|
| Arkiv artikkel fra den 27-03--1993 EN MEGET SPESIELL ELGSTAMMEOm du reiser 250 km NØ Muonio kommer du til Pasvikdalen. Pasvikdalen har bare tilhørt Norge siden 1826 og er dermed 12 år yngre enn resten av Norge. Den 120 km lange dalen ligger som en kile mellom Sovjet og Finland og munner ut i ishavet. Pasvikdalen er like langt mot øst som Leningrad og istanbul (Begge byer er tidligere norske kolonier). Pasvikdalen ligger så langt mot øst at solen står på det høyeste omtrent kl 11 norsk tid. Grensen mot Sovjet er 196 km lang og utgjøres til stor del av Norges nest største elv, Pasvikelven.
Det dypeste punktet i elven danner også den offisielle grenselinjen mellom Norge og Sovjet -- NATO og WARSAWA-pakten. Lengst syd i Pasvik ligger Treriksrøysen mellom Sovjet, Norge og Finland. Denne treriksrøysen ligger lenger syd en den Svensk-Norsk-Finske treriksrøysen.
I 1897 sto det elg i Pasvik gjennom hele vinteren for første gang. Det ble viet stor oppmerksomhet i lokalpressen. Første elg ble skutt 1914. Fra 1924 til 1961 ble det skutt 30 dyr. Under krigen ble det i tillegg skutt en del matelg. Etter krigen økte bestanden, og i 1961 ble det åpnet for jakt for første gang. Det ble da gitt fellings tillatelse på 10 dyr.
Stammen ekspanderte raskt i 60 årene fram til en dårlig vinter i 1972, da mange dyr sultet ihjel. Videre utover 70 årene vokste bestanden kraftig. I slutten av -70 tallet var den glisne taiga skogen i øvre Pasvik kraftig overbeitet og fellingskvoten ble økt for å unngå sultkatastrofe og skogskader.
Vegetasjonsmessig tilhører Pasvik de subarktiske furuskogene som strekker seg fra Øst-Finnmark inn i Russland gjennom Sibir og over i Amerika. Denne skogtypen kalles gjerne TAIGA-skog
I 1980 ble det felt 117 elger hvorav 40 under vinterjakt. Til tross for kraftig avskytning denne vinteren sultet et stort antall dyr ihjel. Beitegrunnlaget ble sterkt overbelastet og redusert slik at elgstammen ikke har lykkes å bygge seg opp igjen etter vinteren i 80/81. Før jakta -80 var det 3-400 dyr i Pasvik. Høsten etter var det bare 100 til 200 dyr igjen. I årene etter ble det dårlig vinterbeite, noe som resulterte i reduserte slaktevekt, dårligere fruktbarhet og færre kalver som overlevde den første vinteren. Derfor har stammen variert både mht til kalveproduksjon, antall dyr og totalbestand siden 1980.
I Pasvik er det snødekke inntil 7 mnd av året. Det gir en lang vinterbeitesesseong og er sommeren kort klarer ikke elgen å kompensere for vekttapet fra foregående vinter. Den korte vekstsessongen fører dermed til at elgen i Pasvik får problemer med å takle to snørike vintre etter hverandre.
Ingen klarer seg med mindre Ingen annen elgstamme kan overleve på så lite næring som Pasvikelgen.
I de sørligste deler av Pasvik er det meste av rogn, selje, vier, og einer er beitet vekk, likeså lavthengende greiner på furuene.
Elgen i Pasvik foretrekker å beite i gammel furuskog og vinterbeitingen foregår ved at elgen beiter på de nederste greinene på trærne. Beitingen fører til at greinene tørker ut og dør, og elgen må stadig lengre opp på treet for å finne næring. Voksne dyr må av og til stå på 2 for å rekke opp til friskt bar. Elgkalvene har derfor særlig vanskelig for å finne næring.
I dag er det mest bjørk, foryngelsesfelt med furu, og bark på furu som beites om vinteren. Hovedføden er bar av unge furuer og bark av eldre. Næringsverdi og fordøyeligheten i bar fra Pasvik er lavere enn det som er vanlig i resten av landet. En del dyr har lært seg å lete under snøen etter mat, og kan som reinen grave opp store områder på leting etter gress, brennesle småvokst vier og einer. I områder med gammel skog er det store areal med beiteskader av elg som har gnagd bark. Barkgnaging på furu er også observert andre steder i norge, men aldri i så stort omfang som i Pasvik
Elgen begynner å beite bark i mars/april, og barkgnagingen skyldes trolig mangel på tilgjengelig furubar i gammelskogen hvor elgen foretrekker å oppholde seg. Et annet forhold som spiller inn i forbindelse med barkbeiting er elgens egenskaper som vanedyr ved at vanen går i arv fra mor til kalv.
Det er ofte vindfelte trær og hogstavfall som holder liv i elgstammen og særlig kalvene i dårlige år.
Pasvikelgen har dårlig kondisjon på seinvinteren, noe som følger den hele året og resulterer i lav slaktevekt, dårlig fruktbarhet og stor dødelighet.
Kalveprosenten i Pasvik er gjennomsnittlig under 23 %. I N.Trøndelag er den til sammenligning på over 30% av bestanden. Det er også lengre mellom tvillingkalver i Pasvik enn i andre deler av landet.
Pasvik har mindre dyr enn landsgjennomsnittet. Oksen har 30 kg mindre slaktevekt og kuene 23 kg.
Fellingsprosenten varier sterkt. Under høstjakta 81 felte man 36 % av kvoten i motsetning til 1972 hvor man klarte hel 92 % eller 34 dyr. Vanligvis ligger fellingsprosenten mellom 55% og 70%
|
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok&Media Bok anmeldelse Google |