| Arkiv artikkel fra den 28-11--1993 Laikaens japanske kusine Akita InuI Norden har vi etter hvert et utall forskjellige jakthundraser, og stadig flere kommer til, blir populære eller forsvinner igen. En sjelden hunderase, ikke minst som jakthund, er den japanske nasjonalhunden akita inu. Rasen har vært representert i Norden i omkring 20 år og det omlag 250 hunder i Sverige og 450 i Norge.
Akita har vært representert i SM i viltspor, en rekke hunder er godkjente ettersøkshunder og i Norge skytes årlig et betydelig antall elg for rasens representanter. En akita brukes i sammenheng med feltregistreringer og kartlegging av bjørnestammen i Finnmark fylke. Rasen har også gjort en anstendig innsats i dressur- og agility konkurranser. En hund har vært godkjent lavine- og redningshund og ytterligere 5 er under utdanning som lavinehunder.
Det er som led hund og ettersøkshund på hjortevilt og først og fremst elg denne rasen har sin styrke. Trolig vil akita inu bli mer vanlig etterhvert, selv om den aldri blir noen konkurrent til de etablerte rasene. Akita inu er en østlig spisshund med de samme forfedrene som den finske spetsen og de sibirske laikaene. Et spesielt trekk ved akitaen er at noen hunder har svart farge i munnhulen. Noe som bare finnes hos noen av de østlige spisshundene og bjørnen. Noen av akitaene har samme farge på tungen som Chow Chow hundene. Samme opprinnelse
Våre nordiske spisshunder kom med innvandrere fra øst. Japan ble også befolket av innvandrere fra østlige deler av Asia. Det er derfor grunn til å annta at våre skandinaviske og de japanske spisshunder har samme opprinnelse fra laikalignende hunder. Eksteriørmessig og bruksmessig har også disse hundene svært mye felles. Kjennetegnene til de asiatiske spisshundene er at de er selvstendige med et robust og stabilt psyke. De knytter seg sterkt til eieren og hans familie. Akita inu har sin opprinnelse i matage inu, en jakthund fra 1600 tallet med dyp, rød farge og hvit maske. Disse hundene fikk rundt århundreskiftet navnet akita inu og var til dette tidspunkt en ren japanske rase.
Under krigen gikk det med svært mange hunder, og det ble senere krysset inn andre raser, blant annet schæfer, sanktbernhardshund og mastiff lignende hunder. Den lydløse hunden
Det som gjør akitaen så spesiell som ledhund er at den har høy halsingsterskel med et sindig og behersket gemytt, samtidig som jaktlysten er sterk. Til tross for at det lenge siden det ble drevet ledhundjakt etter bjørn, villsvin og hjort i Japan, er egenskapene fortsatt latent i rasen og interessen for store rovdyr og klov vilt er ubestridelig.
Sammenlignet med våre nordiske raser virker akitaen så rolig at en nesten får inntrykket av at den er dorsk og uinteressert. Når jaktsituasjonen oppstår, forvandles hunden til en konsentrert og målbevisst jeger. Akitaen fungerer ofte mer eller mindre som led- og bandhund fra 5-6 måneders alder, og for flere av de norske Akitaene er det skutt elg, hjort og rein lenge før ettårsalderen. Mange av våre nordiske spisshunder viser redsel for bjørn, noe som er meget sjelden hos denne rasen. Jeg har brukt akitaen som led hund på bjørn fra 14 måneders alder med forholdsvis godt resultat. Mange ønsker en hund som er spesialisert for jakt på en viltart, mens jeg har prøvd gjøre den til en allround jeger med de fordeler og ulemper det medfører. Også en hund etter fugl
Akitaen fungerer best i ledhundsele, ettersom den praktisk talt aldri gir lyd fra seg i jakt situasjoner. Ofte har store hunder bedre neser enn mindre hunder, og sammenlignet med den livlige finsk spetsen er forskjellen stor. Jeg opplever ofte at akitaen får overvær på 300-500 meters avstand på skogsfugl, mens spetsen ikke finner og tar ut fuglen før avstander er 100-200 meter. På halvannen time fant jeg 17 skogsfugler med akitaen i ledhund sele. Fuglene ble markert på samme måte som storvilt, og på ca 20 meters avstand markerte hunden eksakt plassering gjennom å stopp opp og nekte å gå videre samtidig som den intenst rettet blikket mot fuglen. Også rype og ender markeres på samme måte.
Vi har også tatt ut en mår etter en kilometers sporing. Hunden, som ikke var mer en halvannet år, ble sluppet og måret måren ble jaget opp i et tre.
Selv om akitaen virker klumpete og tung på grunn av den store muskelmassen og det massive skjelettet, er den over korte distanser like rask som laika og karelsk bjørnehund, noe den har bevist ved blant annet innhente og avlive rev. Reven hadde et forsprang på 50 meter, men kom aldri lenger enn 150.
Til andejakt er den til nytte som apportør. Den er en god svømmer med sine store poter og noe som kan minne om svømmehud mellom tærne. Imidlertid tørker den tykke pelsen temmelig sakte, så man bør være oppmerksom på faren for pelsproblemer ved for mye bading eller apportering. Akitaens selvtillit gjør den uredd og så tillitsfull at den virker naiv. Det teddybjørnaktige ansikts uttrykket bidrar også til å forsterke inntrykket av en naiv og dumsnill hund. Vinterhund
Det er mindre enn 7% hofteleddsdysplasi i rasen og albueleddsproblemer er ukjent. Begge deler er relativt vanlig hos andre storvokste raser. Derimot har det vært flere kjente tilfeller av den arvelige øyesykdommen PRA, som gjør hunden blind etter noen år.
Den robuste og forholdsvis lettlærte hunden er også tilpasset det kalde nordiske klimaet. Pelsen er tykk og kraftig med god underull. På min hund var det ikke problemer med sne som klumper seg mellom tråputer og haser når temperaturen synker under 20° Celsius, noe som kan være et problem med både arktiske hunder og våre nordiske spisshunder. Derfor tåler akitaen godt ligge ute hele året, og det er ikke nødvendig å ta særlige hensyn til hunden på turer, selv om temperaturen synker under både 20 og 30 minusgrader.
De store, nesten kvadratiske og relativt tungt bygde akitaene er godt tilpasset vanlig tur tempo utenfor sti og skiløyper med pulk eller kløv. Om lendet ikke er altfor krevende trekker en akita det dobbelte av kroppsvekt og kløver omtrent halvparten. Med en akita på 45 kilo kan man lett tenke seg at det er mye bære hjelp å få enten det er kjøtt som skal ut av skogen eller det er proviant og utstyr som skal inn. Svært lik laika
Det fins flere typer akita inu, og forskjellene kan være store. Det samme ser man også blant de forskjellige laikatypene. På Kolahalvøya har jeg møtt laikaer som har vært så tunge i kroppen at de lett kunne forveksles med Akita og likeledes akitaer som har vært så lettbygde at de bortsett fra hodeformen kunne blitt forvekslet med laikaer. Stor jaktlyst
Jaktlysten er stor hos laikaen. Min hund stilte sammen med finsk spetsen en grevling ved 5 mnd alder. I Ø.Finnmark, Norges bjørnetettest område brukes en Akita med meget godt resultat til å spore bjørn, registrere bjørnens aktivitet og finne sau som bjørnen har drept. Denne hundeeieren kombinerer Akita Inu og Sibirsk Laika gjennom å bruke laikaen som løshund og Akitaen som bandhund/ledhund i områder hvor laikaen ikke kan slippes på grunn av av beitende sau eller at man ikke ønsker å uroe bjørnen. Spesialisert ledhund
Akitaen vet knapt hva frykt er og om den slippes på elg går den ofte helt opp til elgen og skremmer den. I tillegg skjeller den nesten aldri. Derfor gir den best resultat i ledhundsele. I sommer måtte en akita inu avlives etter at den hadde kommet løs og jaktet elg på egenhånd. Den hadde gått helt inn til elgen som hadde sparket den og påført den så store indre skader at den måtte avlives. Som løshund på bjørn kan den trolig være egnet sammen med en halsende hund, men dens noe bedaglige vesen og massive kroppsbygning gjør at den ofte vil ha et tregt søk. Lett og tung type
Den store, tunge typen er kommet til Norden fra England og USA, der den brukes som tjenestehund og vakthund i sammenhenger der det er ønskelig med en avskrekkende og dominerende hund. En hannhund av denne typen er rundt 67 cm høy, nesten kvadratiske bygd og veier 45-55 kilo. Den japanske typen er omlag like høy, men betydelig lettere bygd med vekt på hannhund på 30-40 kilo. Spesialisert ledhund
I Japan brukes akitaen som selskaps- og utstillingshund, og det avles på ansiktsuttrykk og hundens verdige holdning. Også i Norden omtales akitaen av og til som en slags guddommelighet, men for det meste brukes, oppdrettets og avles Akitaen etter rasjonelle normer. Akitaen er trolig en av de mest robuste og anvendelige all round hunder for nordiske forhold. Den kan brukes til jakt på de fleste viltarter, selv om den har sin styrke som led hund på hjortevilt og store rovdyr. Ved siden av norsk elghund sort, er akita inu den eneste hund som er spesialisert som ledhund. Desverre er det fortsatt for få akita inuer som brukes til jakt til at det drives målrettet jakthundavvel innen rasen. For den som ønsker en familiehund, jakthund og allroundhund er denne rasen absolutt verdt å tas i betraktning. Om du trenger en jakthund, bør du se etter en hund hvor begge foreldre er brukt til jakt med godt resultat. Dette gjelder for den saks skyld også for mer anerkjente raser som irsk setter, vorsteher, norsk elghund grå og finsk spets, som også er populære selskaps og utstillingshunder. Det er derfor klokt ta kontakt med rasehundklubbens avlsråd og valpeformidling. Adressen finner du i "Hundsport" Bildetekst
1. Akita Inuen viser ingen redsel for de store rovdyra og blir ivrig når den kommer over bjørnevitring, som i disse stokkene hvor bamsen har lett etter insekter og fått fiber tilskudd i kosten.
2. Akita Inu både markerer og apporterer ender og kan læres til å mestre mange typer jaktsituasjoner.
3. Den store, tunge og nesten kvadratiske hunden med god pels og kraftig underull er som skreddersydd for Nordisk klima. I tillegg til jakthund er den en ypperlig kamerat til turer både sommer og vinter. En hund på 40 kilo kan bære over 20 kilo og trekke over 80 kilo.
4. Denne elgen med årskalv var slått bare noen timer før Akitaen markerte at den hadde noe i nesen. Etter en lengre ansmygning kom vi fram til dyrene. Bjørnen hørte oss komme og var ikke å se.
5. Noen uker senere var det ikke store bitene igjen. Kalven var flådd like fint som om det skulle vært gjort av en erfaren tobent jeger.
6. Ferske bjørnespor. I motsetning til de fleste av våre nordiske spisshunder, er det få Akitaer som viser redsel når de kommer i kontakt med bjørn.
7. Laika og Akita har samme opphav, men den sistnevnte har mistet sine jaktlige tradisjoner og er avlet fram til en massiv, uredd og dominant hund. Likevel er det fortsatt mye jakt i rasen.
8. Akitaen kan i likhet med Laikaen preges til å bli en brukelig allroundhund. Her i stålos på vikaresel. Desverre er det enda ikke blitt målrettet avl på jaktegenskaper i rasen, til tross for at det er omlag 700 hunder i Norge og Sverige.
9. I likhet med andre spetser knytter Akitaen seg sterkt til familien og blir ofte en enmannshund. Den er ofte en grei familiehund og er mer formbar enn de fleste andre spisshunder. I tillegg er den som skapt for friluftsliv i vårt kalde klima. |
Bok anmeldelse
Google Books |
