Arkiv artikkel fra den 20-11--1993 Bisamjakt Den arktiske vinternatta har sluppet sitt kalde grep om Øst-Finnmark. I Pasvik holder telen på å forsvinne fra de fleste myrene, men ikke alle. Noen av myrene har permafrost og har ikke vært fri for tele på over 15 000 år.
Vårsolen tar så det virkelig kjennes. Den første myggen har fått seg noen drabelige slurker blod fra nakkene våre. Det er en varm vindstille ettermiddag i mai som tiner knoppene på bjørka og får naturen til å kraftsamle mot en ny sommer. Vi sitter i en kano på Pasvikelva. Floden som danner grensen mellom Russland og Norge har enda ikke fått noen vårflom . Det er bare åpne råker i partier med sterk strøm. Vannstanden er lav. Bisamene er ute av hulene sine. Dykker ned på bunne og henter opp røtter fra vannplanter som de tar med opp på iskanten der de koser seg med lekkerbiskenene i den stekende vårsolen.  | Bisam jakt er ikke den største jaktlige utfordring, men en fin natur-, kano og våropplevelse.
|
Redningsmann for gjengrodde tjern
Pasvikelva ligger blank og klar som et nypusset stuevindu.
Helt uten varsel er han der. Han svømmer langs iskanten, glir lydløst framover, bare en liten baug-bølge røper den lave profilen. Hvor han kom fra så vi ikke. Han bare var der. Han svømmer rett forbi kanoen på 1-1½ meters hold. Med halen er den over en halv meter lang. I det han dykker ser vi en lang bred skjellkledd hale. Det er ingen tvil. Det er enda en bisam av samme sort som vi nettopp fikk i Connibear fellen.
Innlandsfisker Kjetil Rasmussen har sett mange av dem. Han har både fått dem i ruse og sett dem i sivet. Kjetil setter pris på denne lille gnageren. Bisamen hindrer små tjern i å gro igjen av vannplanter og av skinnet blir det flotte luer. Det er ingen tvil om at bisamen er redningsmannen for mange små tjern som holder på å gro igjen. Bisamen beiter på vannplantenes røtter og gjør tjernene på nytt levelige for fisk og ender.
Om sommeren beiter de på rotdelen på vannplanter, insekter og hva de ellers kommer over. Kanskje også fisk. Om vinteren bor de i stor huler i strand- eller elvebredden. På plasser med vannplanter bygger de store såter som de er oppe og hviler i, tygger vannplanter som de henter under isen og trekker luft i. Jeg tror ikke det er vanlig at de overvintrer i disse såtene.
Bisam ble trolig første gang sett i Grense Jakobselv i begynnelsen av seksti tallet. Det har også senere vært enkelt observasjoner av bisam i Øst Finnmark, men det var først i 1990 at den ser ut til å ha fått varig fotfeste i Norge.
| 2. Kjetil Rasmussen med bisamrotte fanget i Connibearfelle. En effektiv måte å fangste bisam gjennom hele året.
|
Så langt bare Finnmark
Finnmark er så langt det eneste område i Norge som har livskraftig bisam stamme. Bisamens anonyme levesett gjør at få har sett den selv om store deler av fylket har en livskraftig stamme, på flerret titalls tusen individer. Størst sjangse for å få se bisam er det fra isløysinga og framover i mai. Da bruser det i blodet og han er på farten både sent og tidlig. Om ettermiddagen på varme vårdager er bisamen i størst aktivitet. Nå vårflommen kommer og vannstanden stiger slik at vannet kommer inn blant sivet, er jaktiden over. Da holder bisamen seg inne mellom vannplantene og er vanskelig å få øye på. Derfor strekke den reelle og effektive jaktiden seg bare over noen ganske få uker tidlig om våren.
| 3. Kano er det mest hensiktsmessige fremkomstmidlet for bisam jakt. Velg en kano som er stødig og trygg å skyte fra. Vannet er kaldt tidlig om våren!
|
Sprer seg raskt
Spredningen skjer vår og høst og med en fart på 10 km pr år. Den sprer seg både gjennom vassdrag i ferskvann og langs kysten.
Bisamen foretrekker dype elvepartier med torv bredder og meget svak strøm. Foruten vannplanter spiser bisamen gress og vier. Om vinteren finner bisamen mat under isen som den spiser i hulen eller i bisamstakkene. Det er trolig vinterbeite som begrenser bestanden.
Allerede nå ser det ut til å være bisam i alle vassdrag i Finnmark med rike forekomster av vannplanter. Bisamen kvier seg ikke for saltvann og det er flere ganger sett svømmende bisam ytterst i Jarfjorden i Sør-Varanger. Det er mange kilometer fra nærmeste naturlige vassdrag og mer enn to kilometer fra land. Det sies at det skal være bisam på Skogerøya utenfor Kirkenes. For å komme dit må den svømme over en kilometer i saltvann.
Fra Sverige
Store områder av Nord-Sverige har sterke bisam bestander. Derfor er det trolig bare snakk om år før de krysser grensen fra Sverige slik at også andre fylker i Norge også får bisam som berikelse av faunaen.
| 4. Sakte glir kanoen nedover mot bisamen som sitter på iskanten og koser seg i vårsolen med røtter av vannplanter
|
Stor utbredelse
Bisam finnes i to utbredelse områder; Fra Frankrike og til Romania og i Russland, Finland og Sverige.
Den ble innført til en rekke europeiske land ved århundreskiftet og til Sovjet i 1927. Russerne anla oppdrettstasjoner ved Moskva og på noen øyer i Kvitsjøen. På Kola ble de første dyrene sluppet ut i Lappland naturreservat i August 1931. Nesten 1000 bisam ble satt ut på Kola i tiden 1931 til 1936. På slutten av -40 tallet fantes bisam over nesten hele Kola.
Stor produksjon
I Finnmark ser det ut til at bisamen foretrekker huler utgravd i sand eller i torv bredder. Hulene ligger 25-40 cm under jorden og kan være utformet som et revehi med en rekke tunneler og utganger. Utgangene er som regel under vann, men om vinteren ser det ut til at den ordner seg så den kan komme ut å vandre på land. Deler av gang systemet er utformet som store rom og der hamstrer bisamen opptil 20 kg vinterforåd. Selve boligen er polstret med starrgras og ligger tørt.
I det sydligste området kan hunnen få 2-3 kull i året med inntil 10 unger i hvert. På Kola kan Bisamen av og til få 2 ungekull i året. Med andre ord kan et par bisam i løpet av ett år øke til 32 individer, og ungene er i tillegg forplantningsdyktige første året.
Bisamen finner det meste av maten under vann og er kun i overflaten for å trekke luft, "varme seg" i solen og stelle pelsen. Bisamen lever derfor et meget anonymt liv og et tjern kan ha en god bisam bestand uten at en ser noe særlig til dyrene. Det er kun senhøstes at den lager de karakteristisk "bisam stakkene" som røper dens eksistens.
Av naturlige fiender har bisamen mink, rev, løshunder og havørn. Reven og løshunder kan grave opp bisamens hule eller hytter. I tillegg må bisamen være en utrolig fin lekkerbisken for store gjedder og store ørreter. Trolig kan vi vente oss nye rekord gjedder fra gode bisam områder. | 5. Vi sitter urørlige i kanoen og lar strømmen føre oss nedover og på hold av den lille søte med det myke, vakre skinnet.
|
Fin naturressurs
I Finland omsettes det i følge det finske bladet "Jägaren" årlig 500.000 bisam skinn. I Sverige ligger skinnprisen på ca 20,- og i Finland omtrent det dobbelte. Bisam bestanden varierer i sykluser på 4-7 år. På Kola er det drevet bisam fangst siden 1936 og i gode år blir det levert nesten 4 ganger så mange skinn som i dårlig år.
Første inntrykket av en bisam er "mini bever", og det er også oppnavnet på den i Canada hvor den er hjemmehørende. Imidlertid mangler den svømmehud mellom tærne og halen er mindre flattrykt. Bisamens hale er lengre, smalere og er flattrykt vertikalt. Kroppen gir inntrykk av å være mindre klumpete en beverens og kanskje bedre tilpasse et liv både på land og vann.
Voksne dyr kan veie 0.5 -2 kg med kropps lengde på 24-40 cm. Halen er 20-28 cm lang. Beveren har bevergjel. Bisamen har moskus kjertler. Derfor kalles den også moskus rotte.
En voksen bisam veier ikke stort så det er følgelig lite kjøtt. I sammenligning veier en voksen bever over 20 kg. Bisamen er ikke særlig sky og når han først finner det for godt å svømme i overflaten kan han komme på kloss hold. Det er lett å forveksle svømmende bisam og mink i dårlig lys.
Skadedyr?
I alle områder hvor det blir for stor mengde av et dyr vil det ofte bli konflikter. I mellomeuropa hadde man tidligere profesjonelle bisam jegere i områder med overtallige bisam stammer. Problemet var at bisamen beitet på dyrket mark og kunne gi betydelig avlingstap. I Pasvik har bisamen gnagd hull i båter og hult ut grunnen under båtnaust. Om vinteren vandrer de ofte langt av gårde og søker inn i bolighus, inn på låver og i uthus. Skade omfanget har fram til nå vært minimalt i Norge. | 6. Her serveres det for alle penga!
|
Nyttig tilskudd til faunaen
I Sverige ser én på Bisamen som en nyttig liten kar som redder vann og vassdrag fra å gro igjen av vannplanter. Derved blir forholdene bedre for fuglelivet og fiskebestanden. Bisamen lever av vannplanter. Den spiser bare rotdelene slik at resten flyter opp og kan danne matter av råtnende vannplanter. Et nyttig sportegn for en fangstmann eller bisam jeger.
Mink, mårhund og bisam
Disse tre dyrene kommer alle fra et annet kontinent. De to førstnevnte fører lite godt med seg. Hvilke konsekvenser får en sterk bisam stamme for den sårbare naturen i Nord-Norge? Vil den overbeite vannplantene i noen områder slik at det går ut over gress endene? Hvordan vil en rik bisam stamme virke inn på reve bestanden? Vil reven få lettere for å komme seg gjennom vinteren slik at revestammen øker raskt og beskatter andre arter på andre tider av året? Jakter de store rovfuglene bisam? Mårhund og bisam kommer fra samme kontinent. Vil tilstedeværelse av bisam gjøre at mårhundene klarer seg bedre? Hvilke konsekvenser har en stor bisam stamme for fisk? Hvilken posisjon vil dette dyret skaffe seg i den sårbare naturen i Nord Norge? Kan den spre sykdommer? Hvordan vil bestanden av bisam virke inn på bestanden av store rovfisk?
| 7. En bisam er ikke rare skrotten, men med 50-100 stk på en helg, blir det likevel en anseelig mengde kjøtt og skinn. |
Uhensiktsmessig jakttid
Jaktiden på bisam går fra august og til 15 mai. Den 15 mai er det bare ganske få områder i Finnmark som er isfrie, og da partier med sterk strøm. Bisam trives best i områder med stille flytende vann og mye vannplanter. Disse er gjerne islagte fram til juni og bisam er dermed lite tilgjengelig for beskatning.
I august er det mørkt om natten og ettersom bisamen er natt aktiv og holder seg mye i ro om dagen er det ikke mulig å drive noen effektiv form for beskatning på denne tiden. I august er det også jakt på gås og and og da foretrekker de fleste jegere disse artene fram for den lille bisamen som sjelden veier over en kilo, har langt mindre mat verdi og er liten jaktlig utfordring.
Skal det være mulig å kunne beskatte og regulere bisam stammene må høstingsperioden flyttes til den perioden hvor de er tilgjengelige. Det bør også være mulig å klassifisere den som skadedyr der bestanden blir overtallig, noe som kan tenkes for Nord-Norge i løpet av noen år.
Jakt fra kano
Bisam er lite redd kano og det er følgelig beste måte å drive bisamjakt . I Sverige er det vanligst å bruke salongrifle. Skuddholdet blir sjelden lengre enn 10-15 meter, og fra en stødig kano går det greit. Ellers er hagle et greit våpen, men med kort skuddhold blir det svært mye hull i skinnet.
Vi glir sakte medstrøm med kanoen langs iskanten. Helt urørlig i kanoen med hagla i fanget. På femten meters avstand lurer vi hagla forsiktig opp og avliver dyret med et velrettet skudd. Med salonrifle som ikke ødelegger så mye skinn, kan man lag kanoen gli inn på 5-10 meters avstand. Av og til enda nærmere. Bisamjakt er altså ingen spennende og utfordrende jaktform, men det er fin opplevelse å la seg steke i den varme vårsolen mens vi sakte lar kanoen gli langs iskanten. Kanskje like mye en naturopplevelse som en jakt opplevelse. Om du bruker salonrifle skal du tenke på hvilken retning du løser skudd, ettersom kula som regel alltid vil slå opp igjen og fortsette et stykke bak bisamen.
Beste jaktiden er fra de første råkene åpner seg og til vannstanden begynner å stige fram mot vårflommen. Når vannet stiger, all isen forsvinner og bisamen kommer seg inn mellom vannplantene langs breddene, blir den vanskelig å få øye på, og det blir bare skudd mot dyr som svømmer i vannet. Fellefangst
Bisamen kan også tas effektivt hele året med felle. Om vinteren settes fellene foran inn og utgangshullene som de bruker for å gå ut av hulene. Mens det er åpent vann settes fellene på steder bisamen svømmer fast. Eksempelvis gjennom dreneringsrør, små bekker osv. Når du går langs strand vil du se små grøfter under vann som bisamen svømmer inn og ut av hulene gjennom. Med et lede gjerde og en felle kan de tas effektivt der. Ofte er det vanskelig å finne slike huler. Da er det stor hjelp i en hund. De fleste hunder markerer bisam hulene ut fra lukten som siver ut. Med en god hund kan man finne de fleste bisamhulene i et område. Hunder er et godt hjelpemiddel for å sette ut feller til bisam hele året. Flyter
I motsetning til bever og sel, så flyter alle døde bisam. En enorm fordel. Dermed mister man ikke et eneste dyr. Bisamen er også temmelig lettskutte. Fin mat
Det er ikke mye mat på bisamen, kanskje litt mindre enn på ei rype. Imidlertid blir det førsteklasses saker fra et dyr som nesten bare lever av vannplanter. Smaken er noe mellom har og and og er overraskende mørt og saftig. Vi gryte stekte det og var svært positivt overrasket over den fine kvaliteten. Det er mest bekken partiet og lårene som har kjøtt. Resten er fin hundemat eller kan brukes til å koke suppe på. Skinn i særklasse
Bisamen er lett og rask å flå. Klipp av alle benene med en saks. Gjør et ovalt snitt rundt hale, anal- og kjønnsåpningen. Deretter dras skinnet av. Det er gjort på et halvt minutt. Skinn kåper, luer og andre plagg av bisam skinn er svært myke og behagelige. I Sverige er det ikke uvanlig å sitte igjen med 50 - 200 skinn etter en weekend med bisam jakt, så selv om hvert skinn er lite, blir det fort mange skinn. Uten jakt tradisjoner
Sverige og Finland har etterhvert gode tradisjoner og ivrige bisam jegere, men i Norge er det knapt noen som viser interesse for å beskatte dette viltet. Vår jakt på bisam er en fin vår- og kanotur som gir en fin jakt opplevelse på en tid av året som ellers ikke forbindes med jakt. Myke varme skinnplagg for høstjakta kan det også bli. Forhåpentligvis vil jegere få interesse for dette viltet etterhvert som det blir alminnelig i stadig større deler av Norge.
| 
