| Arkiv artikkel fra den 12-03--1997 En mann, en hund, en børseTenk deg at du har fått anledning til å jakte alt vilt i Skandinavia i løpet av en høst. Du får jakte alene i de beste terrengene. En drømmesituasjon for enhver jeger. Det er bare en hake ved saken. Du får bare bruke ett våpen, en hund og ett kaliber.
Hva ville du valgt? Bjørn, hare, elg, ender, sel gjess, rev, tiur, ekorn, rådyr, bever, hjort.....
Hvilket kaliber, hva slags patroner og viktigst av alt: Hva slags og hvilken hund?
Mer ursprunglig blir det ikke. Våre eldste forfedre hadde tilgang til en hunderase. Pil og bue var eneste våpen. Helt opp i vårt århundre har naturen og den vanlige skandinavs økonomi begrenset mulighetene til et våpen.
Et slikt valg må bli en hel rekke av kompromisser. Den hund som effektiv jager alt vilt finnes ikke, såvel som det ikke finnes noe våpen som er egnet i alle jaktsituasjoner.
VÅPEN
Valg av våpen er begrenset av den nordiske lovgivningen. Jegeren to generasjoner før oss var begrenset av økonomien og hadde ofte kun ett våpen. I de eldste munnladerne kunne man bruke hagl i riflede våpen, men etter at patronen kom ble kule eneste alternativ. Kaliberet må være kraftig nok til ådrepe en bjørn eller en stor elgokse, men samtidig skal den ikke rive i stykker rype, tiur eller gjess. Presisjonen må vær god nok til å treffe en tiur på 150 meter, en and på vannet på 50 meter eller en støkt hare som setter seg opp på 2-300 meter for å avvente hunden.
HUND
Ettersom vi er bundet til å jakte med kule trengs en hund som enten markerer viltet lydløst, eller som finner viltet og får det til å holde seg i ro, slik at du kommer til skudd.
I mellomeuropa er Vorsteren hunden som var viltforvalterens eller vorstmannens "arbeidshund". På jaktprøve i tyskland skal disse hundene ta stand på fasan, ender og vaktler, støte rådyr, lose hare stille villsvin og apportere ender.
Dachser og terriere er også brukt som allround hunder. Både til skogfugl (dachs), pelsvilt, bjørn (terrier), elg, hjort, rådyr, ender og hare. Imidlertid blir de ofte for små og tunge når snøen kommer. Dachsen er dessuten så kortbent, treg og uredd at den lett kan skades av storvilt.
Labradoren og retriever kan også ha sterk jaktlyst, og selv om de er best kjent som vannapportører, fungerer de bra som sporhunder og av og til som ledhunder. De støter hare, rådyr og fugl og kan med trening bli gode allround hunder.
Til våre subarktiske forhold hvor vi skal bruke kule er en spisshund tradisjonelt valget. Vår lille nordiske spisshund ble for 150 år siden brukt til alle jaktformer. Den ble spesialisert etter vilttilgang og hvordan jegeren rangerte og verdsatte dyreartene. De forskjellige deler av skandinavia hadde forskjellige typer basert på sin etniske opprinnelse og kulturelle påvirkning utenfra.
Blant de små, nøysomme og livlige spisshundene finner vi spesialister på alle typer nordisk vilt. Lundehunden dreper og apporterer sjøfugl, gråhunden er kanskje klovvilthunden frem for noen, mens den svarte elghunden er spesialisert som ledhund for klovvilt. Den finske spetsen er opprinnelig spesialisert på de små pelsdyrene som ekorn og mår, men avles nå til skogfugljakt. Typisk for disse små hundene er sterk jaktlyst og livlig temperament. Hva ville du valgt ? Slik velger jeg! Våpen
Jeg velger jeg å bruke en rifle bygd over Mauser 98 systemet i kal 9.3x62 med 50 cm løp, glassfiberskjefte, Leupold 4x kikkert, 15 grams Norma Vulkan og 15 grams Norma Jaktmatch (samme utrustning som jeg brukte på Utmaningen).
Tradisjonelt er det 2 kalibre som hører den Skandinaviske halvøya til. Det er 6.5 mm og 9.3 mm. 6.5 fordi den er brukt som militærpatron gjennom flere generasjoner, har flat kulebane og er meget presis. 9.3 kaliberet er vanlig i Sverige, Finland og Russland som ren jaktpatron, men har ikke fullt så stor utbredelse i Norge.
I Tyskland var 9.3x72 fra gammelt av forstmannens patron. Med 12.5 grams kule var den velegnet til rådyr og småvilt, mens med 18.5 eller 19 grams kule kunne den gi forsvarlige resultat på store dyr som elefant, løve eller nesehorn i Afrika. Til Nordiske forhold er 9.3x57 den beste patronen, ettersom 9.3x62 etter min mening er for kraftig, og lager for store ødeleggelser i mindre viltarter.
9,3 ens fortrinn ligger i stor annslagsenergi, lav hastighet og godt utvalg av kuler. For å legge ned storvilt er det nødvendig med en kule som trenger dypt inn og helst gjennomskyter med passe stor sårkanal.
For å unngå at småviltet skal parteres i sine enkelte bestanddeler behøves en kule som har relativt lav hastighet og solid mantel. Her har 9.3 kaliberet sin fordel. Kula er beregnet på å trenge 20 -30 cm inn i storviltet før den ekspanderer til maksimal størrelse. Når ei slik kule brukes på småvilt har kula passert gjennom viltet før den rekker åekspandere fullt ut. Derved unngås store kjøttødeleggelser.
Rekylen i en 9.3 er ikke så ille. Jeg har brukt et lett våpen på 3.4 kg med 50 cm langt løp gjennom flere år. Ved å bruke et relativt langt skjefte av glassfiber, kinnkappe og rekylkappe i Sorbothane gummi er rekylen med 15 grams Norma Vulkan som en 308 Win.
Du vil kanskje påstå at en 9.3 har kulebane som en regnbue og dermed uegnet for småviltjakt, men det er langtfra tilfellet. I mitt våpen har 15 grams Vulkan og 15 grams helmantel samme treffpunkt på 100 meter, slik at jeg raskt kan bytte til det som er best egnet.
3 skudd samles på mellom 20 og 30 mm, så presisjonen er det i godt monn.
Til toppjakt på tiur har jeg best erfaring med Jaktmatch. Kjøttødeleggelsene på småvilt har vært store med Vulkan. Ved 2 anledninger er det også blitt kjøttødeleggelser med helmantel når holdet har vært under 100 meter og fuglen er skutt bakfra og langsetter, men som regel blir det moderate skader i viltet. En tiur har et treffområde som er anslagsvis 10 cm høyt og 10 cm bredt. Med 15 grams jaktmatch innskutt på 180 meter går kula på det høyeste ca 5 cm over siktlinjen på 100 meter og 6 cm under siktlinja på 200 meter. På 250 meter går kulebanen ca 20 cm under siktelinjen.
På avstander fra 0 - 200 meter sikter jeg mitt i, og holder litt høyt ut til 250 meter. Det er sjelden jeg ikke lykkes åkomme nærmere enn 200 på en skogsfugl. Til ender og gjess på vannet bruker jeg Jaktmatch kula innskutt på 80 meter.
Treffområdet på en and i vannet er sjelden høyere enn 4-5 cm og omkring 20 cm lang. På 20 meter går 9.3'en 2 cm under, 40 meter 0.5 cm under, 100 meter 1 cm under og 150 meter 9 cm under. 150 meter er for langt hold for et så lite treffområde uansett hvilket kaliber man bruker.
Til elg, rådyr og villrein er 9.3'en tilstrekkelig flattskytende for alle jegere som skyter på alminnelig aksepterte skuddhold. De fleste storviltpatroner lager en sårkanal på omlag 10-15 cm gjennom dyret hvor bløtdeler knuses og blodårer rives av slik at dyret blør ihjel og eventuelt sjokkes.
Tar vi utgangspunkt i at Vulkan patronen er innskutt på 200 meter og at det vitale området på en elg er en sirkel med diameter 25 cm og 15 cm på et rådyr, kan jeg sikte mitt i på hold ut til 230 meter på rådyr og 260 meter på elg. Først på hold over dette er det nødvendig sikte høyt, men skudd over 150 - 200 meter hører etter min oppfatning til unntakene. Utfra ovenstående resonnement er 9.3 i praktisk bruk like flattskytende som våpen i kal 6.5 eller 30/7.62.
9.3's fortrinn er den lave hastigheten og solide prosjektilkonstruksjonen som gjør at den også kan brukes til småvilt.
Til småvilt bruker jeg hovedsakelig Jaktmatch. Dersom jeg var nødt til å bruke bare en type patroner, ville jeg valgt 19 grams RWS kule som lades til 600 - 650 m/s.
Den tunge kula ekspanderer så langsomt at den vil gi nesten samme resultat som helmantelkulen. Svært små dyr slik som bisam og ekorn er vanskelig å skyte med 9.3 uten store sår. Jeg bruker å skyte dyrene i halsen/nakken. På korte hold skyter jeg gjerne fuglen i magen. Det blir et stort hull i magen på fuglen ettersom det er mye vann der, men det går ikke kjøtt tapt. Dessuten dreper mageskudd meget effektivt. Vil imidlertid fraråde mageskudd på gjess og gammeltiur om holdet overstiger 40-50 meter. Hund
Som hund velger jeg å bruke Finsk Spets, fordi denne rasen er robuste og tilpasset vårt kalde kima, Spetsen har sterk jaktlyst, de lærer meningsfylte oppgaver raskt, jakter med alle sanser, selv om luktesansen og konsentrasjonen til spore ikke kan konkurrere med de større hundene, er dette hunden som for meg gir de største mangfoldet i jaktopplevelser. Spetsen kan brukes som ledhund, men har lav halsingsterskel og blir lett så heit at den begynner å pipe og skjelle.
Den finske spetsen har sin opprinnelse fra de asiatiske urhundene. Disse hundene levde ikke som flokkdyr slik ulven og flere av de andre stamhundene som våre hunderaser kommer fra. Den finske spetsens stamfar levde i parforhold, noe som gjenspeiler seg i spetsens selvstendighet og manglende evne til å underordne seg andre hunder. Voksne hannhunder går som regel ikke sammen Rype- og reinhund
Spetsen er lettlært om man bare får den på parti. I Pasvikdalen er den brukt som reinhund helt fram til våre dager og reingjeterne forteller at de brukte spetsene til allslags jakt.
Fra reinflokken var de opplært til å stoppe på kommando, og når hunden fikk vitring av rype stanset de hunden og fikk den etterhvert til å stå som en slags stående fuglehund. Svømmende fugler
Andejakt og gåsejakt med finsk spets fungerer også effektivt. Tidligere ble gjess og ender jaktet om våren i Finnmark og N. Finland, men dette er nå forbudt selv om det fortsatt skytes litt i tidlige vårmorgener.
Fuglene er lite sky for den lille røde hissigproppen. Ofte blir de nysgjerrige og svømmer mot hunden, mens gjess kan være aggressive og forsøke å jage hunden vekk. Under dekke av ilter skjelling kan jegeren smyge seg på hold av fuglene. En del hunder apportere også skutte ender. Jakt etter ender, gjæss og sjøfugl med finsk spets fungerer mye likt skogsfugljakt.
Skogsfugl, mår og ekorn
Er spetsens spesialfelt og den jaktform den er best tilpasset. Spetsen jakter med alle sanser. Den finner skogsfulgen i trærne eller på bakken. Når fuglen flyr vekk kan spetsen være i stand til å høre hvor fuglen setter seg inn. Spetsen løper etter og med hjelp av hørsel, syn og luktesansen klarer den åpåvise hvor fuglen sitter. Mår og ekornjakt i trærne fungerer mye likt skogsfugljakten, men stiller ikke samme høye krav til hunden. Måren går ofte inn i steinurer eller ned i bakken, og da påviser hunden hvor det kommer ut mest vitring, slik at jeg får en ide om hvor i ura dyret befinner seg. Kråke, ravn og skjære
Særskilt skjærene har stor glede av å erte hunder, og spetsen skjeller mer enn gjerne på dem. Likeledes oppfatter også kråker og ravner spetsen som liten trussel. Fuglene skratter gjerne til den lille røde. Særlig om jeg har lykkes å skyte en kråke blir de andre dyrene hissige. Under jakt med lokkehubro hvor vi har sluppet ut spetsen for å avlive de skadde kråkene, har spetsen vært virkelig nyttig. Kråkene og skjærene har vært mer hissig mot hunden som biter ihjel deres artsfrender, enn mot hubroen.
Rev, grevling, røyskatt, mink og mår
Spetsen kommer av og til over rev, som den lykkes å innhente. Ved å bite den i bakparten hver gang den prøver å rømme, kan det bli stålos. Det er mest unge rever som spetsen lykkes åstille lenge nok til at jeg kommer på hold. Klovvilt
Tidligere ble spetsen mye brukt som elghund i Finland, selv om andre arter er dominerende i dag. Det er bare noen få spetser som blir riktig gode elghunder. Til tross for sin lave skallterskel, kan spetsen også brukes som ledhund.
Har brukt spetsen som støtende hund i små tette skogsområder for å sette fart på rådyr som trykker. En gang skadeskjøt jeg en råbukk på et jorde omkranset av tett bjørkekratt. Det var mørkt som i en sekk før jeg fikk begynt ettersøket. Spetsen ble sluppet på blodsporene og i løpet av ganske få minutter var bukken oppbrakt og avlivet. Hare
Når det kommer et iltert bjeff etterfulgt av hyling da er det ikke tvil om at avstanden til haren er kort. Spetsen jager haren fra 5-15 minutter, før den er tilbake og fortsetter på nytt søk. I skogsterreng går haren oftere vekk fra meg enn mot, men det blir allikevel skutt noen harer i løpet av en høst. I åpent terreng er det imidlertid større nytt av hunden. Harene trykker gjerne på de utroligste steder og spetsen er dyktig til å finne dem. Dyrene sprinter noen hundre meter før de setter seg opp. Med en god rifle kan det bli en noen dyr i løpet av en høst. Seljakt
Fram til forrige krig var det i finskebukta en egen hunderase for seljakt. Hundene ble brukt i yngleperioden til å finne og stille sel. På innlandsisen kan spetsen innhente og stille sel som har kommet vekk fra pustehullet i isen.
Bever og bisam
Til selve jakten er det ikke rare nytten av en utålmodig spets, men i gode terreng er det gjerne mange hytter, hvorav de fleste er tomme. Spetsen markerer effektivt hvilke hytter som er bebodd og hvilke som er tomme, slik at jeg slipper åposter ved ubebodde hytter. |
Bok anmeldelse
Google Books |
