| Arkiv artikkel fra den 27-03--1993 ELGJAKT I JANUARMå skrape is av vinduet for å se gradestokken. Det blir ikke helt klart, men den blå søylen stopper mellom 25 og 30 på undersiden av 0 punktet. Det nye året er bare litt over ett døgn gammelt, om morgenen den 2. januar. Etter en frokost på svart kaffe, tørket reinkjøtt og grovt brød har Per Christian og resten av jaktlaget iført seg kvit kamuflasje, tykke støvler og varme votter. Det er mildt i år, skyldes sikkert drivhuseffekten. Normalt er temperaturen nærmere førti små blå. Det er ennå 2 timer til det begynner å lysne, men lyset varer bare 3 -4 timer så den arktiske vinternatta må også tas i bruk.
Mens det ennå er mørkt patruljeres jaktområdets grenser etter spor av elg som i løpet av natta har kommet inn i terrenget. De deler av terrenget som grenser mot veien kjøres med bil, resten av terrenget patruljeres på ski. Elgen vandrer mest i mørke og holder seg mer i ro i lyse. Terrenget er en smal stripe på tvers av Pasvikdalen, og elgen vandrer gjennom terrenget i løpet av noen få timer. Ofte vandrer de uten stans til de er i sikkerhet i Nasjonalparken helt sør i dalen. En halv time før det blir skytelyst samles laget på nytt for en kort rådslagning. En flokk på 3 dyr har kommet inn i valdet i grålysningen. De blir enige om å forpostere i sør enden av terrenget mens Per Christian følger sporet fra nordsiden av terrenget.
Etter en halv times vassing i knedyp løssnø kjenner Per Christian at snøen i sporene begynner å bli løs. Dyrene har stoppet opp noen minutter for å beite innimellom, men for det meste vandrer de mot sør. De kan ikke være langt vekk nå. Per Christian bruker ikke ski for å lage minst mulig støy som kan fanges opp av elgens store traktformede ører.
På kanten av et lite høydedrag får Per Christian se dem. De traver rolig og upåvirket over en myr omkranset av vierkratt. Foran er kua som leder ann og tråkker spor for kalven. Etter kalven følger den staslige oksen. Holdet er omlag 300 meter så skudd i fart er ikke til å tenke på. Per Christian legger seg godt tilrette og håper dyrene skal begynne å beite blant bjørkene på den andre siden av myra.
Dyrene stanser ikke opp før de er godt inne i skogen. Selv en Tikka Sporter i kaliber 6.5x55 med 6-18x Redfield og 9 grams Nosler kule kommer til kort gjennom slikt bjørkekratt, så Per Christian blir nødt til å nøye seg med å telle de 14 taggene på oksens skovlgevir gjennom kikkertsiktet. Elgene skiftevis vandrer og beiter seg over neste høyderygg. Så snart de er ute av sikte smyger Per Christian seg etter. Etter en halv time har han kommet etter til neste rygg. Sporene etter de tre dyrene er så store at vinterstøvlene nesten får plass nedi. Skrittlengden er imidlertid også så stor at det er bedre å gå ved siden av. Fra neste høydedrag kan han på nytt se elgene vandre blant høyreiste furuer i den glisne Taigaskogen. Holdet har nå økt til nærmere 450 meter, og selv om han har skutt flere gjess på tilsvarende avstand i samme område, anser han holdet til å være for langt. Skal han plystre eller lage kontaktlæte for å få dem til å stoppe og eventuelt komme nærmere? Han grunner litt på det, men tenker på resten av laget som sitter postert. Per Christian bestemmer seg for å bli liggende en halvtimes tid og vente i tilfelle noen av de andre støkker dyrene tilbake mot ham.
I skumringen ved 1230 tiden trekker han tilbake og blir hentet ved vegen. I hytta løsner rim fra skjegg, øyebryn og hår mens kalde føtter og hender sakte vender tilbake til livet. De tre dyrene hadde passert mellom 2 poster uten å bli oppdaget før avstanden var over 200 meter, så det ble ikke elgkjøtt i dag heller.
|
Liker du disse nettsidene? Gi noen kroner slik at de kan bli enda bedre Dette nettstedet er laget av pairboka Friluftsliv året rundt Bestill boka fra forfatteren her
ISBN nummer: 9788292520017
Bestill boka fra din bokhandler her Bokkilden
Natur
Magasinet Vossevangen Libris HaugenBok Norli BokKlubben Libris Studia Gnist Ark bokhandel Bok&Media Bok anmeldelse Google |