bra som sjarkfisker på Finnmarkskysten.
—I 1990 følte jeg behovet for å gjøre noe annet. Med plastsjarken på 28’ satte jeg kursen opp hit. Hospiterte og vikarierte en sesong for en annen fangstmann for å få kunnskaper og bakgrunn for å drive som fangstmann på Svalbard. I 1991 fikk jeg tillatelse av sysselmannen til å sette opp min egen fangststasjon i Farhamna på innsiden av Prins Karls Forland. Brukte sjarken til å transportere all materialene og utstyret. Nå har jeg byttet ut sjarken med en større båt, som er bedre egnet til å frakte turister og assistere forskere med. Sikkerhet først
Når du ferdes alene ute i vinternatta som fangstmann, er du forsiktig, for du vet at går det galt er det ingen som hjelper. Derfor foretrekker jeg å ferdes alene på Svalbard. Så lenge jeg viser den aktsomhet som naturen fordrer er jeg trygg. Jeg vet hva jeg mesterer med god sikkerhetsmargin, og styrer unna situasjoner som kan bli risikofylte. Rifla ligger alltid i et selskinnfutteral på scootersleden. Vi har prøvd mye men det er kun Zeiss som tåler de påkjenningene ristingen og slagene dette innebærer. Nesten all jakt foregår på eller ved havet. Du kan vanskelig overvurdere betydningen av rustritt stål og kunstfiberskjefter i slike sammenhenger. Prøvde først Remington kunstfiberskjefte og i rustfritt, men de holdt rett og slett ikke. Nå bruker jeg to rifler fra Ruger. Begge med kunstoffskjefte og i rustfritt stål. For meg er ei rifle som en hammer for en snekker eller pensel for en maler. — verktøy. Rugerriflene er i henholdsvis 30.06 og 243 er naturligvis toppet med Zeiss sikter. Jeg bruker også Zeiss håndkikkert. På låret har jeg alltid med en Ruger Redhawk i 44 Magnum. Det er langt mellom konfrontasjonene mellom isbjørn og menneske, med det skal bare til en konfrontasjon for å miste livet. 30 til 50 rever
— Jeg fangster med 250 feller langs en kystrekning på 180 kilometer. Den første tiden brukte jeg hunder, men nå er det kun scooter. Kjøper gamle vrak og setter dem i stand og kjører så lenge det går. Med bensinpris på 3.50 er det en rimelig skyss. Hunder er greit å ha om vinteren, men om sommeren er vi svært bundet. Hundene skal ha mat og tilsyn hver dag og krever en del trening. Vi kan aldri reise bort begge samtidig. Ettersom det er sommersesongen som er tiden vi tjener penger har vi valgt å gå over til scooter. Er du vaksinert mot rabies?
Nei jeg har hverken sett rabiesrev eller blitt vaksinert mot rabies. Jeg ser sjansen som relativt liten for å komme ut for rabiesrever og i tilegg bli bitt.
Fangster med den tradisjonelle lemfella. Har testet ut en egenkonstruert felle, men synes det er greit å bruke den gamle løsningen.
I løpet av sesongen som varer fra november til 15 april blir det mellom 30 og 50 rever. Det er faktisk nesten utelukkende kvitrev. På seks år har jeg faktisk bare sett en eneste skikkelig blårev.
Omlag to tredeler av disse har økonomisk verdi. Den siste tredelen har spist på reinkadaver og fått fett på pelsen slik at skinnet i beste fall har en marginal verdi. Ofte er det bare å kaste dem.
– Et av de første årene sendte vi tre reveskinn til Skinnauksjonene i København. Det var ikke særlig vellykket. Først etter to år ble de solgt og vi fikk bare 600 -700 kroner stykket.
Revefangsten hadde altså i beste fall utgjort 23.000,- i året med de prisene. Ikke stort å leve av for min kone Marianne og meg. I dag selges vi reveskinnene til turister og fastboende. Vanligvis får vi 1000,- til 1.200 kroner pr skinn. De fleste skinnen syr imidlertid Marianne klær av. Kombinasjonen reveskinn og selskinn blir både funksjonelt og vakkert. Det er så mye bestillinger at hun knapt nok rekker med mer. Det som hun eventuelt syr og som ikke allerede er bortbestilt selges på Isbjørnbutikken i Longyearbyen. Naturalhusholdning
En gang i året handler vi mat fra Kremer i Tromsø for 10.000,- til 15.000,- Det er det hele. Resten høster vi av Svalbardnaturens overskudd. Om høsten jakter vi gås. Marianne er uhyggelig treffsikker med vår 243. Ellers blir det noen turer etter Svalbardrypa hver høst, men den er vanskelig å finne, så vi legger ikke så mye arbeid i jakte på den. Mye slit for lite mat. Det er enklere med fastlandsrypa. Noen søndagsmiddager blir det nå likevel. Ellers jakter vi en del sjøfugl. Det er det rikelig av. Som fastboende får vi også anledning til å felle rein. Det er et godt tilskudd i kosten.
— Selvfølgelig skyter vi en del kobbe. En del spiser vi selv og bruker som hundemat til hushunden og trekkehundene. Fra ringselen spiser vi bare lever og hjerte. Av storkobben spiser vi ytrefileten. I tilegg selger vi en del til hundefolk i Longyearbyen. Skinnene bruker vi som hundemat! Det er for mye arbeid å spekke, vaske, salte og sende fram. I tilegg kommer de gjerne tilbake med hull og koster en formue i porto og bereding. Skinnene som Marianne syr klær av kjøper vi langt billigere ferdig beredt fra Rieber i Tromsø eller Bergen.
Som fangstfolk får vi etter søknad tillatelse til å plukke dun i Kongsfjorden. Faktisk er dunsanking en større inntektskilde enn revefangsten. Det er mest Marianne som styrer med det. Sommer er jobbetid
— Økonomisk har vi det greit, men det skyldes jobbingen om sommeren og Mariannes produksjon av skinnklær.
Det som utgjør den største inntektskilden er transport og befordring av utstyr og mennesker med båten om sommeren. Sesongen er bare to måneder så, det er en kort og hektisk tid.
De siste årene har jeg fått en del oppdrag for forskere knyttet til Polarinstituttet. Vi har merket steinkobbe og kvitfisk - en gulhvit hval på mellom ett og to tonn.
Kvitfisken fanger vi med kastenot fra båten og monterer på satelittsender. De siste årene har mine kunnskaper og erfaringer for fra fangstmannslivet blitt mer og mer etterspurt fra forskerne som skal samle inn forskningsmateriale fra Svalbard. Seljakt
Både jeg og Marianne synes faktisk at dyrene er mye finere å se i live. Vi skyter bare det vi trenger til mat. En gang skulle Marianne ut å hente seg en snadd på isen. Hun krøp inn på forsvarlig skuddhold. Med 9x forstørrelse på kikkerten fikk hun selen på kloss hold. Hun ble liggende å se på den lille skapningen som klødde seg på magen mens den storkoste seg i vårsolen. Marianne orket ikke å skyte de søte dyret og dro hjem tomhendt. Viltstell
— Da vi satte opp huset på Farhamna hadde vi store mengder stormås i rundt huset. Det var lite ærfugl og annen sjøfugl. Etterhvert som vi satte opp huset skjøt vi vekk stormåsen, med det resultat at vi i dag har store mengder ærfugl rundt huset.
Om våren, sommeren og høsten legger vi ut slakteavfall og matrester til reven, slik at det blir fulle revekull som vokser opp. Vi har en fast plass der vi slakter sel og legger igjen innvoller. Revehvalpene står faktisk å venter på oss når vi kommer inn med båten med en nyskutt sel. Det føles ikke særlig jegermessig ut når vi i november setter opp fellene i dette området. Revene er nesten tamme og kjenner oss igjen når vi kommer.
Når vi jakter rein om høsten er det ofte at reven sitter å venter et par meter unna. Samme øyeblikk jeg er ferdig overtar reven slakteavfallet. Konfrontasjoner med isbjørn
— Bjørn ja; Hans slår opp litt mer kaffe. — Jeg har vel egentlig aldri vært i en situasjon hvor jeg har følt det har vært nødvendig å drepe ett av disse stolte dyra. Bank i bordet. Vi er i perioder ille plaget med at bjørnen stjeler åten i fellene og ødelegger fellene, men isbjørnen var her først, så det er noe vi må godta.
— Farhamna ligger ikke i noe typisk isbjørnområde, men vi ser bjørn rett som det er likevel. Her en dag lå jeg halvveis under scooteren å skrudde. Vinden sto slik at hundene ikke fikk vitringen av bamsen som kom inn på tunet foran huset.
Jeg oppdaget ikke noe før bamsen sto med framlabben på setet av scooteren og så ned på meg på under en meters avstand. Jeg rykket opp Ruger Redhawk’en i 44 Magnum som jeg alltid bærer i hylsteret på låret. I samme øyeblikk revolveren var ute av hylsteret skjøt jeg et skudd i isen mellom meg og bamsen.
Bamsen hoppet tilbake, snublet over scooteren, slik at den veltet. Lyden skremte ham og samtidig veltet han noen tomme jerrykanner som laget et voldsom skrammel. Bjørnen forsvant i en voldsom fart. Siden har vi ikke sett noe mer til ham.
Når været blir for ille graver bjørnen seg inn i snøfonner. En gang kjørte jeg over en snøhule som bamsen hadde gravd seg ned i. Vi ble nok like forskrekket begge to, men det gikk greit det og.
At isbjørnen kan oppføre seg merkelig har jeg mange eksempler på. To ganger har jeg sett bamsen gå forbi nyfødte storkobbeunger, uten å bry seg. Mer velsmakende og lettere tilgjengelig føde skulle man ikke tro fantes. Kappjakten
En gang i Van Mein fjorden på kobbejakt kappjaktet jeg med en isbjørn. Hadde fått øye på en kobbe i kikkerten og parkert hundene på trygg avstand. På den tiden brukte jeg en lang ski med seil for å få skjul når jeg nærmet meg snadden (ringsel).
Hadde vel holdt på å krype en stund. Av en eller grunn skottet jeg litt til siden. Der fikk jeg se en isbjørn som lå med brystet i isen og labben foran nesen for å kamuflere den svarte nesen og øynene. Slik ålte vi oss framover mot samme selen som. Jeg kom inn på skuddhold og skjøt snadden. Rifla har større rekkevidde! Bjørnen skvatt opp da skuddet smalt, så lenge surt på meg og luntet vekk. Ikke som det var
— Det å være fangstmann er hverken tøft eller røft; sier Hans rett fram. — Vi har telefon, telefax, GPS, rikelig med førsteklasses proviant, radio, gode bøker og ellers mange av de bekvemmeligheter folk flest har. For så vidt kan vi sitte inne hele vinteren og se i taket. Som fangstmann kan du ha det ganske komfortabelt, såfremt du kombinerer det med lønnsomme småjobber utenfor sesongen. Å leve av fangst er knapt mulig, avslutter Hans Lund, fangstmann på Svalbard.
|
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
