| Arkiv artikkel fra den 13-06--1993 Er det konflikter mellom reindriftsnæringa og småviltjakt på statsgrunn i N.Norge?Hemmingway sa en gang: "Jeg har hatt mange problemer det aldri ble noe av", og selv om Hemmingway er død ligger det fortsatt mye sannhet i hans erfaringer. Norges nordligste Fylke, Finnmark er på størrelse med Danmark og har en befolkning på 75.000 . Jaktkortet koster 360,- og kan løses på alle postkontorer. Det gir rett til jakt på all stats eid grunn i Finnmark, bortsett fra Kautokeino kommune som holder på med et "Frikommuneforsøk" og på privateid grunn som utgjør omlag 5%.
Slik har det vært siden ordningen med jaktkort ble innført i 1951. Fram til 1981 ble jaktkortene solgt på lensmannskontoret og i dag selges det på alle fylkets postkontorer. Knut Magga, Bugøyfjord. Reindriftsutøver i Øst-Finnmark
Jeg kjenner til at noen områder i Vest Finnmark har en del problemer med løse hunder som uroer reinen. Her Øst Finnmark er det lite konflikter mellom reindriftsnæringa og rekreasjonsmessig jakt. En av årsakene er at våre høstbeiteområde ikke er i attraktive rypejakt områder. Vi opplever imidlertid av og til at reinen uroes av løse hunder, men noe stort problem er det ikke.
Per Andersen Bæhr, Kautokeino. Reindriftsutøver i Vest Finnmark
Vi har en del konflikter mellom jegere og reindrifta her i Vest Finnmark. Problemet består først og fremt i at jegere med hunder jager på og uroer reinen i parringstiden. En del jegere jakter som i manngard ved at de går på linje og bruker flere hunder og dermed støvsuger store områder. Ofte er det et stort antall jakthunder i våre høstbeiteområder. Lokale jegere kjenner reindriftsnæringa, slik at det er mest tilreisende jegere som gir oss problemer. De har for det første hunder som interesserer seg for rein og for det andre kjenner de ikke til hvor vi har våre høstbeiteområder. Gjennom et formelt organ der vi kunne kommunisere med de andre brukergruppene i utmarka, kunne vi unngått slike problemer. Dersom kommunen hadde organisert et fora der jegerne får opplysninger om hvilke områder de skal holde seg unna, ville det ikke vært noen konflikt og jegerne ville likevel ha enorme områder å jakte på. Arnfinn Paval. Reindriftsutøver på statsgrunn i Nordland fylke
Det største problemet for oss som har rein på statsgrunn i Nordland er at jegerne beskatter småviltet for hardt slik at de store rovdyra som gaupe og jerv får for lite naturlig vilt og fangste på. Dermed har de lett for å slå seg på tamrein og sau. Tap av rein til store rovdyr er den største konflikten vi opplever i forhold til rekreasjonsmessig jakt. Dersom jegerne kunne legge seg like hardt etter de store rovdyra som etter det matnyttige viltet, ville konfliktene blitt langt mindre. Norges Jeger og Fiskerforbund har alt for stor innflytelse på fordeling av utmarksressursene. Dagens situasjon er at småviltet nesten er utryddet her hos oss. Etter min og trolig de fleste andre reindriftsutøveres mening bør småvilt jakta til stor grad styres av nærings interessene i området, altså reindrifta.
Et annet problem er jakt i høst beiteområdene der reinen parrer seg i september/oktober. Selv om vi har en avtale med de lokal jeger og fiskeforeningene om at de unngår våre høstbeiteområder, opplever vi likevel at dyra blir stresset. Reinen er vant ved å se hunder som er ved gjeteren, men når hunden kommer ut langt fra føreren blir reinen stresset bare ved synet av den. Dette forholdet er mange jegere ikke klar over og selv om de gjør mye for å ta hensyn til oss, opplever vil årlig problemer. Karstein Bye, fagsjef i reindriftsadminstrasjonen i Alta
Konflikten mellom rekreasjonsmessig jakt og reindriftsnæringa er i høyeste grad reel. Problemet består i at det jaktes i samme områder som brukes som høst beite. Reinen blir dermed uroet av mennesker og først og fremst hunder. Reinen blir uroet selv om ikke hundene jager på reinen. I reindriftsloven har vil hjemmel til å forby hunder i bestemte områder til bestemte tider. Denne muligheten har vært brukt, men fram til nå har det sjelden vært nødvendig med slike tiltak. Vi henstiller derfor til jegerne å vise hensyn i forhold til reindrifta. Svein Erik Nordhus, Leder for Finnmark Fylkeslag av Norges Jeger og Fiskerforbund
Det er hvert år en del enkelttilfeller der jakthunder jager rein, men generelt sett er det ikke noe stort problem. Vi har forsøkt å etablere et etablert et samarbeid med noen reineiere der vi driver dressur av jakthunder med elektrisk halsbånd for å få hundene til å slutte å jage rein. Mange av fuglehundene viser i utgangspunktet liten eller ingen interesse for klov vilt.
Særlig de lokale jegerne samarbeider godt med reineierne gjennom at de forhører seg på forhånd om hvor det er rein og unngår slike områder. Mange jegere melder også fra til reineiere når de kommer over skadde og døde rein. Generelt kan vi si at fastboende er vel kjent med problematikken rein - hund og klarer til stor del å unngå konflikter. Det er store verdier i en reinflokk og de fleste forstår konsekvensene og ansvaret forbundet med at ens jakthund sprenger en reinflokk.
En skulle tro at de største konfliktene ville oppstå i sammenheng med løshundjakt på elg, men det har vist seg å ikke være tilfelle. Løshundene slippes ofte ikke før de har fersk vitring på elg og de fleste elghunder viser liten interessere seg for rein.
Problemene kommer ofte i sammenheng med tilreisende jegere som ikke er kjent med reindrifta og heller ikke kontakter reindriftsutøverne på forhånd for å få "klarert" et område. Tilreisende jegere utgjør 28% av jegerne de første dagene eller de første par ukene.
Deretter er det i hovedtrekk de fastboende som rår grunnen. De tilreisende jakter med utgangspunkt fra fjellstuer, hoteller og campingplasser. I denne sammenhengen kunne reindriftsnæringa gjort seg nytte av de tilreisende jegere som en "binæring". Tilreisende jegere trenger både transport, veiledning og husvære og samtidig kunne rein næringa styrt de tilreisende til sikre områder.
Jaktdagene om høsten er "dyrebare timer" og jegerne vokter seg vel for å komme opp i situasjoner der tiden går vekk til å lete etter en utslitt hund som løper etter rein, i stedet for å jakte.
Et nøkkelord for framtiden må være dialog. Dialog mellom de forskjellige bruker interessene av utmarka i Finnmark. Det er scootere, trekk hunder, sportsfiskere, bær-/soppsankere, vandrere og jegere. Et slikt fora finnes ikke i dag. Fram til nå har det bare vært komunikasjon disse i mellom i ettertid når konfliktene er der, og ikke i forebyggende sammenheng. Jeg tror et slikt fora etterhvert vil tvinge seg fram.
Jeger og Fisker Foreningene over hele Finnmark legger stor vekt på å drive et holdnings skapende arbeid for å påvirke medlemmene og andre slik at vi kan drive vår hobby uten å skape problemer. I Finnmark er det nemlig plass til alle.
Gunnar Henriksen, Viltforvalter hos Fylkesmannen i Finnmark
Fra vårt ståsted har vi registrert få konflikter mellom småviltjegere og reindriftsnæringa. Noe mer har det vært i forbindelse med elgjakt der det fortsatt har stått igjen rein i elgjaktsområdene, men totalt sett er det få og små konflikter. Ut fra et forvaltnings- og administrasjonsmessig synspunkt er dagens ordning grei og oversiktlig. Jegerne kjøper jaktkort på postkontoret og kan jakte over nær sagt hele Finnmark. Det kommer år om annet ønsker fra forskjellige regioner av Finnmark om senere jaktstart og begrensninger i bruk av hund. Årsaken til dette er gjerne at rypa tradisjonelt ble beskattet gjennom snarfangst. Vebjørn Svendsen, Utmarksfullmektig i Statskog Finnmark
Dimensjonene over konfliktene vil nok avhenge av ståstedet til den som uttaler seg. Som grunneier har vi i Statskog registrert konfliktene i form av reaksjoner på høringer på forslag til nye jakttider og som leserinnlegg i lokalavisen. Ingen har av partene har tatt opp mulige konflikt områder med oss som forvaltningsinnstans. Vi har registrert at problematikken hund-rein er til stede i jaktiden, men kan ikke se at det er større i denne perioden enn i resten av året. Hund-rein problemet er også tilstede i bær tiden, i sportsfiske sesongen og under sommer-, påske-, og vinterferie.
Vi har ingen oversikt hvor reelle og store problemene er. Så langt har vi ikke inntrykk av at konfliktene er så store ar det har noen hensikt å endre jakttiden eller endre forvaltningen av småviltet i Finnmark. Samtidig skal vi være klar over at mange reineiere har nytte av at det ferdes folk ute i fjell og skog. De får nemlig ofte tilbakemelding om skader og problemer på rein fra såvel friluftsfolk og jegere med og uten hund.
Fora for utveksling av informasjon mellom de forskjellige brukergrupper.
En stor del av konfliktene mellom bruker interessene av utmarka i Finnmark kunne vært unngått gjennom å kommunisere på forhånd. Reindrift, motorisert ferdsel i utmark, jakt og hundekjøring er de viktigste konflikt feltene. Naturlig utgangspunktene for et slik organ kunne vært distriktskontorene til Statskog, miljøvernavdelingen hos kommunen eller sekretæren i viltnemda der slike er ansatt på heltid. Her kunne representanter for de forskjellige brukergrupper møtes kvartalsvis eller etter behov og drive gjensidig informasjon. Informasjon til tilreisende jegere
Det trekkes spesielt fram at tilreisende og ny innflyttede jegere er de som oftest kommer i konfliktsituasjoner med reindrifta. Dette kunne avhjelpes gjennom bedre informasjon. Når det kjøpes jaktkort for Finnmark, følger det med et informasjons hefte. Fram til i dag står det ingen ting der om skikk og bruk under jakt i dette spesielle fylket og om hvordan man unngår konflikter med andre bruker interesser. Slik informasjon burde finnes. I tillegg bør den ha henvisninger til lokale telefonnumre eller adresser som kan supplere med dagsaktuell informasjon. Utenlandske jegere.
Utenlandsk jegere kan bare jakte småvilt etter tillatelse fra Statsskog. Da enten som gjest hos en jeger bosatt i Finnmark eller som kunde hos en turist bedrift som har fått særskilt løyve for å holde på med jakt turisme. I begge tilfeller kan det gis begrensninger i antall tillatt felte småvilt, jakt med hund, jaktområde osv. Utenlandske jegere utgjør mindre enn en halv prosent av jegerne i Finnmark.
Nøkkeltall for Finnmark
48.000 km², omtrent like stort som Danmark, eller 15% av Norges areal. I Finnmark er det 149.100 stk tamrein fordelt på 502 driftsenheter som syselsetter 2182 personer
5% av landets jegere jakter i Finnmark og står for 25-30% av alle ryper som felles.
I 1992 ble det solgt 4200 jaktkort for Finnmark. Av disse var 3025 bosatt i Finnmark. 1175 jegere eller 28% var tilreisende fra andre fylker.
Det var 15 utenlandske jegere og disse kom i det vesentlige fra Sverige.
Selv om de fleste tilreisende jegere bare jaktet noen ganske få dager, disponerte hver jeger 11.5 kvadratkilometer jaktterreng. Dersom jakten var forbeholdt fylkets egne jegere ville de disponert 16 kvadratkilometer pr jeger.
I 1991/92 ble det beregnet felt 73.838 stk ryper. Det tilsvarer 17 ryper pr jeger i snitt for hele sesongen. I følge statistikken fikk gjennomsnitts jegeren 2,5 stk småvilt pr jaktdag og jaktet omlag 10 dager i løpet av jaktåret. Totalt ble det felt 81.515 stk småvilt. Høyspentledninger, telefonledninger og rein gjerder felte trolig 2-5 ganger så mye rype som jegerne. I tillegg er vegetasjonen over store deler av Finnmark skadet som følge av en overtallige tamrein stamme.
Pris på jaktkortet for Finnmark i 1993 er 360,- jaktiden på rype er fra 10 sept til 15 mars. Karasjok kommune holder på med et "frikomunforsøk" og har egne jakttider og kommunalt salg av jaktkort. |
Liker du disse nettsidene?
Gi noen kroner slik at de
kan bli enda bedre
Dette nettstedet er
laget av pairboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her
ISBN nummer:
9788292520017
Bestill boka fra
din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen
Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark
bokhandel Bok&Media Bok
anmeldelse Google |
