| Arkiv artikkel fra den 30-11--1993 Elgjeger sertifikatetVårt yngste elgjaktsfylke.
Finnmark hadde for første gang elgjakt i 1961. Derfor er elgjakt tradisjonene i Finnmark og kunnskapen om elgjakt i snitt lavere enn i mer sentrale strøk. I de beste elg distriktene i Norge gis det kvote på 4 elg på 3 kvadratkilometer. I Pasvik i Øst Finnmark gis det kvote på 1 elg pr 7 kvadratkilometer. I tillegg er dette det bjørne tetteste området i Norge og elgen er følgelig ofte svært sky. Skogen er glissen, og bruk av løshund gir bare unntaksvis resultater.  | 1-3 Deltagere fra venstre
Rune Beddari
Bjørge Sundfær
Kurt Våga
Egil Aas
Jørgen Tettenborn
Kåre Våga
Bak står instruktørene:
Svein Erik Nordhus,
Walter Pederse
Wilfred Bang
Per Emanuelsen
Håkon Johnsen |
Fellingsprosenten har vært nede i under 40 og den er sjelden over 60. Fram til det kom krav om ettersøkshund har det vært så som så med hundematerialet. Kunnskaper og ferdighetene blant mange storvilt jegere burde også ofte vært bedre.
For å få en bedring på disse forholdene tok fylkeslaget initiativ overfor Statskog og Fylkesmannen. I -92 ble det satt i gang elgjaktsopplæring i et spesielt avsatt område i Pasvik med fellingsrett på to dyr.
Uhyre krevende jakt
En del av pensum på kurset var å felle to elger. Ei ku og en okse. Alle elever fikk se elg og alle kom over ferske sportegn etter bjørn. Det faktum at kurset delte terrenget med firbente elgjegere satte en ekstra spiss på det hele. I nabovaldet så elgjegerne bjørn, og elgen på sin side var følgelig svært sky og forsiktig. Allerede fra de første jaktdagene ble det klart at det sto stor elg i "klasserommet". Ikke rart at elevene var uvanlig lydhøre. Omfattende pensum
Til tross for at hele kurset gikk for seg i en øde skogskoie med eget hus spøkelse i en av Europas siste store villmarker, var pensum omfattende og tempoet høyt. Med aggregat ble det gjennomført undervisning med overheads, video og lysbilde kåserier. Foredrag hver kveld og "klasseromsundervisning" på dagtid rundt tyri bålet ute i taigaskogen.
Listen over gjesteforelesere var lang; forsker Steinar Wikan om registrering av elg, elgtrekk, og forvaltning av elgstammen, fjelltjenesten, politiet, miljøvern avdelingen og erfarne jegere.
Av sentrale emner kan nevnes i fleng: jeger ansvaret, våpenbruk, sikkerhet, jaktlederne, elgens biologi og bestandsutvikling, skyte teknikk, viltloven, våpenloven, planlegging og organisering av elgjakt, elgens trekkvaner, partering og viderebehandling av kjøtt og skinn, viltnemdas rolle i viltforvaltningen, demonstrasjon av ettersøkshund, trening av ettersøkshund osv.
Egentrening både i slakting og skyting på elg ble selvfølgelig. Oksen på 235, kilo ble skutt av Kåre Våga mens kua på 154 kilo ble felt av instruktøren Håkon Johnsen. Størst respons fra elevene var det på slaktingen av de nyskutte elgene. |
4 Rune Beddari
5 Kurt Våga
6 Bjørge Sundfær
7 Jørgen Tettenborn
8 Kåre Våga |
Sosial del viktig
Undersøkelser viser at de fleste jegerer setter den sosiale delen av elgjakta høyt. Om dette ikke var en del av pensum, sto det selvfølgelig sentralt i kursuka. Nye og urutinerte jegere kom nære innpå gamle og erfarne jegere. Det ble utvekslet mangt et lurt knep og mange gode jakthistorier. Jegerne fra terrengene omkring kom selvfølgelig også innom og delte sine jakt erfaringer, dagens opplevelser og vurderinger. Elgjeger kurset fikk dermed også med seg den stemning og omgangstone som hører med til elgjakta og som gjør at elgjakta står så høyt på den skandinaviske halvøya.
Elgjegerens dilemma : store forventninger og krav små muligheter for utdanning
Vi ser dette kurset som en konsekvens av den obligatoriske jegerprøven, sier formann i fylkeslaget Svein Erik Nordhus. Interessen for elgjakt er økende og stadig flere vil gjerne få bli med på elgjaktlagene.
Kunnskapene og ferdighetene hos dagens elgjegere står ikke i forhold til det strenge regelverket og målene for en livskraftig forvaltning av elgstammen. Det å gå på et slikt kurs er en unik sjanse for en førstegangs jeger å komme inn i et jeger miljø for senere å komme seg med på et jaktlag.
Den fremtidige jeger stand og elg forvaltning har mye å vinne på at dagens jeger, er oppdatert på lover, bestemmelser og innforstått med det ansvaret som ligger i det å drive storviltjakt. Både i forhold til resten av samfunnet og for å drive en sunn og livskraftig forvaltning av elgstammen. | 9-11 De fleste teoritimene ble kjørt i klasserom som dette, med god luftsirkulasjon og tilstrekkelig takhøyde. Hver kveld var det i tillegg kåserier og foredrag i koia hvor
kurset var forlagt. |
Jaktlederne må kunne mer
Særlig stilles det høy krav til jaktleder. Han er nøkkelpersonen på grasrota i den moderne elg forvaltning. I dag er det tilstrekkelig å ha vært på et jaktlag i tre år for å kunne bli jaktleder. Vedkommende behøver egentlig ikke hverken å ha sett eller langt mindre slaktet eller organisert jakten. Dette ønsker vi å rette på gjennom dette kurset og oppfølgingskurs spesielt for jakt ledere. Det er blant jaktlederne at skoen trykker mest og her har opplæring fram til nå vært for dårlig eller helt ubefindtlig.
Målsetningen for kursene er gitt i viltloven sier Svein Erik Nordhus. Der står det at dyrene ikke skal utsettes for unødige lidelser. Vi ser jo i dag at det stilles høyere krav til hund og bruk av hund. Her ønsker vi parallelt å fokusere på jegerne og stille krav til dem utover kravet om bestått skyte prøve. |
12-14 Per Emanuelsen er en erfaren slakter og demonstrasjonen hans vitnet om lang felt
erfaring med storvilt som han villig delte med seg til kursdeltagerne. |
Nytt kurs
Det arrangeres nytt kurs med samme innhold i -94. I likhet med i -93 er det plass til 8 deltager. Aldersgrensen er 16 år uten våpen og 17 år med våpen. Deltagerne må ha avlagt jegerprøve og storviltprøve. De første deltagerne har allerede meldt sin interesse og Finnmark har i likhet med resten av landet merket at jentene er på rask frammarsj i storviltjegernes rekker. I -93 var det 12 påmeldte, 8 plasser men bare 6 som gjennomførte kurset. Bor du i Finnmark og ønsker å komme i gang med elgjakt, så er det bare å søke.
| 15-17 Skikkelige kaffebål som i Pasvik er ikke vanlig andre steder i Finnmark. Det sies at et kaffebål i Pasvik er som et St.Hansbål i Hammerfest. I løpet av kursuka ble det mange
slike fine stunder. |
Vi tok en prat med Bjørge Sundfær midtveis i kurset. Han er 17 år og fra Neiden, bygda med den berømte lakseelva.
Jeg har vært med far på rype- og elgjakt så lenge jeg kan huske. Fikk høre om kurset av andre jegere i Neiden JFF og meldte meg på for å få en grundigere innføring enn det jeg har fått som vanlig deltager på jaktlaget. Kommer til å bli med i jaktlag og søke på vald i Øst Finnmark også i kommende år. Så langt synes jeg slaktedelen har vært den mest givende, men ser spesielt fram til å komme til skogs med børsa. De sier vi har fått en stor okse inn i terrenget vårt.
Rune Beddari, 18 fra Pasvik har aldri prøvd seg på elgjakt tidligere, men har etterhvert fått litt erfaring med skogsfugl og rype.
Jeg tok jegerprøven for tre år siden og har lenge ønsket å få bli med på elgjakt i Pasvik. Hørte om kurset som ble arrangert i fjor og søkte når det ble annonsert. Etter dette kurset kommer jeg til å være bedre forberedt til å takle de forskjellige situasjonene som kan oppstå under jakt, og samtidig kunne hevde meg bedre i konkurransen om en plass på et elgjaktslag. Sikkerhet, hvordan man jakter elg, altså jaktformene og slakting av elg er det jeg ser mest fram mot å lære under denne uka. Så langt i kurset synes jeg den praktiske slaktingen av en oksekalv med Per Emanuelsen har vært det mest givende. Til neste år håper jeg på å komme med på et lag som har vald i Pasvik.
| 18 Mange av Pasvikelgene tilbringer mye av året i Russland og historiene om mystiske Russerelger er det mange av. Her et par ører fra en merket elg. Bare noen mil fra grensen holder Russerne tamme elger som de bruker til tømmerdrift og til melkeproduksjon. Kanskje var denne elgen et slik dyr. Historiene er mange, men
ingen kan gi noen sikre svar. Det gjør bare jakta mer eksotisk. |
|
Bok anmeldelse
Google Books |
