Arkiv artikkel fra den 19-11--1997 Derfor dør elgenHar du jaktet en stund kan du neppe ha unngått å undre deg over at viltet ved en anledning faller dødt om på stedet, for ved en senere anledning å gå flere titalls, endatil hundrevis av meter før det stuper. Hvorfor ramler noen elger overende idet skuddet gjaller, mens andre løper trehundre meter før de stuper. Den diskusjonen har vel de fleste storviltjegere deltatt i. Hva er best? Lett kule og stor hastighet, eller tung kule og lav hastighet? Det er et sammensatt fagområde som rommer nok stoff til mange doktoravhandlinger. Treffpunkt og viltets tilstand viktigst
Mer enn 90% av storviltjegerne bruker et kaliber mellom 6.5 mm og 9.3 millimeter Kulevekt mellom ni gram og 19 gram. Utgangshastighet mellom 650 m/s og 950 m/s. Innenfor disse rammene er den viktigste faktoren hvor kula treffer, konstruksjonen på kula og om dyret er stresset, skadet eller skremt. I praksis har kulevekter og utgangshastigheter innenfor nevnte rammer mindre betydning for resultatet. Det som kan variere er hvor stor kjøttødeleggelsen blir og hvor lang tid det tar før dyret blir liggende i ro og er dødt. De tre årsakene til at viltet stuper
Årsakene til at viltet stuper er:
1. Blodtapet
2. Fysisk ødeleggelse av nervesystemet
3. Overbelastning av nervesystemet På storvilt er blodtapet viktigste dødsårsak, og den vi tilstreber. Faktor to og tre tar vi som ekstra bonus. For å få dyret til å blø ihjel raskt ønsker vi en stort kanal tvers igjennom hjerte- og lungeregionen — et område med stor blodsirkulasjon. Dyret skal så raskt som mulig miste blodtrykket, slik at hjernen går tom for oksygen, slutter å virke og til slutt kobler ut hjertet. Det er forskjell på inkapasitet og død
Inkapasitet innebærer
— at viltet ikke er bevist
— at viltet ikke forflytter seg
— at dyret som regel glir inn i døden dersom denne ikke inntrer momentant. Når vi opplever at viltet går rett i bakken, er det som regel innkapasitet vi oppnår. Hjertet vil ofte fortsette å slå i enda noen minutter, og det kan også være hjerneaktivitet selv om viltet er bevisstløst. Etter en stund glir dyret inn i døden. Momentan inkapasitet oppnår vi når hjernen eller ryggraden er ødelagt. Forskerne strides også om dette kan oppnås gjennom forskjellige biologiske mekanismer der den forlengede ryggmarg påvirkes slik at viltet momentant blir bevisstløst. De to misforståelsene
I. Høyhastighetskuler
II. Anslagsenergi
I. Høyhastighetskuler
Slugs som skytes fra haglegevær er primitive saker. Omtrent samme hastighet og konstruksjon som de eldste munnlader våpnene før det ble rifler i løpene.
Utgangshastigheten er lav, kulevekten høy og kulebanen er krum som en regnbue. Likevel er det få moderne våpen som kan konkurrere med skuddvirkning og sårkanal. Ja, det er faktisk bare ekstreme kalibre som 300 Weatherby Magnum som kommer i samme klasse som slugs. Begrepet sjokkeffekt og høyhastighetspatroner er altså en misforståelse. Det er IKKE forskjell på sårene fra høyhastighetspatroner og lavhastighetspatroner. II. Anslagsenergien er av mindre betydning
I seg selv har anslagsenergien liten betydning. Det er hvordan overføringen av energi mellom kula og kjøttet foregår som bestemmer effekten. Altså hvordan denne energien brukes til å lage et stort sår tvers gjennom viltet.
Jegerne som jakter med pil og bue vet at en jaktpil med lavere anslagsenergi enn en salongriflepatron lager en like stor sårkanal som ei blyspisskule fra en 30.06 patron. — Hvordan er dette mulig?
Årsaken finner vi i den barberbladkvasse kniveggene på pilspissen. Denne skjæreprosessen krever lite energi. Av anslagsenergien til riflekula går det vekk mye energi til å endre fasongen til soppform, til varme, samt til å rive, slite og knuse en sårkanal gjennom viltet.
Et annet interessant eksempel er massive kobberkuler som Barnes X. Med en slik kule hevder flere yrkesjegere forfatteren har vært i kontakt med at du får omtrent samme effekt med en 30% til 40% lettere kule enn tilsvarende tradisjonell kule av kobber og bly. I praksis betyr det at en 125 grains (8,1 gram) kobberkule gjør samme jobben som en tradisjonell 180 grains (11.7gram ) blykule. Det er lettere å kontrollere ekspansjonen hos kobberkuler, slik at det er mindre sjanse for at kule går i stykker eller ikke ekspanderer i det hele tatt. Framdelen på en ekspandert kobberkule er flatere enn en hos en tradisjonell kule. Dette kan gi større energioverføring og en større sårkanal. Andre fagfolk på området hevder at kobberkule ikke har noen fortrinn framfor tradisjonelle kuler.
En tredje interessant observasjon er av to kuler med samme konstruksjon og samme anslagsenergi. Der vil kula som med størst diameter lage den største sårkanalen. I de fleste tilfeller er det størrelsen på sårkanalen som avgjør hvor raskt dyret blir inkapasitert. ((Se bildene figure4.gif og figure7.gif)). Effekten avhenger altså av hvor mye energi som overføres til viltet og hvordan denne energioverføringen skjer. De fire mekanismene
1. Innslaget
2. Biologiske mekanismer
3. Midlertidig hulrom (temporary cavity)
4. Varige sårskade (permanent cavity) 1. Innslaget
I samme øyeblikk kula trenger inn, sendes det en sjokkbølge gjennom viltet. Noen hevder at denne sjokkbølgen er i stand til å lamme nervesystemet og endatil drepe viltet. De fleste forskere hevder at denne sjokkbølgen ikke har nevneverdig betydning hverken for sårskadene eller inkapasiteringen av viltet. Dette er et av de hvite feltene som enda ikke er helt klarlagt, og som kan bli kilde til de berømte utsagnene: nyere forskning viser………... 2. Biologiske mekanismer
Her ligger nøkkelen til at vilt blir liggende på skuddstedet, mens andre dyr etter identiske sårskader kan være i aktivitet lenge etterpå. Det er et stort antall kompliserte fysiologiske mekanismer som starter ved en skuddskade. En del forskere hevder at noen av disse mekanismene kan gjøre viltet bevisstløst helt momentant, gjennom at den forlengede ryggmarg kobler ut bevisstheten. Vi kjenner noen av disse biologiske mekanismene, men ikke så godt at vi kan dra nytte av dem under praktisk storviltjakt — enda. 3. Midlertidig hulrom (temporary cavity)
Når kula ekspanderer til soppform, knuser og skyver den kjøtt og vev foran seg og ut til siden med stor kraft. Når kula har stoppet eller passert gjennom viltet, er mye vev spent som en gummistrikk i kulens fartsretning. I samme øyeblikk den spente strikken går tilbake, dannes det et hulrom på tvers av skuddretningen som kan være 10 til 15 ganger større enn kulediameteren. Dette hulrommet eksisterer bare noen hundredels sekunder og kalles midlertidig hulrom. Dette midlertidige hulrommet river og sliter i stykker muskulatur, organer og bein som ligger langt vekk fra den varige sårkanalen. 4. Varig sårkanal (permanent cavity)
Er såret som kulen lager på sin ferd gjennom viltet. Volumet og lengden av sårkanalen er avgjørende for hvor raskt dyret mister blodtrykket og stuper. Størrelsen på sårkanalen avhenger av flere faktorer. Blant annet hvilken vevstype det er snakk om. Eksempelvis blir sårkanalen i lever ti ganger større enn i vanlig muskelvev, altså kjøtt. Store blodårer og hjerte rives også lett i stykker av det midlertidige hulrommet og bidrar også til en stor varig sårkanal. Lungevev og muskelvev derimot er svært motstandsdyktig mot både midlertidig og varig hulrom. Momentan innkapasitet
Øyeblikkelig lammelse
Momentan innkapasitet kan vi kun basere oss på ved treff i hjerne og ryggsøyle. Nervesystemet ødelegges og viltet stuper på stedet. Som en god tommelfingerregel skyter vi ikke storvilt i hjernen eller ryggsøylen, fordi det vitale området bare utgjør omlag 10% av treffområdet og derfor er for lite til sikre treff. Den forlengede ryggmarg
Gjennom å utløse en biologisk mekanisme får vi like effektiv inkapasitering som ved treff i hjerne og ryggsøyle. Dersom den forlengede ryggmarg under spesielle omstendigheter får sterke smerteimpulser, kobler den ut bevisstheten. Dette fører til momentan innkapasitet — og etter en liten stund glir viltet som regel inn i døden. Mange forskere hevder at en slik biologisk mekanisme ikke eksisterer. Andre forskere hevder det motsatte. Det som vi imidlertid vet at det ikke er mulig å basere seg på at denne biologiske mekanismen skal tre i kraft. Noen ganger virker den. Andre ganger uteblir den. Weatherby's knall og fall erfaringer
Roy Weatherby — opphavsmannen til Weatherby Magnum kalibrene og riflene — har gjort en del interessante erfaringer under sine jakter på blant annet afrikansk hjortevilt. Han har plassert skudd med svært høy hastighet i områder med mye nerveceller, blant annet vomskudd og treff i låret. I et stort antall tilfeller har han opplevd knall og fall resultater. Under norske forhold ser Weatherby teorien ut til å ha noe for seg på rein, rådyr og ofte på hjort. I mindre grad stemmer den på elg. Varmintkuler på muldyr
Da amerikanerne skulle utrydde en stamme ville muldyr med kroppsvekt på mange hundre kilo, brukte de 3,6 grams kule med utgangshastighet på over 1.100 m/s og varmintkuler. Dette førte naturlig nok bare til kjøttsår, men muldyrene stupte på stedet.
Det finnes også tilfeller hvor mennesker har stupt momentant av streifskudd fra 22 short på innsiden av låret. En kirurg i Oslo har opplevd hjertestans under brokkoperasjon mens han sydde i bukskinnet hvor det er spesielt mye nerveceller.
— Hva er årsaken til denne øyeblikkelige innkapasiteringen? Framtidens storviltpatron
Smerteimpulsene kan i noen situasjoner utløse en biologisk prosess som lammer områder i den forlengede ryggmarg. Denne delen av nervesystemet styrer bevisstheten. Det er imidlertid ikke klarlagt hva som utløser denne mekanismen. Det vi imidlertid vet er at stoffet atropin hindrer denne effekten. Det lar seg vanskelig gjøre å utløse denne mekanismen på dyr som er stresset eller skadet. Når vi vet at atropin forebygger, da finnes det trolig stoffer som kan bidra til å utløse mekanismen. Trolig vil framtidens storviltpatron innehold nettopp et slikt stoff.
Momenter som bidrar til å overbelaste nervesystemet
— Dyret ikke er stresset eller skremt når kula slår inn
— Stor energioverføring til vev med mye nerveceller.
Den beste storviltpatronen
— dreper dyret raskt og sikkert
— gir rask innkapasitet — dyret slutter å forflytte seg
— gir moderat kjøttødeleggelse
Om en god storviltpatronen har stor hastighet eller stor kulevekt kan vi ikke si noe om. Det vi kan si er at: Den ideelle kula dobler diameteren og lager en sårkanal gjennom dyret. På vei gjennom dyret overføres praktisk talt all energi. Hullet gjennom dyret er slik at blodet raskt kan komme ut. Kula skal knuse og rive istykker blodårer og områder med stor blodtilførsel, slik at blodet raskt kan renne ut av dyret. En storviltkule må ekspandere men samtidig være solid nok til å slå seg gjennom eksempelvis bogbeinet. Hastigheten bør være mindre enn 900 m/s ved innslag i viltet.
Stor kjøttødeleggelse får du når
1. Kula splintres opp mer enn 20% på sin vei gjennom viltet
2. Kula har en fart på over 900 m/s når den treffer viltet. Få storviltkuler er konstruert for å fungere ved så stor hastighet. Alt for mange kuler vil splintres opp langt mer enn 20%,. Det fører til at overføringen av energi ikke blir slik vi ønsker.
3. Kula begynner å skjene ut til en av sidene på vei gjennom viltet.
4. Kula rotere rundt sin egen lengdeakse — slår kolbøtte på vei gjennom viltet.
Kort, flatbunnet, rundneset kule og rent skuddfelt
For å oppnå effektiv avliving bør du bruke en kule som er kort, er rett avkuttet bak, og rund eller butt foran. Velger du en med mellomvegg der mantel og bly er loddet sammen, unngår du ofte punkt en. Punkt tre og fire kan du gjøre noe med. Først og fremst sørge for at det er rent skuddfelt. Selv det minste gresstrå vil få kula ut av balanse. Kuler som har avsmalnende bakkropp, såkalt boattail — båt formet akterparti — har lettere for å gå kast i kast eller skjene ut.
Liten og kjapp eller stor og tung
Hva er forskjellen på en 6.5-06 med en 9 grams kule som har utgangshastighet på 1000 m/s og en 9.3x64 som sender av gårde en 19 grams kule med 785 m/s? To patroner på hver sin ende av skalaen.
Når en 9,3 ekspanderer, og dobler kaliberet, passerer en plugg med diameter 18.6 mm som går gjennom elgen. Når 6,5’en gjør det samme, blir pluggen på 13 millimeter. 9,3 har altså 43% større diameter.
Dersom en 19 grams kule splintres opp og mister fem gram av kulevekta, går det gjerne bra. Om det samme skjer for en 9 grams kule, vil du ofte skadeskyte.
Mange av storviltkulene på markedet er ikke beregnet på hastigheter opp mot tre ganger lydens hastighet. Spesielt ikke om det også er snakk om å passere gjennom store bein slik som bogbladet på en elgokse. Dersom du likevel har en kule som er god nok - eksempelvis en massiv kobberkule - oppnår du flater kulebane, mindre foranhold om viltet beveger seg og mindre vindavdrift med en høyhastighetspatron. Disse egenskapene vil du likevel ikke dra nytte av før skuddholdet overstiger 200 til 250 meter, fordi treffområdet på storvilt er så stort at du nok vil treffe like sikkert med 9,3 kaliber. Storviltet vil trolig felles like humant med begge patroner. Hvor stor kjøttødeleggelsene blir vil først og fremst avhenge av treffpunkt og dernest av hvilken kule du bruker.
Fasitsvar fins ikke i når det kommer til praktisk jakt! | 
