Andejakt med spisshunder

Søvnen sitter enda i kroppen. Den rå nattekulda i slutten av august trenger gjennom vadmelsbukser og tykk ullgenser. Store dotter med morgentåke glir over småtjernene og skaper en trolsk stemning i den mørke skogen. Kombinert med det grå lyset, ville jeg neppe løfte øyenbrynene om ei hulder plutselig sto foran meg, eller nøkken stakk hodet opp av det svarte myrvatnet i tjernet. Den lettbygd spetsen danser i lett, nesten uvirkelig galopp over de surklende myrene som omkranser de nesten talløse tjernene i skogen. Den gamle urhundtypen hører liksom til i miljøet bland hulder og troll. Om en liten stund vil den lette og lystige spetslosen klinge mot ender som rolig svømmer omkring ute på et av tjernene, trollbundet av urhundens lyse og lystige skjelling. Bli med på andejakt med skjellende hund.

Forsiktig ansmygning
Lurer forsiktig sekken med mat og termos ned i lyngen. Tar på ansiktsmaske og lader hagla. Ikke lett å kommer fram uten å brekke kvister i den tette, grønne blandingskogen. Må ta tiden til hjelp. Den lystige losen gjør det lett å holde kursen. Det første jeg får øye på er den logrende kvite halen på Lady som står ute på en flytende torvtue i full los. Går ned på fire og kryper fram til en mosekledd stein som gir godt skjul. De to stokkendene svømmer rolig frem og tilbake i små å sirkler 10 meter utenfor hunden. De er litt nysgjerrige, men samtidig ikke helt trygge på den gneldrende lille reven.
Hagla er klar og det er bare å vente på at det rette øyeblikket skal innfinne seg. Holdet er passe, men en svømmende and har mye av de vitale organene under vannlinja. Med litt overhøyde går det bra, men det er det ikke denne gangen. Endene svømmer litt utover, men så mot spetsen igjen. Så skjer det jeg har ventet på. andriken reiser seg litt i vannet og strekker søvnen ut av kroppen. Skuddet går, den andre anden tar til vingene. Kommer lynraskt på beina og får den flyktende anda i en heldig fluktskudd. Hadde Lady vært dreven, vill hun nå kastet seg på vannet og svømt ut og hentet begge fuglene. Men nei. For det første er det kaldt i været og for det andre kan hun ikke vasse ut, men må hoppe rett ut dit det er bunnløst, og det tørr hun ikke. Den teleskopiske slukstanga kommer fram og snart er endene likevel på land.

Ikke så effektivt, men mye mer spennende
Den mest effektive måten å drive andejakt på er uten tvil å bruke et tyvetalls lokkeender som ankres opp i et våtmarksområde 15 meter unna et kamuflasjenett hvor det sitter en eller flere jegere på kampingstoler med kaffekoppen og hagla klar.
Endene flyr lavt over lokkefuglene eller slår seg ned blant dem. Deretter starter kanonaden. Uten tvil effektivt, men vi jakter jo ikke lenger for å få mest mulig mat, men for å få fine opplevelser. Da kan andejakt med skjellende hund være et godt alternativ. Det er ikke på noen måte så innbringende som jakt med lokkeender, men utrolig mye mer utfordrende og spennende. Ikke minst er det en aktiv jaktform, der du slipper å sitte å vente på at viltet skal komme, og du kan jakte i biotoper hvor det ellers ikke jaktes ender.

Nye typer jaktområder
Jakt med lokkeender er mest effektivt i forbindelse med at endene trekker om morgen og kveld samt under høsttrekket. Som regel jaktes det langs endenes trekkrute eller i våtmarksområder, men det er jo som kjent ender også i mange andre typer natur.
Med skjellende hund kan du jakte i skogsområder med mange småtjern, langs små gjengrodde elver og ute ved kysten. Med hund jakter du over langt større områder i løpet av en dag og får en mer “fartsfylt” jakt. Hunden finner endene ved øyekontakt eller på overvær. Om de inne i sivet begynner hunden å skjelle slik at endene søker ut i åpnet vann, men ofte ikke lenger vekk enn at du kan skyte med hagle. Det virker om de er nysgjerrige på hunden. Et annet fortrinn med spetsjakt etter ender at det er like effektivt hele dagen.

Mange spisshundraser er egnet
All spisshunder kan brukes til andejakt. Buehund, grå- og svart elghund, finsk spets, akita inu osv. På Kola brukes Laika mye til ande- og gåsejakt. Det viktige er å prege dem på ender så tidlig som mulig. Skyt ender for hunden som unghund, og den vil jakte and resten av livet. Spetsen kan ikke fordra lukten av ender og vil som regel ikke spise dem, men finner stor glede i å jakte. Mest kjent er jakten på lom og fiskeender med skjellende hund. Disse blir som regel svær nysgjerrige på hunden og kommer ofte inn på få meter. Kanskje synes de det er artig å erte hunden. Erfaringsmessig er en skjellende spisshund effektiv til alle andearter. Noen steder også gås.
Jakten foregår ved at hunden søker gjennom terrenget som etter elg eller skogsfugl og når endene er lokalisert begynner hunden å skjelle. Dermed avledes fuglenes oppmerksomhet og jegeren hører hvor hund og fugl er, og kan smyge seg usett på skuddhold.

Apporterer
Finsk spetsen Stella kunne som unghund ikke fordra vann enten det var i bekker som skulle vasses over eller mer hurtigrennede elver, men skjelte ender gjorde hun mer enn gjerne. Etter å ha skutt et par ender som uforskammet svømte 10 meter foran nesen på henne, vasset hun i ren frustrasjon ut så langt det gikk og la deretter på svøm. Stella apporterte endene og kom lykkelig og stolt på land, med to ender og var dermed kurert for vannskrekken. De fleste hunder som blir ivrige nok på andejakt begynner etter min erfaring etter en stund også å apportere.

Eldgammel jaktform
Andejakt med små skjellende spisshunder er en urnordisk jaktform. Endene blir ofte så trollbundet og nysgjerrige på hunden at de kommer inn på 4-10 meters avstand. Våre forfedre hadde da sikkert en lett match med sin pil og bue. Fra vårt århundre er det mange skildringer og tegninger av jakt på fiskeender med skjellende hund. Endene kommer svømmende nær bort til hunden for å ta den i nærmere øyesyn, eller kanskje for å erte den. Hunden fanger endenes oppmerksomhet, slik at jegeren forholdsvis lett kan smyge seg på hold. Denne jaktformer er best tidlig på høsten. Når først høsttrekket er begynt er fuglene oftere lette i baken, slik at de tar til vingene.

Vår- og mytejakt på gås
I Finnmark, Finland og på Kola ble det tidligere drevet vårjakt på gås. Da kunne spetsen “gjete” gjessene sammen eller jage dem ut på en myrputt. Spetsen holdt gjessene samlet og fanget fuglenes oppmerksomhet, slik at jegeren kunne komme på hold. Dette fungerer sjelden om høsten, men er effektivt om våren. I dag er det bare i Russland at det drives vårjakt på gås med spisshund.
En annen bruk av spisshunden til matauk på Nordkalotten var å drive gåsunger og voksne mytende gjess (gjess som skifter fjær og for en periode ikke kan fly) hjem til gården, der de kunne fores opp og slaktes. Gåsungene ble faktisk helt tamme etterhvert og når høsten kom og de så sine artsfrender begynne å trekke hadde de ingen ønsker om å følge etter.

Rifle eller hagle?
Det ideelle våpnet for småviltjakt med spets er som regel en kombi. Ofte er det mulig å komme inn på haglehold og skyte endene med overhøyde eller i det de strekker seg i vannet. På steder hvor det er en bred myr rundt vannet er rifle det mest fornuftige. Problemet er at alle kuler rikosjetter mot vann, slik at man må tenke på hvor kula vil ende opp etter å ha passert viltet. Husk at kule kan rikosjetter opp til 90º i begge retninger. Det er fort gjort å skyte sin egen hund på en rikosjett! Ved bruk av rifle er det gunstig å bruke helmantel og om mulig legge skuddet i magen slik at ikke kjøttet blir skadd. Prøv så langt det er mulig å skyte fra overhøyde. En lakseand har faktisk alle vitale organer bortsett fra hodet under vannlinja.
Dersom anda ikke har oppdaget jegeren når det første skuddet avfyres, lar de som oftest være å ta til vingene. Ofte skyter jeg 2-3 ender om gangen med rifle. Det virker som om endene blir “trollbundet” av den losende spisshunden.
Ved bruk av hagle er det lurt å bruke den største haglstørrelsen som er i handelen og ikke skyte på hold over 15 meter på svømmende ender. Faktisk ikke over 10 meter på siland, laksand og skarv er min erfaring. En god ide kan være å vente til endene “setter “ seg i vannet og strekker på kroppen slik at brystet kommer opp, eller at du reiser deg og støkker dem slik at de tar til vingene når du har krøpet på hold. Dermed kommer endene opp av vannet og treffområdet blir langt større. Det blir som regel ikke så tung bør hjem etter en dag med spisshund etter ender, men jaktopplevelsene er ofte store.

Dette nettstedet er
laget av papirboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her