Arkiv artikkel fra den 05-03--1993 30 bjørner!I Finland er det bjørnejakt både vår og høst. Det er primært dyr som kommer fra Russland som skytes om våren. Vår medarbeier har vært på besøk hos grensejegeren Aimo. Hans merittliste omfatter 30 bjørner og langt de fleste er skutt med 243 Win! Store øyeblikk
Høydepunktet i en jegers karriere er kanskje å legge ned en bjørn. Mange reiser til Alaska eller Canada, men det finnes like store bjørner langt nærmere. For noen år siden ble det skutt en brunbjørn på omlag 450 kilo i Karelen i Russland.
Nordens tetteste bjørnestamme er trolig i grensetraktene helt sørøst i Finland. Den Finske bjørnestammen anslås til å være på omlag 400 dyr. I den Russiske delen av Karelen antas det å være en stamme på 2500-3000 bjørner! Av disse utvandrer årlig mellom 100 og 200 til Finland i følge den finske grensevakta. De fleste innvandrerne er unge hanner. Det er også vanlig med grensekryssende bjørner lengre nordover. Stille og anonym
I Nord-Finland bor en stille, anonym og rolig middelaldrende mann. For ham er bjørnejakt en viktig del av livet, og han er heller ikke fremmed for å skyte bjørn. Den forsiktig finnen er imidlertid svært lite interessert i å bli lagt merke til med alt hva det fører med seg i et lite bygdesamfunn.
Jeg nøyer meg derfor med å kalle ham Aimo og gjengir noen av hans historier og fotografier fra over 35-40 år med bjørnejakt:
- Jeg er født og oppvokst nord i Finland. Faren min holdt på med jakt men han skjøt aldri bjørn. De to første bjørnene skjøt jeg som 15 åring. Den ene av dem tok jeg med fuglerifla, en 22 Hornet. Etterhvert er det blitt 30 bjørner. Den største veide 225 kilo ferdig slaktet og stykket, altså uten skinn og innvoller. Ferskt målte skinnet 276 cm.
Våren 1989 skjøt jeg en også en stor bjørn. Den veide 190 kilo uten innvoller og var mellom 15 og 16 år gammel. Bjørnen kom fra Russland og fulgte et rein spor. Fikk høre reinen raute og forsto umiddelbart at den var skremt av bjørn.
Sporet den på ski gikk over 8 kilometer. Ettersom det ikke er tillatt å bruke løshund under vårjakt hadde jeg begge hundene i bånd festet i beltet. Bikkjene fikk overvær på bamsen og vi oppdaget den på 70 meters avstand. Hundene ble ivrige og dro i koplet. Den ene holdt jeg da i hånda mens den andre var fast i beltet. Jeg så at bjørnen markerte skuddet tydelig og derfor skjøt jeg ikke mer når jeg så den bare gikk videre. Jeg ventet en stund før jeg begynte å spore og fant bjørnen død i snøen etter 600 meter. Jakter med laika
I dag jakter jeg med en vestsibirsk og en østsibirsk laika. Den østsibirske er fem år gammel. Det er skutt fem bjørner for den. Den første bjørnen fikk han da han bare var 4 mnd gammel. Den vest sibirske er nå pensjonert og har fått rive ragg av 12 bjørner. Lettskutt
Bjørn er lettskutt om du bare plasserer kula nøyaktig i nakken eller i hodet. Med gode hunder er det mulig å komme så nære at man med stor grad av sikkerhet kan plassere kula nøyaktig. Den glisne og storvokste skogen på Taigaen gir gode skuddfelt, men når man jakter bjørn skal man være forsiktig og ikke løsne skudd før du er helt sikker på at et skudd en nok.
Med den vestsibriske laikaen og en karelsk bjørnehund skjøt jeg i begynnelsen av juni 1987 en bamse på 170 kilo uten innvoller. Det var laikaens femte bjørn. Bjørnen hadde hatt dagleie i Russland og jeg fant sporet der den hadde krysset grensesonen. Jeg sporet på den og fant åtte rein som den bare hadde spist hjerte og lever på. Mitt inntrykk er at mange av bjørnene som kommer fra Russland slår rein, mens de finske til stor del lar reinen være i fred. Som regel slår de reinen, spiser hjerte og lever og graver deretter ned dyret for senere å komme tilbake og spise mer. Nakkeskudd
I løpet av de ti kilometrene jeg sporet på bjørnen hadde den bare spist hjerte og lever for å la resten ligge. Av den siste reinen hadde den ikke spist stort, så jeg forsto at den nå var mett og snart kom til å legge seg. Hundene fikk overvær på den sovende bjørnen. Jeg skjøt et nakkeskudd med en åtte grams byspisskule i kaliber 243 Win. Bjørnen gikk rett ned. 243 Win er en vanlig bjørnepatron i Finland som gir god knall og fall effekt. Av 30 bjørner har jeg skutt en med 22 Hornet, en med 30.06 og resten med 243 Win med åtte grams kule. Bjørnen slo hunden
Jeg jaktet med den Karelske bjørnehunden til den ble 14 år gammel. Både den og den vest sibirske laikaen er blitt tøffere mot bjørn jo eldre de er blitt. Den siste bjørnen for den karelske bjørnehunden skjøt jeg også i 87. Den veide omlag 170 kilo. Hver gang bjørnen snudde ryggen til hunden og prøvde å komme unna, ble den bitt i baken. Bittene var så kraftige at skinnet ble skadd
Resultatet av denne heftige oppvartningen ble at bjørnen satte seg på baken for å værne om sine edlere deler mot de uredde hundene. Bjørnen slo etter hundene med framlabbene, men de bare danset unna. En gang fikk den imidlertid inn et skikkelig risp på kareleren. Slaget traff rett under øyet og kuttet var så langt og dypt at jeg måtte til veterinæren å få sydd samme ansiktet på hunden. Resultatet av denne nærkontakten var imidlertid bare at han ble enda mer hissig på bjørn. Da den vestsibirske laikaen kom opp i en alder på 10-11 år fikk også han nok selvtillit til å tørre å hogge bjørnen i baken. En uvurderlig egenskap hos en bjørnehund.
På omtrent 100 meters hold fikk jeg inn et skudd med 243 Win og bjørnen gikk rett ned. 243 Win er en patron jeg liker. Den har meget flat kulebane, lite rekyl og god presisjon. Under forutsetning av at skuddet plasseres eksakt, i hodet eller nakken, blir det som regel knall og fall.
Bare to ganger er jeg blitt angrepet av bjørn. Den ene gangen satt ikke skuddet godt nok, slik at bjørnen kviknet til igjen da jeg gikk bort til den. Våpnet var skuddklart, så jeg skjøt samtidig med at den slo etter meg. Heldigvis var det bare jeg som traff.
Ved en annen anledning ble jeg angrepet av en halvannet år gammel bamse. Den ødela jakken min og kledde nesten av meg, men det gikk eller bra bortsett fra slag og kloremerker på håndleddene. En bamse på 45 år
I 1976 skjøt jeg en bjørn helt inntil grensesonen mot Russland i stålos for Kareleren. Bjørnen veide ikke så mye, men tannsnittet som den ble aldersbestemt etter viste at den var mer enn 45 år gammel! Bjørnen sto oppreist og speidet rundt seg da jeg skjøt den bakfra i nakken med min 243 Win.
Høstjakt er vanskelig, selv med gode hunder. Jeg har bare skutt seks eller syv bjørner på høstjakt. Jakt på skare om våren er mest effektivt. Da er bjørnen forholdsvis stasjonær inntil det blir framkommelig for den. Dersom det er mye snø i mai reduseres framkommeligheten mer for hundene enn for bjørnen. Nærkontakt mellom bjørn og hund kan under slike forhold lett gå i bjørnens favør.
Tidligere var det vanlig å bruke fotsaks i Finland. Heldigvis er den metoden forbudt i dag. Jeg prøvde meg med fotsaks i begynnelsen på -60 tallet. Det var en svært ubehagelig opplevelse. Da jeg kom ut skogen sto bjørnen der og skrek som et lite barn i fortvilelse, angst og redsel. Slo rein
Under en jakt i 1977 lånte jeg en østsibirsk laika fra en kennel nord i Finland. Vi fant spor etter en bjørn som var kommet fra Russland. I løpet av 7 kilometer med sporing fant jeg seks kalver og åtte voksne rein som bjørnen hadde slått. Av kalvene hadde bjørnen spist det meste, men av de voksne dyrene hadde den bare tatt ut hjerte og lever. Jeg antok dermed at den var mett og snart kom til å legge seg for å sove.
Jeg fortsatte svært sakte, stille og forsiktig og felte bjørnen på omlag 50 meters hold. Den veide knapt 150 kilo uten innvoller.
Når bjørnen var skutt slapp jeg laikaen på den, men hunden turde ikke gå fram å ragge. Da returnerte jeg bare hunden. Den ble aldri noen brukbar bjørnehund og kennel eieren avlivet den senere. Bredde og vekt
Jeg pleier å måle bredden på bjørnens framlabber under jakten og mener at jeg har funnet et sammenheng mellom denne bredden og dyrets vekt. Jeg måler sporet på relativt tørt underlag og utfra det har jeg laget meg en tabell.
Er avtrykket 11 cm brett er bamsens totalvekt 70 kilo, er avtrykket 12 cm bredt veier bjørnen 100 kilo, 13 cm betyr 120 kilo. Et 14 cm bredt avtrykk betyr at bjørnen veier omlag 150 kilo.
Jeg jakter utelukkende bjørn med hundene, men de får også bli med på fisketurer og bær plukking. Både kjøtt og skinn pleier jeg å selge. I Finland er prisen på omlag 120 Fmrk pr kilo
Har best erfaring med karelske bjørnehunder, men det er vanskelig å tak i hunder med brukbar jaktlig avstamning. Derfor har jeg i de senere årene jaktet med laika. Det er liten forskjell mellom østsibirsk og vestsibirsk laika. Jeg har inntrykk av at den østsibirske er litt mer selvstendig, og det ser jeg som en fordel. Preges tidlig
En unghund bør preges på bjørn så tidlig som mulig. Valpen skal ikke vise redsel for lukten av eksempelvis et bjørneskinn eller bjørnehode. Valpen må også få komme ut i skogen og få bjørnevitring så tidlig som mulig.
Sent en oktober kveld holdt jeg på å legge meg i ei skogskoie, da bikkjene satte i gang en voldsom konsert utenfor. Jeg slapp dem og det varte ikke lenge før det ble full stålos 2-300 meter bortenfor koia. Ut fra intensitet og iveren i losen kunne det ikke være annet enn bjørn.
Å skyte i den beksvarte høstnatten skulle vise seg å bli svært krevende. Av og til jaget hundene bjørnen, men plutselig ble rollene byttet om. Slik raste trioen omkring i mørket. Da kom det et skjærende skrik fra den østsibirske laikaen, fulgt av en arg brumming fra bjørnen. Jeg forsto det slik at bjørnen hadde fått tak i laikaen. Brummingen varte i ti minutter. Jeg fikk bjørnen i silhuett mot himmelen to ganger og løsnet brystkudd mot bamsen i bevegelse i håp om å redde hunden.
Etter en stund ble det stille, og den vestsibirske laikaen kom tilbake. Jeg antok at bjørnen var i ferd med å spise opp hunden, men etter en stund forsvant bjørnen og det ble helst stille i den bekmørke skogen. Jeg satte kursen tilbake til hytta for å hente en lykt, men før jeg rakk dit kom den østsibirske laikaen meg i møte. Den hadde en flenge i bogen og i halsen, men var ellers uskadd. Om det var bjørn eller skarpe greiner som hadde skadet den vet jeg ikke. Over grensen
Så snart det ble lyst begynte jeg å spore. Det var tydelig at en var skadd. Uheldigvis gikk bjørnen til Russland, slik at jeg måtte nøye meg med å melde fra til nærmeste grensestasjon.
Året etter kom jeg igjen i kontakt med denne bjørnen og felte den. Jeg er sikker på at det er den fordi jeg fant igjen kulen min fra forrige høst. Den hadde gått inn litt for langt bak og ikke forårsaket vitale skader i bamsen. I tillegg hadde den også tre ni millimeter kuler fra Russiske maskinpistoler. Denne bamsen manglet tydeligvis respekt for både hunder folk og grenser. Uten innvoller veide den 190 kilo.
Bildetekst
1. Bjørnehunden må preges på bjørn tidlig. En valp som viser redsel for et bjørneskinn eller bjørnehode er for myk til å bli anvendelig, mener Aimo.
2. Aimo skyter omlag 70% av bjørnene under vår jakta. Beste tiden er mens det enda er skare, men jakta kan også være effektiv etter at snøen er gått.
3. En vest sibirsk laika og en svart østsibirsk laika er Aimos følgesvenner under lange krevende bjørnejakter.
4. Under vårjakt på bjørn blir det mange mil på ski langs tregrensen i grensesonen mellom Finland og Russland
5. Så snart bjørnen er skutt må myndigheten kontaktes. Det tas prøver og det kontrolleres at bjørnen er skutt i følge bestemmelsene. Her er det en finsk grensevaktsoffiser i aksjon. Bjørnen ble skutt i -89 og veide 190 kilo uten innvoller. Den var 15-16 år gammel
6. Så snart bjørnen er skutt må myndigheten kontaktes. Det tas prøver og det kontrolleres at bjørnen er skutt i følge bestemmelsene. Her er det en finsk grensevaktsoffiser i aksjon. Bjørnen ble skutt i -89 og veide 190 kilo uten innvoller. Den var 15-16 år gammel
7. Den kvite østsibirske laikaen turte ikke nærme seg bjørnen og ragge den. Bildet er tatt i 1977. I løpet av de 7 kilometrene som Aimo sporet hadde den drept 7 rein.
8. Aimo foretrekker vanligvis å jakte alene. Man ferdes stillere i skogen da, men han har ved flere anledninger hatt med sine kone for å få noen bra bilder. Imidlertid blir hun ofte grepet av stundens alvor, slik at det ikke blir så mye fotografering før bamsen er død.
9. Den kvite østsibirske laikaen turte ikke nærme seg bjørnen og ragge den. Bildet er tatt i 1977. I løpet av de 7 kilometrene som Aimo sporet hadde den drept 7 rein.
10. Denne bjørnen sto på to og speidet omkring seg mens hundene hadde full los rundt bena på den. Aimo la den ned med en 243 Win i nakken. Bjørnen var minst 45 år gammel!
11. I 1987 skjøt Aimo den 11. og siste bjørnen for sin karelske bjørnehund. Den veide 170 kilo.
12. Aimo mener å ha funnet en sammenheng mellom bjørnens vekt og bredde på framlabbene. Dette bildet er fra en vellykket vårjakt i 1977.
13. I 1987 skjøt Aimo den 11. og siste bjørnen for sin karelske bjørnehund. Den veide 170 kilo.
| 
