| Arkiv artikkel fra den 21-03--1993 FINMARKSLØPET 1992Forberedelsene for neste års løp starte under forrige års løp. Da planlegges strategi og ider for neste års løp. Hvilke bikkjer skal brukes neste år. Hvile av 2 1/2 års bikker som står igjen hemme skal bli med neste år. Hvilke av e hunder kan utfylle de hundene som i dag ikke hoder mål. De bikkjene som skal brukes til å vinn Finnmarksløpet om 3 år er i dag 1 år. Hundene er ikke skikket til bruk før de er tre år. Skikkelig voksne hunder på minst 4 år. Det å være kjent på forholdene i Finnmark forhold, og Finmarksløpet. evne til å begrene seg, kunne disponere seg. De fremste hundekjøreren kjører gjerne mange av traseene p forhånd. Erfaring, dybde i responsen; en skikkelig sliten hund som du klarer få til å reise seg fra halmen og gå videre: et slags tillitsforhold mellom kjører og hund som er gjensidig. Dersom bikkja utvikler seg til å ha denne egenskapen kommer den fram under Finnmarksløpet. Finnmarksløpet koster! Trening koster mer tid en den fritiden en har til disposisjon. familie, arbeid og sosialt liv må betale. En utfordring som kanskje er størst før løpet. Halvparten av hundekjørerne er skilt, eller har frynsete familieforhold. Bikkjene brukes bare halve året, men da er utgifter, omsorg, paring, valping osv det store. FØR LØPET Planlegge foringen ut fra vær og føre og forberede foring.Service på sjekkpunkt er bra. Ringer til neste sjekkpunkt , følgebil som har værmelding og kjenner forholdene. TO typer bikkjer. Setter små bikkjer bakerst som smetter under lina. De beste hundene settes midt i spannet for der er det minst belastning. Skifting av belegg. smøring av belegg og hvilke molekylstrukturer som glir best under forskjellige forhold. Har av og til med ekstra belegg og utstyr for å skifte belegg. Skyves på under ei skinne. Smøres som slalåmski. FØLGEFOLK Sjekke føre, er det rein. Har det passert rein er all merking borte og det er vanskelig å syre hundene. Raider av rein=> rein som er på vei til slakteriet. Spannet gjør 15 km/t og blir innhentet av en reinsflokk som gjør 28 km/t. Skaper problemer.FLECEE sko og cordura sko på labbene. Førstnevnte til harde spor, mens den andre brukes under isete forhold og skareføre. Under finnmarksløpet brukes det nokk salve på bikkjelabbbene til å rikelig salve inn en middels Finnmarks-ordfører. FORING TRENING AVL Forer mye med frossen sel. Viktig å kjenne hundens behov. Generelt og spesielt. 3 FASER 1. Ukritisk => godtar slakteavfall og tørrfor ukritisk 2. Oppdager at dette ikke er godt nokk o og blander sin egen trolldeig. Dette er en vanskelig periode. 3. Går tilbake til tørrfor og går tilbake til de forskjellige ingredienser som slakteavfallet består av og til dels selve slaktet. En hund på 25 kg trenger 8000 kilokalorier under ekstreme forhold. Forhold som vær, pelskvalitet, vilesituasjon, hundens psyke, evnen til å jobbe og kvile rasjonelt bestemmer mer enn hundens vekt når det gjelder formengde. Hvordan få dyttet i en hund så mye mat? Kjøtt 2000 kg/kg => 4 kg pr døgn => IKKE MULIG: Fett 9000 kal/kg, men ingen hund vil spise så mye fett i døgnet, tørrfor 4500 kal/kg på et kvalitetsprodukt => ikke mulig å få så mye inn i bikkja.Løsningen er en kombinasjon av disse ingrediensene. Ut fra ønsket om balansert foring, ønsker vi å bruke mest mulig ut av tørrforet. Inneholder bare 10 % vann, og det kan tilsettes underveis. Etter å ha gått gjennom alle foringsideer er problemet => vil bikkja spise det? Problem er => blir skrivebordsfantasiene gjort til skamme på hvileplassen under Finmarksløpet, da står måned er. Hunder som ikke spiser når de blir skikkelig slitne er udugelige til store påkjenninger. Derfor er foring et viktig treningsmoment under turer og daglig trenging. Når er det best å fore. Etter 1 time, med en gang, nærmere avreise, hvor lenge skal jeg være på løpet. Hvor sterk disiplin har du som kjører. Når er det best å vanne, hvor stor del vann kan tilsettes tørrforet før det går utover appetitten. Når og hvo skal det fores, hvordan får jeg best 8000 kalorier i mine hunder? Gjerne laget flere forskjellige kombinasjoner med mat. Er det varmt trenger hunden mer vann, er det kaldt spiser hunden mer fett og det går mindre tørrfor. En stor del av foringen foregår på sjekkpunktene, i ilegg fores det underveis, snacking, en godbit underveis. Er de problemer med å gi hundene nokk mengder for er det enklere å fordele det på flere store og små måltider underveis. Noen ganger brukes det lengre id på etappen enn beregnet, og da kan det vøre nødvendig å fore underveis. Abeidstiden er viktigere enn tilbakelagt kilometre. Foringsrutiner (PURINA PRO PLAN). Noen ganger ligger tørrforet mange timer til bløyt. Andre ganger blandes vann og tørrfor under servering. Knuspingen av tørrfor kan stimulere appetitten på vann og for. Ille er det å blande på forhånd slakteavfalle/kjøtt og tørrfor => gir uanede vekstmuligheter for bakterier som kan ta knekken på både folk og fe. Vanlige harde arbeidsdager Lunkent vann og tørrfor til frokost. Rent kjøtt midt på dagen, gis gjennomfrossent. Gir arbeid for hundene, fjerner tannstein. Må gnages i seg. Får i seg små mengder om gangen. Mes lettvint også. Til kvelds tørrfor som er oppbløtt i en liten time. 6000 kalorier pr/dag 60% fra tørrfor 40% kjøtt med fett. (kylling og kuvom er eksempler på "kjøtt"). Hva er tørrforet bygd av slags kjøtt. Hva anbefaler tørrforprodusenten av tillegg til sitt tørrfor. Innen husdyr finnes det en veiledningstjeneste. Det mangler vi innen bikkjer. Det er kombinasjonen kjøtt og tørrfor som er løsningen for hunder. Det finnes tørrfor som er tilstrekkelig som eneste for under harde løp, men det krever hunder som klarer å takle det. Brukeren må kunne bruk foret nyansert. Serveres som havregryn i norske hjem. Havregryn med melk sukker og syltetøy til frokost, havregraut il lunsj og havrevelling til middag. Vann gis aldri alene. Vann er det viktigste bestanddelen av foringen. Til frokost gis kaldt oppbløtt tørrfor, til luns grundig oppbløtt i vann til en varm graut og til middag som en frossen isblokk. Er evnen til å pise når den sliten et avelskriterie? Er delvis et avelskriterie, delvis trening. Det viktigste er ikke evnen til å spise men tidspunktet i forhold til belastningen. Om hunden venter 7 timer før den spiser. Hunden må pise når maten serveres rett etter belastningen. Magedreining, tarmslyng, kolikk er ikke noe problem. Dette problemet oppstår bare når bikkjene får anledning til å spise seg mette på tørt tørrfor. Tørrfor skal ikke gis separat. Om hunden ikke spiser det som graut kan tørrfor og vann blandes ved servering.
En sledehund som brukes på lange løp og som ikke tar til seg næring er udugelig etter en dag eller to, mens en jakthund som prøves på en dagsprøve godt kan være så degenerert at den ikke er i stand til å ta til seg nokk næring. Hunden bør h spist opp maten i løpet av 10 minutter, ta vekk skålen og by den det samme noen timer senere når den begynner å bli sliten. Om den oppvoksende generasjon ikke spiser opp middagsmaten gir vi dem ikke potetball og kola i stedet. Samme holdning har vi ikke til foring av jakthundene. Det meste av hundepølsene og slakteavfallsmaten vi kjøper r langt fra fullgodt som mat for. |
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok&Media Bok anmeldelse Google |